Ingen lesedato
Omtale fra forlaget
Et forsvunnet barn: Juni 1933. I familien Edevanes herskapshus er alt klart for det årlige midtsommerselskapet. Den 16 år gamle forfatterspiren Alice Edevane er spesielt spent. Ikke bare har hun funnet det perfekte vendepunktet i romanen hun skriver på. Hun har også blitt forelsket i noen hun ikke skulle bli forelsket i. Men innen klokken slår midnatt og fyrverkeriet lyser opp nattehimmelen, har familien Edevane lidd et tap som gjør at de forlater hjemmet sitt for alltid. Et forlatt hus: 70 år senere er Sadie Sparrow i Cornwall på ferie etter en spesielt vanskelig sak hun har jobbet med som etterforsker i London. En dag kommer hun over et forlatt hus omgitt av en overgrodd hage og en stor skog. Hun får høre om tragedien som rammet familien Edevane. Et uløst mysterium: Alice Edevane, som nå har blitt en eldre dame, lever et stille og rolig liv som bestselgende krimforfatter i sitt fasjonable hjem i London helt til en ung politietterforsker tar kontakt og stiller spørsmål om Edevane-familiens fortid. Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fire utgivelser nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land. «Huset ved innsjøen» utkom i Australia i 2015 og inntok med en gang førsteplassen på bestselgerlisten.
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788251686747
EAN 9788251686747
Omtalt tid 1918-1939 2000-2009
Språk Bokmål
Sider 572
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg arbeider i bokhandel, har derfor lest en stor del av de typiske dameromanene. Men når det er sagt må jeg si at denne boken overrasket stort. Da jeg ofte ikke er særlig begeistret for slike bøker fordi jeg ofte synes de er alt for like, må jeg si at denne boken er en av de beste romanene jeg har lest. Kanskje ikke i skrivemåte og formuleringer, men det er vel egentlig å forvente fra en oversatt bok.
Historien er så spennede, og boken på 500 sider har så mye driv at den ble utlest på 2-3 dager. Anbefales absolutt på det sterkeste for de som liker hemmeligheter og mysterier fra fortiden.
Dameromaner/historiske romaner (vekselsvis med nåtid/fortid) er vanligvis ikke min greie. Men det jeg har lest av Kate Morton har jeg likt godt. Den siste boka hennes er også fin. Les gjerne mer i blogginnlegget mitt her
Originaltittelen The Lake House har ikke noe med filmen med Sandra Bullock og Keanu Reeves i hovedrollene å gjøre, heldigvis. Den filmen er tragisk dårlig. Huset ved innsjøen av Kate Morton ble gitt ut mange år senere og er noe bedre.
Kate Morton er ingen favorittforfatter, men har lest to bøker av henne tidligere og det er; En svunnen tid og Tilbake til Riverton. Det er ikke "ren" damelitteratur hun skriver, selv om det kan virke som det på grunn av bokomslaget og baksideteksten. Jeg har ikke noe i mot damelitteratur og leser det av og til, men det er ikke det jeg aller helst har lyst til å lese. Det er ingen førstevalg for å si det sånn.
Interessant cold case
Selv om Kate Morton ikke er noen favorittforfatter så er hun god på å beskrive stemning og blande sammen fortid og nåtid på en spennende og oversiktelig måte. I Huset ved innsjøen blir vi tatt tilbake i tid, nærmere bestemt 1933. Familien Edevane holder en stor midtsommerfest, og alt er bare idyllisk helt til de oppdager at deres yngste barn er forsvunnet. Etter den hendelsen blir herskapshuset stående tom. Omtrent 70 år senere blir denne saken rippet opp igjen da etterforsker Sadie Sparrow tilfeldigvis er i Cornwall og kommer over dette huset. Hun blir interessert i den gamle saken, og familiemedlemmet av Edevane, Alice er fremdeles i live. Hun er krimforfatter og Sadie Sparrow kontakter henne for å grave i forfatterens fortid.
Stemningsfull og levende bilder
Det Kate Morton skal ha skryt for er at hun kan å skape stemning og atmosfære. Det er nesten til å ta og føle på. Mystikken henger i lufta, og man vil bare finne ut om man har rett eller ikke. Hun er en god historieforteller på mange måter og klarer samtidig å skape levende bilder. Bøkene hennes er heller ikke så "damete" som de kanskje kan virke etter omslaget. Her er det mer snakk om mystikk, fortid og nåtid, og mindre om følelser. Så sånn sett er ikke dette "ren" damelitteratur og det er heller ikke "overdramatisert" som damelitteratur er kjent for. Det er heller ingen hysteriske kvinneroller som er involverte, takk og lov for det, noe som er typisk innen damelitteratur. Det slipper man her. Dette er en bok som er nøktern fortalt.
Forfatteren klarer å holde nysgjerrigheten oppe hele veien og historien har mange sidevendinger. Det kan oppleves noe komplisert i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Man må bare være litt tålmodig, så går lesingen nesten av seg selv. Det gjorde heller ikke noe av at boka var på over 500 sider fordi man blir godt kjent med både karakterene og alle aspektene i historien. Det jeg liker best med boka er at den tar så mange vendinger. Når man tror man har taket på noe, skjer det noe annet og man vet ikke helt hva man får. Den er ikke så forutsigbar som enkelte mysteriebøker har en tendens til å være.
Jeg har lest tre bøker av Kate Morton og må si at En svunnen tid er hennes beste så langt. Denne var slett ikke verst, men det var ett eller annet som manglet. Jeg er noe usikker på hva. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det. En god bok på mange måter. Jeg fikk bare ikke den hjemsøkende følelsen etterpå som jeg hadde håpet på. En god bok, men den setter ikke noen spor etter seg.
(Til tross for at jeg ikke ble overbegeistret over Huset ved innsjøen, har jeg bøkene Hemmeligheter og Den glemte hagen av henne stående ulest i en av bokhyllene mine, og de skal selvfølgelig leses).
Fra min blogg: I Bokhylla
Det gjorde meg litt motløs da jeg så sideantallet. Men det gikk fort over når historien startet. Fengende, spennende, rørende og interessant fra første til siste side!
Avbrutt da jeg ikke likte boka, leste ca halvparten. Synes den var rotete og mye "utenomsnakk" ifht handlingen. Mye fram og tilbake, rotete ifht fortid og nåtid.
Hadde forventninger til denne, men de ble bare delvis innfridd. Boka ble rett og slett litt langdryg og kjedelig og en anelse forutsigbar.
Tja... Jeg har elsket de tidligere bøkene av Kate Morton, men denne skuffet stort. Kjedelig, kjedelig og kjedelig. Jeg leste ganske langt før jeg ga meg, men syntes ikke det skjedde noe som gjorde at jeg hadde lyst til å lese mer eller lure på hvordan det kom til å gå. Hennes dårligste bok etter min mening, men smaken er som baken - min søster likte den veldig godt.
Cornwall 1933:
Herskapshuset Loeanneth, som tilhører familien Edevane, står i sentrum for sommerens hendelser. Familiens forfatterspire, Alice, er 16 år og forelsket. Vedkommende er ingen hennes konservative mor kommer til å godkjenne. Alle venter i spenning på den årlige sommerfesten, men før midnatt har tragedien rammet familien Edevane, og Loeanneth blir forlatt for alltid.
Cornwall 2003:
Etterforsker Sadie Sparrow har ufrivillig ferie hos bestefaren. På en av de daglige joggeturene, snubler hun over et forlatt herskapshus. Av det Sadie kan se, har det stått tomt i flere tiår. Da hun får høre den tragiske historien, prøver hun å nøste opp i den gamle saken.
Alice Edevane er nå en gammel dame, og også en bestselgende krimforfatter. Hun lever et rolig liv i London, men så tar Sadie kontakt...
Nok en god bok fra Morton, men ikke hennes beste. Likevel er den fengende og til tider hjerteskjærende.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu tror alltid det blir tid, helt til du en dag innser at det er det ikke.
Kjærligheten fører ikke regnskap over feil [...]
Både du og jeg vet at biologi ikke er noen garanti for tilhørighet. Å få et nytt sett foreldre er av og til det beste som kan skje et menneske.
Sadie hadde ikke hade sans for forutanelser - det var ingen grunn til å ha en sjette sans når de andre fem ble skikkelig brukt - og sant nok, det var en rasjonell forklaring på det underlige.
Noen ganger er følelser ikke så virkelighetsfjerne som de kan fortone seg. Noen ganger er de bare observasjoner vi ikke har skjønt at vi har registrert.
En kjærlighet som fikk resten av verden til å forsvinne; den hadde makt til å få den fornuftigste av alle til å la all fornuft fare.
Bøker som kalles happy tears er bøker som man både ler og gråter av når man leser dem. Vi lesere blir berørt av karakterene i bøkene sine liv på godt og vondt. Det er enkelte ting som er typisk og går igjen i disse bøkene. Hovedpersonene er nesten alltid en kvinne som står foran store forandringer og utfordringer i livet sitt. Det er ofte pga. sykdom, død eller skilsmisse.
Som oftest veksler handlingen i boken mellom nåtid og fortid. I nåtid er det hovedkarakteren sitt liv vi møter, og i fortid er det gjerne en slektning av henne. Ikke sjeldent er det ved hjelp av en arv, brev eller dagbok historien rulles opp. Da er det gjerne på eksotiske og fjerne reisemål hendelsene skjer og hovedkarakterene i bøkene reiser ofte i sine forfedres fotspor for å nøste opp i uklarheter. Hendelsene i fortiden har ofte konsekvenser for livene til hovedkarakteren i nåtid. Når alt er kommet for en dag, har karakterene fått orden på livet sitt, fått ny innsikt, framtidshåp og også ofte funnet kjærligheten på nytt.
En av de mest kjente forfatterne av happy tears bøker nå for tiden er Lucinda Riley. Her er andre forfattere av gode og underholdende romaner om livsskjebner, kjærlighet og historie.
Det disse forfatterne har til felles er at de skriver underholdende bøker om kjærlighet, lengsler, håp og drømmer.
Bøker som ligner bøkene til JoJo Moyes. Stikkord: Lettlest, sårt og vakkert, romantisk, fargerike karakterer. Tankevekkende og underholdene.
Merk: Forfatterne på lista har ofte flere bøker som kan ligne.
diverse blomstrende fortellinger om flere generasjoners sterke
kvinners brokete kjærlighetsliv på fjerntliggende steder - [...] en
sjanger med mange og entusiastiske fans.
(sitat Dagsavisen)
23/40