Det er blitt skrevet om menn som har gjennomgått et grusomt fangenskap, eller gjennomlevd forferdelige prøvelser, eller i selvforsvar har drept et forsvarsløst medmenneske, at sporene av det aldri falmet fra ansiktet deres til den dagen de døde. Var det noe slikt spor her?

Hr. Podsnaps verden var, moralsk sett, ingen stor verden, og heller ikke geografisk sett; skjønt hans forretninger bygget på handel med andre land, betraktet han andre land, med dette ene viktige unntak, som feiltagelser, blåste av deres manerer og skikker med den autoritative observasjon: «U-engelsk!» og sim salabim, med et armvift og en blodtilstrømming til ansiktet var de feid bort. For øvrig sto verden opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Hr. Podsnaps forestilling om de skjønne kunsters vesen kunne sammenfattes slik. Litteratur: store bokstaver som med stor respekt beskrev hvordan man sto opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Maleri og skulptur: statuer og portretter som skildrer professorer som opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Musikk: en respektabel konsert (uten variasjoner) på strenge- og blåseinstrumenter, som på en sedat måte ga uttrykk for hvordan man sto opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Intet annet var tillatt disse vagabonder, kunstene, under trussel om bannlysning. Intet annet var tillatt - noen!

"Snakk til meg om kjærlighet!" sa Bella foraktelig, skjønt ansiktet og skikkelsen gjorde ordet helt berettiget. "Snakk til med om ildsprutende drager! Nei, snakk til meg om fattigdom og rikdom, så begynner vi å nærme oss virkeligheten."

«Vinne henners kjærlighet,» svarte hr. Boffin med usigelig forakt, «og eie hennes hjerte! Mjau sier katten, Kvakk-kvakk sier anda, og hunden, den sier Vov-vov-vov! Vinne hennes kjærlighet, og eie henners hjerte, jo takk! Mjau, Kvakk-kvakk og Vov-vov-vov!»

Jeg kjenner nok deres knep og kunster!

Frk. Jenny Wren