Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788280873736
EAN 9788280873736
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Helt forferdelig. Kvasireligiøst vås. Eneste grunnen til at jeg gadd å lese den ferdig var å kunne loggføre på denne siden.
Valkyriene var ei sinnsykt kjedelig bok. Følte ikke at det skjedde noe som helst i løpet av boka. De snakket med seg selv (som de kalte for å snakke med engler), de snakket med noen motorsykkelberter, som de kalte for valkyriene, og forfatteren elsket å gjenta til det kjedsommelige at han var irritert og kunne så mye om magi fra før. Et eneste langt gjesp. At jeg kom meg gjennom boka var det eneste mirkalet.
Jeg synes dette var en forferdelig leseropplevelse. Jeg rynket pannen ubevisst imens jeg tvang meg gjennom side etter side. Det kan hende jeg ikke faller innom målgruppen til Paulo Coelho, men jeg anser meg selv som et ganske åpent og tidvis spirituelt menneske, men dette var en glorifisert fortelling om en "magisk" mann i dyp 50-årskrise. Det hjalp heller ikke at fremstillingen av kvinnene i denne "fortellingen" drypper av ufiltrert mannsjåvinisme. Terningkast 1, definitivt.
Boken handler om ekteparet Coelho og Chris som reiser ut i Mojave-ørkenen for å finne englene sine. Det vil si; Chris er ikke like sikker på dette med engler - hun er opptatt av andre verdier enn ektemannen som har en meget spesiell og frigjort tilnærming til livet.
Han har en sterk tro på at engler finnes, og i et forsøk på å bevise dette, holder han på å ta livet av dem begge i den brennhete ørkenen. Heldigvis dukker det opp en "engel" som oppdager dem og får gitt dem nok å drikke til at den fulle og hele bevisstheten deres vender tilbake.
Et stykke uti boken møter de Valkyriene - sterke kvinner som kjører motorsykler. Den ene av dem tar med seg ekteparet for å vise dem englene deres, men det er til Coelhos overraskelse Chris som oppnår det han selv så sterkt ønsker. Chris er overrasket selv også, hun faller inn i en merkelig sinnsstemning og man får merke avstanden mellom dem enda bedre.
Coelho fortsetter å streve, samtidig som han undrer seg over konens opplysthet og hvordan hun forandres. Han oppdager også at han er forelsket i valkyrien som har hjulpet dem, noe som Chris til en viss grad leser seg til.
Dette er det første jeg har lest av Paulo Coelho og jeg merket med en gang dybden i fortellingen. Valkyriene er en tung bok som krever oppmerksomhet om man vil ha med seg innholdet. Jeg lyttet til boken i bilen, noe jeg ikke vil anbefale.
Jeg er interessert i temaet engler og det var i første omgang dette som tiltrakk meg. Nå, når jeg er ferdig med boken, må jeg innrømme at den ikke stilte helt til forventningene. Boken er velskrevet og jeg blir paralysert av forfatterens måte å tenke på, men det mangler likevel det fengslende og lokkende som får en til å ønske at boken aldri skal ta slutt, eller man lever seg så sterkt inn i handlingen at man får en følelse av å være der.
Coelhos sitater lever i beste velgående, jeg elsker dem, men jeg vil nok ikke på samme måte huske denne boken. Jeg kan heller ikke se at Valkyriene har fått særlig omtale på nettet, noe som taler for seg.
Da jeg var ferdig med boken, satt jeg igjen med en del spørsmål. Kanskje jeg finner svarene i de andre bøkene Coelho har skrevet? Jeg har i hvert fall satt meg et mål om å få lest alle sammen, og jeg fikk biografien hans fra forlaget, som jeg også har tenkt å kose meg med når tiden bli moden for det.
Jeg har lyst til å gi en svak firer for innholdet, men det språklige fortjener mer, så en sterk firer er på sin plass.
Hun hadde alltid vært redd for å snakke, for å virke latterlig, dum. Redd for å vite hva de andre tenkte om det hun sa, for de virket alltid flinkere, mer intelligente, alltid med et svar på alt.
Det var forelskelse: å skape et fantasibildet av noen, uten å fortelle den andre hva fantasien gikk ut på.
'What do you see in that immense sky?' J. asked. 'Clouds.' 'No,' J. said. 'You see the soul of the rivers. Rivers thath have just been reborn in the sea. They will rise to the sky, and remain there until, for whatever reason, they once again become rain and fall to earth.'
Portene til paradiset ville stå åpne for dem som bestemmer deg for å gå gjennom dem. Verden lå i hendene til dem som våget å drømme - og å oppfylle drømmene sine.
Men vi har også et enormt ansvar. På dette tidspunktet i historien er det vi som må utvide egne krefter. Vi må ha tro på at universet ikke slutter der veggene på soverommet vårt slutter. Vi må godta tegnene, og følge hjertet og drømmene våre.
Vi er ikke alene. Verden forandrer seg, og vi er en del av denne forandringen. Englene viser vei og beskytter oss. Tross all urettferdighet, tross alt det som skjer med oss som vi mener vi ikke fortjener, og til tross for at vi av og til føler oss uskikket til å forandre alt det som er feil med oss og verden, til tross for de briljante argumentene til Storinkvisitoren - så er kjærligheten fremdeles sterkere, og det er den som vil hjelpe oss å vokse. Først da vil vi være i stand til å forstå stjerner, engler og mirakler.
I henhold til tradisjonen skal en ny krig begynne nå. En enda mer avansert krig, som ingen kommer til å overleve - for det er gjennom kamp og strid at menneskets vekst vil bli fullbyrdet. Vi kommer til å se de to armeene - på den ene siden står de som fremdeles har tro på mennesket, som har tro på menneskets skulte krefter, og som vet at det neste skrittet vårt innebærer vekst av individuelle evner og anlegg. På den andre siden står de som benekter fremtiden, de som tror at livet har en materiell slutt, og - dessverre - de som, til tross for at de har tro, mener at de har oppdaget veien til opplysning og ønsker å tvinge andre til å følge den sammen med dem.
Det er derfor englene er kommet tilbake. Og vi må lytte til dem, for englene er de eneste som kan vise oss veien - og ingen andre. (....)Vi er ansvarlige for alt som skjer i denne verden. Vi er lysets krigere. Med kjærlighet og viljesstyrke kan vi endre skjebnen vår, og skjebnen til mange andre.
Og sjelen min - det virker som om sjelen min bruker øynene mine for å berøre disse tingene!
The planet set aside certain places for itself. It tells us to go away. In those places, without the millions of life forms that walk on it's surface, the earth is able to be alone. She also needs her solitude, for she needs to understand herself.
"Even though I don't want to know 'how' or 'where,' you taught me that there is a question we should always ask as we undertake something. I'm asking you that question now: Why? Why must I do this?"
"Because people always kill the things they love," J. replied.
Lett blanding - vi er 11 kolleger som har valgt (kjøpt) hver vår bok - leser vår egen bok først og sender den videre til nestemann på lista. Har hver bok 1 måned, og får da lest 11 bøker i år, men tidligere har vi vært 12 deltakere. Har hatt mange gode leseopplevelser med bøker jeg aldri hadde kommet til å velge selv :D