Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
ANNE KARIN ELSTADInnhaugfolket Anne Karin Elstad er født i Valsøyfjord på Nordmøre19. januar 1938. Moren døde da hun var 12, og fra hun var 14 hadde hun det meste av ansvaret for gårdens styre og stell. Etter lærerskolen var hun i full stilling som lærer fram til 1977. Samtidig hadde hun familie, 3 barn - og mellom slagene skrev hun.Hun debuterte i 1976 med den historiske romanen Folket på Innhaug, som skulle bli det første av i alt fire bind om Innhaugfolket og starten på en enorm suksess som tillot henne å bli forfatter på heltid året etter debuten. -For dagene er onde, Maria Maria og bøkene om Lena og Julie har ytterligere stadfestet hennes posisjon som lesernes favorittforfatter.Innhaugfolket er en familiesaga fra første halvdel av 1800-tallet. De fire romanene setter farge og smak på fortiden gjennom sin nærhet til menneskene, miljøene og livsvilkårene forfatteren forteller om. Mange har gjenkjent sine forfedre blant Innhaugfolket.Folket på Innhaug (1976) tar oss med til fjellbygdene i Trøndelag i nødsåret 1809. Midt i kampen for tilværelsen står den unge og følsomme Oline, som har sin egen tragiske kjærlighet å kjempe med. Hun setter Margret til verden, horungen.Olines datter vokser fram som sagaens hovedperson fra Margret (1977). Etter som årene går gjennom barndom, skoletid og ungdomsår blir det stadig vanskeligere for Oline å beskytte datteren mot bygdesladderen. Men i en hardere Margret vokser også lengselen etter vennskap og kjærlighet. Så møter hun Erik.I Nytt rotfeste (1979) er de nygifte nødt til å finne livberging utenfor bygda. De bryter opp og drar til gården de har fått kjøpt på Nordmøre. Troen på et bedre liv er sterk. Men det stilles store krav til dem.Veiene møtes (1980) forteller om Margrets vei tilbake til seg selv. Sønnen er kommet tilbake etter 10 års oppfostring på Innhuag, og årene har skapt en avstand mellom mor og sønn som må overvinnes - en ny generasjon skal overta, en ny tid skal begynne.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788252539578
EAN 9788252539578
Serie Innhaugfolket (1-4)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 813
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk - rett og slett! Hørte den på lydbok. Boka i seg selv er nydelig, og jeg tror innleseren (Hildegunn Eggen) faktisk høyner opplevelsen og levendegjør boka enda mer.
Nå har jeg fullført alle fire bindene, - igjen! Og det har vært en stor opplevelse, - større enn forventet, redd som jeg var for at den skulle ha tapt seg! Og det hadde den slett ikke, med stigende alder setter jeg vel enda større pris på skildringen av et helt livsløp og hvordan familiemedlemmers personligheter og valg får konsekvenser i generasjoner, - Elstad lar alt henge sammen.
Hun hadde også stor kunnskap om livet blant bondebefolkningen på 1800-tallet, og denne kunnskapen er en viktig side ved bøkene, der skikk og bruk, arbeidsoppgaver og gårdsdrift skildres omhyggelig, - det blir nesten en lærebok i etnologi. Veldig viktig er også hennes bevisste fokusering på kvinnenes liv og muligheter i Norge for to hundre år siden, - anbefales sterkt til yngre lesere, - og kjærlighet og masse følelser inneholder den også 😉
Elsket den for 25 år siden iallfall, lo, gråt og kunne ikke legge den fra meg, skal lese igjen:)
Leste disse bøkene på 80-tallet og har ikke glemt dem. Leser dem nok på nytt seinere
Meget bra bok om det harde dagliglivet på en gård i Trøndelag under Napoleonskrigen, og om kjærlighet, sorg og skuffelser. Ser fram til neste bind.
Dette var den første bokserien jeg leste. Jeg gikk på ungdomskolen da så jeg har glemt mye av handlingen,men jeg husker at jeg likte serien godt.
Året 1809. Gjertrud, matmora på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår.
Denne innledningen til "Folket på Innhaug" av Anne Karin Elstad dukker opp i meg hver mai og gir meg lyst til å lese boka på nytt, - og jeg har gjort det en del ganger! :-)
Så langt tilbake Oline kan minnes, har hun kjent våren som ei årstid som gir rom for alle slags rare kjensler. Det som hender i naturen slår inn i kropp og sinn. Våren er lukt, smak, lyder, lys og rastløs uro, ei underlig blanding av glede og smerte.
For etter som Magret vokser til, blir hun mer og mer lik faren sin. Øynene er de samme, og det hender Oline kjenner saknet etter han flomme som et hett sjokk gjennom kroppen når barnet ser på henne med de samme leende brune øynene han hadde. Kjærligheta til han og til barnet går i ett for henne, og legger seg som et sugende trykk for bringa
I stillhet er de hos hverandre. Det er ikke kroppene deres som er det viktige mer, men alt det andre , sinn, og tanker i ei nærhet så stor at de knapt tør puste.I ei kort intens stund kjenner Magret det nesten som ei handling som nesten er høgtid. Hun kjenner ei lykke så stor at den vil slite henne sund, og midt i den ei djup sorg fordi hun vet at dette er siste gangen. De er ved veis ende. Han skal kommme att flere somre, men med tunge visshet vet at hun at det blir denne gangen og det skal aldri hende mer. I øynene hans ser hun det samme og de holder om hverandre uten å si et ord. Ingen ord og ingen hverdag mer i denne stunda. Bare alvor og høgtid.
De gamle der heime bruker ordet vakkert, når de skal skildre noe særskilt. Det ligger mer i det enn i ordet fint eller trivelig. Det er et ord som har kjensler og syn i seg, som ikke finnes i andre ord.
Ikke havet, enn ikke døden kan skille oss to. Blir jeg borte, da skal minnene fra denne sommeren være min sjel hos deg og barnet vårt.
Kjærlighet, det ordet kan hun ikke bruke om seg og Erik, men det har vokst fram til noe anna, til ømhet, omsorg og ei godhet i dem for hverandre. På hvert sitt vis har de mye som skal bøtes for. Hun la livet i hendene hans engang, som han la sitt liv i hennes. På hvert sitt vis skamfarte de hverandre i vonde år. Ennå har det vel vært stunder hvor bitterheita har blussa opp, men åra og det unge livet rundt dem har mildna det.
Saknet vil vårra der, men det e en del av det som har skapt roa i meg.
Det e rart mor, men det va visst gjønnom mi ege sorg je først kunne sjå hans. Slik fann vi fram te det som e mellom oss nu.
Så, så, kviskrer hun, mens tårene renner ned over kinnene hennes. - Berre gråt nu. Det gjør deg godt det, berre gråt, det er bra. Ho faster ska hjølp deg nu, ingen ska få gjøre deg mer vondt. Ho faster ska hjølp deg.
Dette er noen av de klassikerene som jeg har lest og som jeg gjerne anbefaler.
De er uforglemmelige, til ettertanke og rett og slett bare veldig gode : )
Skjønnlitteratur satt i historiske omgivelser. Fra romaner satt til eldre historiske omgivelser (f.eks. Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson satt til Middelalderen), til nyere historiske omgivelser (f.eks. Anne Karin Elstads slektskrønike "Folket på Innhaug" satt til 1800-tallet, og Erling Pedersens slektskrønike om Anna og Johan satt til 1900-tallet).
Kanskje jeg kan, ved denne listens hjelp, få en oversikt og en rekkefølge over hvilke bøker jeg skal lese.
Det er mykje ræl på loppemarked, men eg fann seks bøker som eg lenge har tenkt å skaffe meg. "Et øye rødt" er faktisk gått ut av forlag.
En liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.