Heidi
Tørk aldri tårer uten hansker
3. Døden
av Jonas Gardell (forfatter) og John Erik Frydenlund (oversetter).
Vigmostad & Bjørke 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Heidis eksemplar av Tørk aldri tårer uten hansker - 3. Døden
Lesetilstand
Ønsker meg denne.Hylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er fortellingen om mine venner. Om Paul og Bengt, Seppo og Lars-Åke. Om Rasmus og Benjamin. De som søkte friheten og kjærligheten i en tid ikke så langt fra vår. Dette er fortellingen om en sykdom som tok mine venners liv mens de ennå var veldig unge. En fortelling om lidelse og om skam og om svik, men også en fortelling om kjærlighet som trosser alt. For du vet hvordan det er: Man får ikke leve livet på nytt. Det er det som er selve poenget. Det som fortelles i denne historien, har skjedd. Alt er sant. Jeg var en av dem som overlevde. Jeg vil bare bryte tausheten. Jeg har gjort det nå. Oversatt av John Erik Frydenlund. Om forfatteren: Jonas Gardell (født 1963) er forfatter, komiker, dramatiker og æresdoktor i teologi. Han vokste opp i Enebyberg nord for Stockholm i en familie som tilhørte baptistkirken. Hans tro er et tema som ofte går igjen i bøkene hans, og han oppgir Bibelen som sin største inspirasjonskilde. Jonas Gardell debuterte i 1985 med romanen Passionsspelet og har siden skrevet femten bøker, hvorav av flere er oversatt til norsk. En komikers oppvekst var den første som kom ut på norsk, i 1994. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet i 2007, og i begrunnelsen for utnevnelsen heter det blant annet: «I hele hans forfatterskap er det et fokus på marginaliserte mennesker, mennesker som står utenfor, og det er gjennomsyret av forsvar for menneskelig verdighet og menneskerettigheter. Få mennesker kan som ham samle folk på tvers av generasjonene og kombinere humor og alvor med en slik treffsikkerhet, noe som gjør ham til en viktig samfunnskommentator og kritiker.» Sagt om Tørk aldri tårer uten hansker: «Min følelse, allerede nå, er at Gardell skriver moderne svensk litteraturhistorie.» Jens Liljestrand, Dagens Nyheter «Fortellingen holder høy temperatur og bæres av et dypt og alvorlig engasjement. Den er skrevet med kjærlighet, også til hovedpersonenes bakgrunn. Og den er morsom, glitrende i skildringene. (…) Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen.» Terningkast 6. Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen «‘Jeg gleder meg til fortsettelsen’, skrev jeg i anmeldelsen av første bind. Jeg er ikke blitt skuffet. (...) en besettende fortelling.» Terningkast 5. Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen « …stor varme, et oppriktig ønske om å nyansere og uten tvil et hav av egne erfaringer. Selv når de mest ukuelige motstandere av homofili blir skildret, viser forfatteren raushet og innsikt i det plagede menneskesinnet. (…) Slik blir dette halvdokumentaristiske prosjektet ekte skjønnlitteratur, en rørende og tankevekkende skjebnefortelling.» Terningkast 5. May Grethe Lerum, VG «Ved hjelp av gode skildringer får han frem den ensomme kampen mot sykdommen, men også mot familiens og samfunnets manglende forståelse for deres seksuelle identitet.» Silje Stavrum Norevik, Bergens Tidende
Bokdetaljer
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788241909702
EAN 9788241909702
Serie Tørk aldri tårer uten hansker (3)
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 290
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
37 19 5 0 0 0Bokomtaler
Siste bok i triologien om AIDS-epidemien
Jeg har tidligere omtalt både den første og den andre boka i Jonas Gardells triologi; "Tørk aldri tårer uten hansker - 1. Kjærligheten" og "Tørk aldri tårer uten hansker - 2. Sykdommen". Dersom du ikke har lest noen av bøkene, men har lyst til å lese trilogien, bør du ikke lese videre. Jeg kan nemlig komme til å ødelegge noe av lesegleden for deg ved å røpe en del av handlingen.
Handlingen i alle de tre bøkene springer en hel del frem og tilbake i tid. I sentrum står Rasmus, Benjamin, Paul, Reine, Seppo, Lars-Åke, Gunnar og etter hvert også Bengt - alle homofile menn som etter hvert smittes av det fryktede HIV-viruset. Alle med hver sin fortid - noen fra bygda og andre fra større tettsteder. De har alle reist inn til Stockholm, fordi det på 1970- og 1980-tallet knapt var mulig å leve ut homofilien noe annet sted. I en tid hvor homofili så smått begynte å bli akseptert, ble lengselen etter kjærlighet en nokså nedrig affære for mange homofile menn. Nettopp av den grunn kunne HIV-viruset spre seg til så mange - inntil man forsto faren og kunne ta sine forholdsregler ...
Innledningsvis i denne tredje boka møter vi Bengt, som drømmer om å bli skuespiller og som også får filmroller etter hvert. Også han får AIDS, makter det ikke og henger seg i en skjøteledning fra takkroken i leiligheten han etter hvert skaffet seg. Men først blir han en del av homsekollektivet rundt Paul. Homsemiljøet er raust, og man tar vare på sine - på flere enn en måte.
"I en by der de fleste fortsetter å leve sine liv som om ingenting har hendt, begynner unge menn å sykne hen og bli avmagret, svekkes og dø.
Det er homoseksuelle menn som dør.
Muligens biseksuelle.
Ikke heteroseksuelle.
Dette er homosexsykdommen. Naturen korrigerer det som har sporet av. Kvinner blir rett og slett ikke rammet, sies det." (side 52)
Mens vi følger guttenes liv utover i boka, der den ene etter den andre faller fra og dør av den fryktede sykdommen, trekker Jonas Gardell paralleller til nazistenes behandling av de homofile. Til forskjell fra de andre gruppene som ble internert og drept i konsentrasjonsleirene, var de homofile den eneste gruppen som ikke fikk noen oppreisning etter krigens slutt. De allierte mente nemlig at de var rettmessig dømt etter gjeldende lover. (side 152)
Dessuten redegjør Gardell for rangforskjellen mellom de "uskyldige" HIV-smittede (heterofile, folk som har fått blodoverføringer i forbindelse med sykdom osv.), de som på ingen måte er uskyldige men kan skylde seg selv (de homofile) og de aller nedrigste, nemlig de narkomane. Den behandlingen de får i helsevesenet preges av dette. Men når de dør har de alle det til felles at de behandles som søppel, på grunn av en antatt smittsomhet (som man senere vet ikke fantes, med mindre man altså kom i kontakt med blod og andre kroppsvæsker). De håndteres ikke bare som søppel, men som spesialavfall ...
Fordi det i samfunnet ble diskutert om HIV-smittede burde merkes, slik at alle kunne se hvem de var, sluttet en del homofile å ta HIV-tester. Det spilte jo likevel ingen rolle om de var smittet eller ikke, for behandling som et verdig menneske kunne uansett ikke forventes.
"Paul elsker å holde hoff og arrangere fester selv, men til ham kommer en salig blanding av skruller, fra høyre som fra venstre. Dessuten sleper han hele tiden nye menn med seg hjem. Han pleier å si at de knapt rekker å gå av toget fra de "høla" de kommer fra, før han er på plass og plukker dem opp.
Han er alles mamma, behandler alle med samme varme respektløshet, kaller alle "kjerring" og er på alle måter en av dem som overdriver og sjokkerer med sin homoseksualitet." (side 199)
En av scenene i boka som gjorde sterkest inntrykk på meg, var den der Rasmus er døende og foreldrene hans er på besøk. Rasmus´sykdom har gått som en rød tråd gjennom alle de tre bøkene, men det er altså først i den tredje boka han dør. Foreldrene er rørende omtenksom overfor Benjamin - helt til Rasmus er død. Da våkner det et sinne i dem - et sinne som får dem til å forlange at Benjamin ikke skal vise seg i Rasmus sin begravelse. Disse to som elsket hverandre så høyt, og som hadde tenkt at de også skulle forenes i døden under samme gravstein - og så får ikke Benjamin følge Rasmus til graven ... Fordi foreldrene ikke ønsker at det skal komme ut at Rasmus er/var homofil ... Som om ikke hele bygda forlengst hadde forstått hvordan det var fatt uansett; det er bare foreldrene som ikke vet - som ikke vil vite - at alle vet ...
Det har vært både spennende og krevende å lese de tre bøkene som inngår i triologien "Tørk aldri tårer uten hansker". Skjebnene jeg har fått innblikk i, og som like godt kunne ha vært basert på høyst virkelige mennesker, har berørt meg på et dypt, dypt plan. Det handler om retten til et verdig liv, retten til å leve et liv i sannhet, retten til kjærlighet, retten til aksept og respekt. Selv om vi i dag har kommet riktig mye lenger i de gjengse holdningene overfor homofile i samfunnet vårt, har vi fremdeles mye igjen - særlig på mindre steder og innenfor religiøse samfunn.
Jeg fulgte selvsagt TV-serien da denne gikk på NRK før nyttår 2013, og denne serien (både i bokform og på film) burde virkelig vært pensum i ungdomsskolen! Noe av det jeg har likt best med serien er at forfatteren ikke har lagt to fingre mellom. Han er likefrem og direkte og jeg tror virkelig ikke han har pyntet på noe. Tvert i mot, faktisk. Den promiskuiteten som var nokså utbredt i homsemiljøene på 1970- og 1980-tallet, og som kanskje kan virke både sjokkerende og støtende på noen, var en del av prosessen mot et åpnere og mer aksepterende samfunn. Når man ikke kan leve ut sin legning i full offentlighet, gir det seg slike utslag. I Norge var homofili straffbart helt til 1973. Det var riktignok en såkalt sovende bestemmelse, men den avspeilte likevel hvordan samfunnet i all hovedsak så på homofile.
Til slutt ble det heldigvis akseptert at homofile levde sammen som ektefolk, helt på linje med heterofile par. Jeg husker selv da partnerskapsloven var på høring på begynnelsen av 1990-tallet, og jeg fikk i oppdrag å skrive en høringsuttalelse. En høringsuttalelse som for øvrig ble forkastet og erstattet med en annen, hvor premissene i loven ikke fullt ut ble akseptert. For meg var det utenkelig å skrive under på denne, fordi innholdet stred mot mitt syn på saken.
Ingen har skrevet om AIDS-epidemien slik Jonas Gardell har gjort det i trilogien "Tørk aldri tårer uten hansker". Selv om handlingen i denne tredje boka er mer springende enn i de to foregående, opplevde jeg denne siste som best skrevet av de alle tre. Det er en viktig historie fortalt av en mann med førstehånds kjennskap til det han skriver om.
"Dette er fortellingen om en sykdom som tok mine venners liv mens de ennå var veldig unge. En fortelling om lidelse og om skam og om svik, men også en fortelling om kjærlighet som trosser alt.
For du vet hvordan det er: Man får ikke leve livet på nytt. Det er det som er selve greia." (fra bokas smussomslag)
Grethet87 om Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell:
15:17, 27. september 2014 Kommentarer: 2
Virkelig en utrolig bra trilogi! Har hørt alle tre bøkene på svensk der forfatteren selv leser. Det er så sterkt skrevet. Veldig vanskelig å ta inn at det var sånn det var for bare 30 år siden!
Føler at jeg kjenner denne vennegjengen nå, og de vil nok være med meg i tankene i lang tid!
Anbefales på det sterkeste!
Jonas Gardell läser själv sin bok för mig. Så här skriver han på baksidan av fodralet:
"Det här är berättelsen om en sjukdom som tog mina vänners liv medan de ännu var helt unga.En berättelse om lidande, förnedring och om svek, men också en berättelse om kärlek som trotsar allt.
Det som berättas i den här historien har hänt.
Allt är sant.
Jag var en av dem som överlevde.
Jag ville bryta tystnaden.
Jag har gjort det nu."
Jag gråter och skrattar till den här underbara boken men det var snudd på att jag gav den en femma. För mig hoppar den lite för mycket i tiden så att redan döda personer helt plötsligt pratar igen eftersom berättelsen så ofta gör tidsmässiga krumsprång och ibland är de så gott som omärkliga. I alla fall för mig som studsar till lite när Rasmus röst dyker upp igen. Han som var död redan...
Beslutar mig dock för att ge denna så viktiga bok en fullpoängare och fullkomligt älskar Pauls begravning.
Tack Jonas för att du skrev denna ack så viktiga trilogi och tack för att du även läste in den. Dina böcker blir bäst på det sättet är min alldeles egna och oomkullrunkeliga uppfattning.
Uten tvil noe av det beste jeg noensinne har lest.
Siste del av fortellingen om vennegjengen med Benjamin, Rasmus og Paul i spissen. Den er sår og nær, men likevel, midt i tragedien klarer Paul å få meg til å smile. Jeg har lært så mye om samfunnet, sykdommen og det forferdelige som hendte på 80-tallet. Takk for opplysning, humor og varme. En utrolig god trilogi, som får min varmeste anbefaling.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Caroline siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell
19:02, 18. mai 2014 2 har det som favoritt.
Man får inte leva om sitt liv. Det är det som är själva grejen!
Caroline siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 253)
18:52, 18. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
" Ibland handlar det inte om att leve. Det handlar om att överleva. Detta ögonblick og nästa. Att komma igjenom, att fortsätta andas, ett andetag i taget. Det blir inte bra, men det kan bli bättre"
Caroline siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 254)
19:00, 18. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
Och eftersom sorgen är ett tidvatten finns det stunder da sorgen kommer upp til ytan och sköljer över en med förvanansvärd styrka, trots att man tycker att så mycket tid förflutit, att åren har kommit och gått. Men eftersom sorgen är ett tidvatten är det också så att den i stunder drar sig undan, och man upptäcker att man faktisk befinner sig på torra land och kanskje borda passa på att sträcka på benen och ta sig en promenad. För livet fortsätter även om det är något helt annat än forut.
Ingeborg siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 28)
20:32, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
I den stjerneklare natta uten stjerner er det menneskene ingen vil ha, som ferdes. De er ofte ikke særlig tiltalende og alltid ensomme. I ly av mørket later de som om de er på vei et annet sted.
Ingeborg siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 255)
20:50, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Tiden er lånt. Brukt opp. Egentlig har den allerede tatt slutt. Dette er overtid.
Linn siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 215)
21:39, 16. juni 2014 2 har det som favoritt.
...og han har en kjæreste som holder ham i hånden, og som aldri noensinne vil slippe den. Og nei. Han angrer ikke.
Ingeborg siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 40)
20:33, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
De vakreste får elske mest.
Ingeborg siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 117)
20:38, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.
Ingeborg siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 162)
20:40, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Homsen er hermed akseptert, tolerert, får statsstøtte, han kan til og med så smått bli folkekjær.
Betingelsen er at han slutter med homseriet sitt.
Ingeborg siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 247)
20:48, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
"Dere, jeg må nesten fortelle. Her om dagen fikk jeg et selvmordsbrev!"
Ingen hever så mye som et øyenbryn. Seppo slurper på en sjøkreps.
"Jaså. Frille igjen," sier Seppo uten å slutte å spise.
Paul skjærer en irritert grimase.
"Ja, du kjenner jo Frille! Lars-Åke, du kjenner også Frille, gjør du ikke det?"
Lars-Åke rister på hodet.
"Ikke? Nei vel, samma faen. I hvert fall, han har sendt selvmordsbrev sånn cirka hundre ganger før, men har han gjort noe med det? Å, nei da!"
Paul strekker seg etter sennepen.
"Det er jo som å sende ut masse invitasjoner og så avlyse festen. Han begynner å bli slitsom. Jeg ble nødt til å svare ham. Vil dere høre hva jeg skrev?"
Paul spretter av gårde og henter korrespondansen, men uten å vente på svar.
"Hør her," sier han fornøyd da han har satt seg igjen. "Dette skrev jeg: Frille, elskling! Det dør mennesker hele tiden. Hver dag. Overalt. Hva er det som får deg til å tro at du er så satans spesiell? Skjerp deg!"
Han tar av seg lesebrillene.
"Nå, hva synes dere?"
"Visste ikke at du hadde fått deg briller?"
Seppo er som vanlig den eneste som vet hvordan han skal svare Paul.
Paul lyser opp.
"Ja, er de ikke stilige! Det er denne jævla aidsen, en ser jo snart ingenting. I hvert fall skrev han tilbake og ba om unnskyldning og sa at han skulle skjerpe seg".
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Dette er en liste med bøker basert på virkeligheten/sanne historier, bøker som har gjort inntrykk. Historier som har fått meg til å le, og gråte.
Listen er over bøker jeg har lest.
Jeg kommer stadig på nye bøker og har derfor konkludert med at jeg aldri blir ferdig. Jeg har skrevet noen kommentarer men er langt fra ferdig.
Listen oppdateres.
Jeg setter utrolig stor pris på boktips, selvom jeg skulle ha lest de før.
Kom gjerne med innspill
Målet er 65 bøker.
Rett og slett de beste bøkene jeg har lest i år!
Har endelig fått smaken på å lese (ut) bøker igjen etter mange år der det har vært veldig trått... Har nå permisjon, så har også tid til å lese litt. Her kommer en liste over det jeg har lest så langt siden jeg begynte å lese i slutten av juli.
bøker jeg har lest
Oppdateres fortløpende
Lest totalt 8082 sider 2015
Bøkene jeg leste i 2015
Andre utgaver
-
1.
