2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Blanche Wittman levde tre liv: Som ung var hun pasient hos den verdensberømte nevrologen Charcot. Senere arbeidet hun som laboratorieassistent hos Marie Curie. Til sist, døende og svært svekket av radiumet, skriver hun om sitt kjærlighetsforhold til Charcot og om Marie Curies siste, katastrofale kjærlighet.Terningkast 6. Sarpsborg ArbeiderbladTerningkast 5. VG«Per Olov Enquist (f. 1934, debut 1961) er en av Nordens betydeligste nålevende forfattere og en av ytterst få fra våre breddegrader som med en viss realisme nevnes i forbindelse med Nobelprisen.»Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad«Den [romanen] er full av gode formuleringer, og brevene fra Curie til elskeren og fra Nobelkomiteen til Curie er høydepunkter som i seg selv gjør boken verd å lese .»Ane Farsethås, Dagens Næringsliv«. til tider skinner den med et lys som ikke står tilbake for radiumets gåtefulle skjønnhet.»Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788205337176
EAN 9788205337176
Serie Gyldendal pocket
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1914 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 212
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en roman om besettende kjærlighet som risikerer alt. Hovedpersonen i boka er Blanche, som tidligere har vært pasient ved sykehuset La Salpétriere-sykehuset, hvor den verdensberømte legen Charcot drev med hypnosebehandling av hysteripasienter. Han var ikke bare legen hennes, men også hennes elsker. Etter en skandale som ender med at Blanche reiser fra sykehuset, blir hun Marie Curies assistent. De blir nære venner og fortrolige.
Livet sammen med Marie og forskningen hennes betales etter hvert med en høy pris. Strålingen fra de radioaktive stoffene Marie driver forskning på, fører til stor skader på Blanche, som amputerer den ene kroppsdelen etter den andre - og til slutt ender som en torso i en trekasse. Hun beholder imidlertid den ene armen, noe som gjør henne i stand til å skrive. Etter Pierre Curies død, vikler Marie seg inn i en håpløs kjærlighetsaffære med en gift mann, og affæren havner i medienes søkelys. Det hele ender med forferdelse.
Det tok litt tid før jeg ble revet med av historien, men da var jeg også solgt. Per Olov Enquist skriver historien på en besnærende måte, slik at det ikke var mulig å rive seg løs fra boka.
Dette er kanskje ikke Enquists beste bok, men den er absolutt leseverdig. I kjent stil dissekeres kjærligheten og spenninger som oppstår i kjølvannet av den.
tjener som bindemiddel i denne ytterst fiktive dokumentarromanen. Riktignok tar Enquist for seg personer som faktisk har levd som boktittelens Marie «Blanche» Wittman og Marie Skłovdoska Curie. Men kildematerialet har kan hende vært tynt, og forfatteren har valgt en eksperimentell form som jeg synes blir strevsom. Det gjelder særlig i begynnelsen; etterhvert blir romanen lettere tilgjengelig.
Mest interessant er historien om Blanches rolle som pasient ved Paris-institusjonen La Salpêtrière. Her blir hun brukt av en dr. Charcot som et offentlig case-studium i hysteri. Seinere blir hun assistent på et røntgenlaboratorium og skal da ha møtt og arbeidet for Marie Curie. Blanche ble da vitne til hennes kjærlighetsaffære med en gift mann. Så skandaløs at det i følge Enquist gjorde slutt på Curies vitenskapelige karriere. Ikke riktig, ifølge SNL og Wikipedia.
Dagens biografier omtales gjerne som «rekonstruerte» med sterke innslag av fiksjon. I Boken om Blanche og Marie er fiksjonen blitt det altdominerende. Enquist skriver interessant nok om sine egne forfedre at han knapt vet mer om en del av dem enn det man kan lese ut av gamle fotografier.
Hva er troens sterkeste drivkraft, om ikke lysten!
Dette er som med kjærligheten...man blir sittende fast for livet, hvor mye man enn ønsker seg friheten.
Kjærlighet kan skapes når noen deler sitt mørke med den elskede. Men skapes da også hat?
Ovenfor det som fremtiden har fastslått som historisk kjærlighet har man et tungt ansvar, hvis man er en del av den.
Jeg bare elsker loppemarkeder. Spesielt når jeg kan komme en time før stengetid på en søndag og bare fråtse i bøker til en slikk og ingenting, det vil si 6 kroner pr. bok. Kvaliteten på bøkene overrasker meg hver gang, veldig mange av de ser ikke ut til å være leste. Så får jeg bare håpe at jeg får lest de etter hvert. Nesten halvparten av de har jeg hatt på ønskelisten min.
Så lørdag og søndag har jeg vært inne i det vi kansje kan kalle en salig "bokrus." Deilig.
Loppemarked? Bøkene på denne lista sendes til loppemarked tirsdag 12/2-2013
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: