2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Gösta Berling bor sammen med andre "kavalerer" på gården Ekeby i Värmland. Den eies og drives av Majorinnen. I boken berømmes skjønnhet og livsglede. Lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorg for Jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan mennesket skal kunne være "både glade og gode". Lagerlöf ønsket å fortelle om sin værmlandske hjembygd på 1800-tallet med utgangspunkt i gamle sagn hun selv hadde hørt i sin barndom. Boken kom første gang i 1891.
Omtale fra forlaget
Gösta Berling bor sammen med andre "kavalerer" på gården Ekeby i Värmland. Den eies og drives av Majorinnen. I boken berømmes skjønnhet og livsglede. Lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorg for Jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan mennesket skal kunne være "både glade og gode". Lagerlöf ønsket å fortelle om sin værmlandske hjembygd på 1800-tallet med utgangspunkt i gamle sagn hun selv hadde hørt i sin barndom. Boken kom første gang i 1891.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1993
Format Innbundet
ISBN13 9788205215757
EAN 9788205215757
Serie Gyldendals stor-klassikere
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ei nærmast fabulerende forteljing om hendingar i Värmland i Sverige på første halvdelen av 1800-talet. Hovudpersonen Gösta Berling er ein ung prest som blir avsatt på grunn av alkoholproblem. Han blir tatt inn som «kavaler» på godset Ekeby. Kavalerane ei gruppe fargerike og stort sett eldre menn, pensjonerte offiserer og fattige adelsmenn, som vier resten av leveåra sine sitt til eit slags bohem-liv på landsbygda. Gjennom ein serie anekdote-prega historier, stort sett med ein viss kronologi, fyl ein livet til Gösta og dei andre kavalerane i eit års tid.
Der er mange kostelege historier, andre er underfundige, og atter andre er vakre og nostalgiske. Gösta har eit visst drag på damene, og mange av historiene handlar om tildragelser med lokale skjønnheiter i det øvre samfunnslaget. Ein annan fellesnevner for mange av historiene er korleis kavalerane trår til for å hjelpe seg sjølve eller andre ut av vanskelege situasjonar. Favoritten min i så måte er kanskje historia om då dei leverte jern frå Ekeby.
Selma Lagerlöf er ein meister i å skildre natur og stemningar. Det er heimtraktene sine ho skildrar, og det med ein god porsjon kjærleik. Ho er også flink til å få fram motstridande karaktertrekk hjå dei enkelte i persongalleriet sitt. Når eg likevel ikkje trillar høgare terningkast enn 4 er det mest fordi eg har litt vanskeleg for å få grep på desse kavalerane. Kanskje ikkje kavalerane i og for seg, men settinga med at dei har fått tilhald på ein herregard og attpåtil får kontroll over den i ei periode.
Eg spekulerer litt på om ramma for forteljinga er basert på legendene om Arthur og riddarane av det runde bord. Eg har ikkje lest nokon av desse legendene og veit i det heile svært lite om dei, men det skulle vært interessant om nokon med meir kunnskap om temaet kunne ha uttalt seg om dette har noko for seg, eller om det berre er sprøyt.
Eg høyrde denne som lydbok i Ordflyt, med Kari Hepsø som opplesar.
I åpningsscenen i boka står presten Gösta Berling i fare for å miste sitt presteembete pga. en livsstil med drukkenskap. Vi befinner oss på 1820-tallet i Värmland. Presten har lagt seg ned for å dø i snøen, men blir reddet av fruen på Ekeby. Hun tar seg av ham, og han blir en del av hennes omgangskrets. Fruen – eller majorinnen – lever et sorgløst liv fylt med overfladisk glede. Presten er meget vakker, og det aksepteres av omgivelsene at han går fra blomst til blomst, selv om dette innebærer mange knuste kvinne- og pikehjerter. For Gösta Berling forelsker seg ofte og heftig. Gjennom majorinnens redningsforsøk, reiser Gösta seg atter og kan med et snev av verdighet se bygdas folk i øynene. Prisen majorinnen betaler er imidlertid at Gösta feier henne av banen og på mange måter overtar hennes sentrale plass på Ekeby.
Like fullt er det ikke presten og alle hans innfall som står i sentrum i boka. Mange av personene i boka er svært fargerike, og humoren ligger ofte på lur. Samtidig har boka en alvorlig klangbunn, og omhandler bl.a. det moralske dilemmaet om hvordan man kan være god samtidig som man er glad.
Det som gjør boka ekstra spennende er at den ble skrevet i 1891, og fremdeles har aktualitet. Boka var Selma Lagerlöfs gjennombruddsroman.
Det var en fin opplevelse å lese Lagerlöf. Det var som å komme tilbake til noe gammelt, noe jeg kjente fra før. Med det mener jeg at skrivestilen hennes, med det blomstrende språket, de sterke følelsene og den stadige kampen mellom det gode og det onde minner meg om andre forfattere fra 1800-tallet som jeg er glad i. Jeg føler at bøkene er svært lette å lese, men også mulige å dykke inn i, hvis du ønsker å bli bedre kjent med både forfatter og karakterer. Jeg leste nok denne boken som ren underholdning, uten noen dypdykk, men den var fin på den måten og. Kanskje mest fordi det skjer det med Gösta som er det beste for ham, og ikke det som utenfra kan ha sett ut som det beste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hadde så høye forventninger, som dessverre ikke ble innfridd. Mye bra, men synes historien er for ujevn. Den klarer ikke å fenge meg hele veien, noe som er synd, men sånn er det noen ganger.
Man faar omgaas varsomt med de gamle sagn, de ligner gamle roser: bladene falder let av, naar man kommer dem for nær indpaa livet.
Det var vakkert fordi det var et godt, fredfylt hjem. Det var lett å leve der. Alt som ville skapt bitterhet og hat andre steder, ble glattet ut med mildhet der. Det skal være slik i et hjem.
Og fruen, ja, hun var ikke staat op endnu. Hun laa og læste romaner, som hun bestandig gjorde. Den gudsengelen var nok ikke skapt til at arbeide.
Snøen glitret som pikeøyne når det spilles opp til første dans."
Hun begynte å forstå seg selv og tenkte på ordene i de gamle visene om turtelduen, denne lengselens fugl. Aldri drikker den klart vann, men grumser det til med foten først, så det passer bedre til det sorgfylte sinnet. Slik skulle heller ikke hun gå bort til livets kilde og drikke ren, ublandet lykke. Tilgrumset av vemod behaget livet henne mest.
O, kvinner i fordums tid, det var dere som eide nøkkelen til paradisets port."
Tunge er de veier mennesket har å vandre på jorden."
Fattig og trøstesløs var kirkegården, stygg som ansiktet på en gjerrigknark, som visnet til klagerop fra dem han stjal lykken fra.
Aa, mennesker, kast murskeen og lerformen! Bred murerforskindet over deres hode og læg dere ned og byg paa drømmenes slot! Hvad bruk har aanden for templer av sten og ler? Lær at bygge uforgjængelige slotter av drømmer og syner!
»Många synder har jag på samvetet», svarade Gösta, »men aldrig har jag skrivit en rad poesi.»
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
født 20. november 1858,
død 16. mars 1940
Wikipedia
Internasjonalt anerkjent for barneboken Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige.
Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1909.
Hun engasjerte seg også sterkt i kampen om kvinners stemmerett.