2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kim vokser opp som Jehovas Vitne i en norsk vestlandsbygd og gutten holdes i ualminnelig strenge tøyler. Menigheten ser seg selv som en liten øy av frelse som skal reddes på dommens dag, mens resten av verden går under. Da Kim er fem år utstøtes hans far av menigheten og flytter til København. Han blir stående som et symbol på frihet og vidsyn og en vei vekk fra den store straffende Gud. Som 17-åring bestemmer Kim seg for at han har fått nok, og han rømmer ned til faren i København.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788202274771
EAN 9788202274771
Genre Biografisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 308
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Kalak", Kim Leine
Petidin er sterke greier. Det har jeg selv fått mot svært sterke smerter ved et par anledninger. Kim begynner boka med en troverdig beskrivelse av hvordan denne medisinen virker. Kim vet. Kim er sykepleier, og sykepleiere vet slikt. Kim har også brukt denne medisinen. Ikke som medisin, og da kalles det ikke bruk - men misbruk.
Forfatteren er egentlig norsk, eller norsk/dansk, skriver på dansk, men oversetter selv sine bøker til norsk,. Selv om boka er oversatt til tolv språk, var det en dansk versjon jeg fikk tak i. Det er jeg faktisk glad for - følte meg veldig nærme historia på den måten.
Boka er en endringsroman, det skal være en blanding av virkelighet og fiksjon. Hva som er virkelig og fiksjon er det vanskelig å vite - kanskje også for forfatteren selv, som skriver sterkt og hardt om et levd liv. Om et hardt levd liv, i frykt, rus og sus - da kan nok også fiksjon oppleves som virkelighet. Den er så åpen og hard at den i perioder er vond å lese.
Kim vokste opp i et beskytta bur i Jehova vitens ånd. I et bur fylt av Jehova og frykten for verdens undergang, men samtidig beskytta mot både gleder og trusler i vår egen samtid. Når han bryter seg ut, forlater det buret, er han ikke klar nok og skikka nok til å takle både de fristelsene og de reelle farene som er i det virkelige livet. Boka handler om dette. Søken etter livet, i frykt, med nyskjerrighet og pågangsmot. Det går dårlig, han misbruker og blir misbrukt, men både får og tar nye sjangser.
Vi følger Kim på sin reise gjennom livet fra Norge, via flere opphold i Danmark og på Grønland. Han beskriver liv og død, gjøren og laden, utrolig godt. Særlig grundig om liv, sex og litt død på Grønland, hvor han får jobb på helsestasjoner rundt på de småe stedene - med de gledene og særdeles vanskelige utfordringene det gir. Her blir han veldig godt inkludert blant grønlenderene, men flytter grenser og svever litt ut også, og jeg begynner å lure på om de damehistoriene noen av mine fiskervenner fra ungdommen fortalte om sine forlystelser med grønlandske damer var sanne.
Takk til Olaug som som introduserte meg for denne flotte prisbelønte forfatteren, som skriv så godt om noe han vil formidle. Dette er ei LEVD bok, som er formidlet av en som både VIL og KAN formidle - da slår det ekstra sterkt - og virker for ham mye bedre en petidin for å få kontroll på/forsøke å bli kvitt det vonde.
Har tidligere lest den flotte "Profetene i Evighetsfjoren", som han fikk Nordisk råds for, og skal lese flere av ham. Men først blir det Carl Frode Tillers "Innsirkling 3", så Trude Teiges "Jenta som sluttet å snakke" etterpå.
Trur eg.
Engasjerende og fascinerende. Det er lenge siden jeg har lest noe fra Grønland. Partier er meget gode, andre litt preget av gjentakelse.
Anbefales!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Oslo ligner et maleri af Munch. Men skriget er inden i mig".
Brevet er et speil han holder opp for meg. Se, sier han, slik var jeg, slik er du. Vi er like. Men er det en ting jeg ikke holder ut, så er det tanken på å ligne faren min.
Mange ganger hver dag tar jeg meg selv i det. Når jeg kremter, tygger, hoster, går, den stillingen jeg ubevisst inntar når jeg leser, måten jeg reiser meg fra en stol på, med et lavt stønn. Min fars talemåter er ekkoer i min munn. Mine ben er min fars ben, mine fingre umiskjennelig hans, kjeven min, nesen, magen. Over alt hvor jeg går drasser jeg på faren min. Og han er tung. Hans bevegelsesmønstre later til å være genetisk lagret i min egen motorikk. Jeg har prøvd å undertrykke det, gå med en lett hoppende gangart, drikke av et glass uten å lute meg innover det, anlegge en springende frasering når jeg snakker, full av kraftuttrykk og moderne sjarong. Det krever at man ustanselig er oppmerksom på seg selv, ser seg selv utenfra med et tredje øye, og det er uhyre anstrengende. Og glemmer jeg bare et øyeblikk å gå, drikke, prate, på disse annerledes måtene, henfaller jeg øyeblikkelig til speilingene igjen.
Det gjør meg kvalm.
Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?