Anne-Grete Fostås
Verden som var min
Bind 2 : Syttitallet
av Ketil Bjørnstad (forfatter).
Aschehoug 2016 Innbundet
Kjøp boken hos
Anne-Grete Fostås' eksemplar av Verden som var min - Bind 2 : Syttitallet
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
HistoriskLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ketil sliter med overvekt og ulykkelige forelskelser. Syttitallet har så vidt begynt, og foran han venter nye mennesker, svik, opprør, det radikale og et vennskap med Ole Paus. Han river seg løs fra den klassiske pianistskoleringen og lar seg påvirke av jazz og rock, Ole Paus får ham til å oppdage Hans Jæger og Kristiania-bohemen som et speil for ham selv og syttitallet og Bjørnstad inspireres til storverket Leve Patagonia.
Etter suksessen med Sekstitallet fortsetter Ketil Bjørnstad å skrive sin historie, og vi følger en ung manns læring og løsrivelse fra han er 18 til 28 år.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788203360817
EAN 9788203360817
Serie Verden som var min (2)
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1970-1979
Omtalt person Ketil Bjørnstad
Språk Bokmål
Sider 794
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
16 50 20 3 1 0Bokomtaler
Likte du Ketil Bjørnstads "Sekstitallet"? Da kommer du til å like "Syttitallet" enda bedre!
Det er alltid knyttet stor spenning til Ketil Bjørnstads bokutgivelser. Ekstraordinært spennende er det at han har ambisjoner om å utgi seks bøker, hvor han tar for seg hvert ti-år av sitt liv. Som undertittelen indikerer, skriver han ikke bare om sitt eget liv, men også om den tiden han har levd i. En anmelder kalte dette i sin tid "å ta en Knausgård", men jeg vil på det sterkeste understreke at det er tale om vidt forskjellige bøker. Der Knausgård i Min kamp-serien riktignok tar utgangspunkt i sitt eget liv, men samtidig gjør beskrivelsen av dette til noe universelt som alle kan kjenne seg igjen i - der tar Bjørnstad utgangspunkt i sitt eget kunstnerliv som er alt annet enn universelt, og så løfter han dette inn i den samtiden han har levd i og forteller samtidig historien om norsk musikkliv fra innsiden. Akkurat dette har gjort at jeg har gledet meg ekstraordinært mye nettopp til "Syttitallet", fordi det skjedde så mye spennende på 1970-tallet.
Kjente kulturpersonligheter dukker opp i "Syttitallet". Vi møter blant annet Jon Eberson, Arild Andersen, Radka Toneff, Erik Bye... alle kulturpersonlighetene som satte sitt bestemte preg på 1970-tallet, og som vanket på Club 7. Og jammen dukker ikke også Jens Bjørneboe opp mens Ketil sitter barnevakt for Ole Paus og hans kone Henny Moan. Scenen som beskrives gir meg flashback til Bjørnstads bok "Barnevakt, en bok jeg har lest et par ganger og også har omtalt på bloggen min. I denne romanen er det riktignok en kvinne som sitter barnevakt, men scenene som utspiller seg er lett gjenkjennelige når man kjenner det som må ha vært inspirasjonskilden. Det handler om et fortettet nattlig møte mellom en lærer og en tidligere elev. Beskrivelsen av det kyniske musikermiljøet, der utroskapen florerer, kjenner jeg også igjen fra romanen "Ensomheten".
Og tenke seg til at Ketil Bjørnstads aller vakreste sangtekst og melodi - "En sommernatt ved fjorden" - var nær ved å ende i søppelbøtta ...
Etter å ha lest "Syttitallet" kan jeg konkludere med at jeg ikke ble skuffet. Boka innfridde mine forventninger og vel så det! Jeg opplevde dette andre bindet i serien som enda bedre enn "Sekstitallet", og tror at årsaken er svært sammensatt. Fordi jeg selv var eldre på 1970-tallet, ga dette meg økt grad av gjenkjennelse i teksten. Og kanskje handler det ikke rent lite om at jeg fra før av er veldig fascinert av den norske jazzmusikken fra denne tiden. Jeg hadde dessuten glede av den gjenkjennelsen som jeg opplevde i parallellene mellom forfatterens eget liv og de romanene han har skrevet, og som jeg gjennom flere år har hatt så stor interesse for. Jeg liker også Ketil Bjørnstads fortellerstemme svært godt, og synes han skriver veldig lett og ledig. Kanskje er det også noe i det som redaktør Vinding prediket overfor den litteraturdebuterende forfatteren - at jeg som leser har veldig sans for forfatteren og føler at jeg har tilbrakt et helt liv sammen med bøkene hans? Det er nok noe der! Nettopp derfor opplever jeg heller ikke at det blir for mye med nesten 800 sider om hans "Syttitallet". Tvert imot kunne det godt ha vært mer, for det ble i snaueste laget om de siste årene av 1970-tallet.
Jeg anbefaler også denne boka på det aller varmeste, og gleder med veldig til "Åttitallet"!
Nok et tiår med Ketil Bjørnstad. SYTTITALLET, avgjørende menneskemøter der han folder seg ut som både som musiker og forfatter. Ole Paus blir et av hans store forbilder- og hans nære venn. Paus er faktisk også ett av mine store idol, min beundring for han slo inn på tidlig nittitall, men også gjennom storebrødres spilling av «Paus-posten» på syttitallet. Det er sterkt å lese om hvordan Bjørnstad opplever hans diktning og den enorme beundring og respekt han føler overfor Paus. Jeg kjenner igjen begeistringen og nærheten til tekstene hans, han beskriver det så levende og oppriktig, hvordan han opplever ham både som kunstner og god venn. En uforglemmelig scene fra boken er da Paus spiller på Prelaten i Tromsø, der han synger om en svært upopulær nynazist… Publikum buer og vil ikke høre, men Paus står fjellstøtt og synger: «Ingenting skiller meg fra ham./kanskje han frøs litt mere./ Det er også alt,/for frosten er i oss alle./Det er kaldt./ Å bror, stig inn./Finnes her varme, er den din./Du mest forhatte/er meg likevel mest nær./Få lys på deg, bror!/La meg se meg som jeg er.» Denne boken har blitt en intens og spennende studietur,det er sterk og rørende lesning. Jeg har skrevet ned minst 30 steder i boken som er viktige. Alle som ønsker noe fra ham, steinerskolen og Lindholm, AKP-ml og de politiske strømningene, den klassiske musikken.. Som Finn Alnæs sier: «Du må velge, Ketil! Du må velge!» Og: «Det var denne merkelige spenningen blant de unge akkurat da. De som var innenfor, og de som var utenfor.» Vendepunktet da han begynner å lese Hans Jæger. Så kommer «Leve Patagonia» Veldig fascinerende å lese om de skapende prosessene frem til plateutgivelsen. Som at «Sommernatt ved fjorden» ble liggende i søppelbøtta et helt døgn…. «Men plutselig får jeg ideen til et mellomspill, en bølgende bevegelse i Dess-dur som legger seg horisontalt mellom alle de vertikale svingningene, og dermed får melodien en helt annen styrke. Den stiger opp av noe, og legger seg ned igjen. Jeg hører alt med nye ører og tenker at ok, jeg får kanskje gi denne sangen en sjanse likevel.» og bra var det
Lett, ledig og med en god dose selvironi følger jeg spent med i "Verden som var min på syttitallet", av Ketil Bjørnstad. Det er spennende og følge med på livet til Bjørnstad, hans møter med store kulturpersonligheter og tanker i tiden som var 1970-tallet.
Det er detaljrikt skildret, det er mye som skal tas opp, og jeg må etterhvert ta noen pauser fra Bjørnstad og lese andre tekster før jeg klarer å fortsette.
Uansett, dette er nok enda mer gøy å lese for de som var unge på 1970-tallet. Selv erfarte jeg barndom på samme tid, men da gjenkjenner jeg naturlig nok ikke hendelsene på samme måte som dem som selv var tenåringer og unge voksne på den tiden. Men et fantastisk tidsbilde av 1970 får jeg som leser oppleve.
En verdig leseropplevelse, selv om jeg hadde behov for noen pauser fra boka når det ble mye Bjørnstad. Vel verdt å lese hvis en er glad i skildringer fra tidsepoken sett fra en stor kulturpersonlighets synsvinkel.
Nesten like bra som Sekstitallet; engasjerende og spennende.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiASitater fra dette verket
Hild siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 543)
11:29, 21. august 2016 Ingen har det som favoritt.
Nei, frihet, det var å komme bort fra andres forventninger.
Eivind Vaksvik siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 311)
00:05, 9. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Skepsisen fra et fulltonende publikum er nesten like stille som full, og hengiven, oppmerksomhet. Likevel er det to forskjellige ting. Et skeptisk publikum lager en lydvegg som står rett opp i rommet, som en kniv, eller et jernteppe, mellom scenen og salen. Publikum har stillheten bevart i sitt eget område. Den når ikke frem til scenen. Likevel er den hørbar for artisten. Det er en absolutt skeptisk og i enkelte tilfeller, åpenbart fiendtlig stillhet. Den hengivne stillheten, derimot, beveger seg i rommet, selv om den er helt uhørlig. Den kommer frem til scenen, omfavner artisten, og nærmest trekker henne, eller ham ut fra scenerommet og nærmere det publikum som utøver den.
Eivind Vaksvik siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 149)
00:37, 7. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Igjen var alt mulig. Og selv om om ingenting hang på greip, tenkte han at det kom til å ordne seg, at pengene fantes der ute i verden et sted, at økonomi var som å plukke blåbær, man måtte bare finne de rette stedene. Gikk man litt utenfor allfarvei, ble det plutselig blått i blått.
Eivind Vaksvik siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 517)
06:55, 17. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Det banker på døren. Noen mennesker banker hardt, bestemt, sikre på at de har rett til å bli sluppet inn øyeblikkelig. Andre banker prøvende, langsommere, som om rytmen i seg selv inneholder en tvil: Våger dere? Tør dere? Vil dere ?
Reidun Svensli siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 272)
11:37, 2. august 2016 Ingen har det som favoritt.
Dege har også åpnet delikatessebutikk i Frognerveien , der han skjærer skinken horisontalt, på digre, italienske eller franske skinkestativ. Per Borten ville ha grunn til å være bekymret. I et land der EF kampen kom som en blågrå sky nede fra kontinentet, med norsk landbruks- og fiskeripolitikk i stormsenteret, kunne nettopp måten man skar skinken på, få avgjørende betydning for valgutfallet.
Eivind Vaksvik siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 21)
20:12, 2. oktober 2017* Ingen har det som favoritt.
"Se hva menneskene kan skape ! ", roper far begeistret. "Hva da ?", spør mormor, mens hun rister på inhalatoren. Et fly i to etasjer, Snefrid ! " Hva skal man med etasjer når man er langt oppe i luften, Per ?? "
Eivind Vaksvik siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 704)
06:57, 19. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er så stor stemningsforskjell på musikkverdenen og den litterære verden. I musikkverdenen møter man mennesker som gjør noe, som skal ha konsert neste dag. I den litterære verden møter man mennesker som har gjort noe, som bare reiser rundt og representerer seg selv, snakker om seg selv. En musiker snakker aldri om seg selv. Det er den store forskjellen.
Bjørg L. siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 745)
21:33, 3. april 2018 Ingen har det som favoritt.
«Om man ikke har penger, så må man i det minste spise godt,» var Jægers slagord da han en gang på 1890-tallet satt lutfattig nede i Belgia og spiste selvdøde høner.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad
15:07, 16. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
det er der, midt blant de lyttende ungdommene med de pene ansiktene,
at han ser henne for første gang. Rødhette. Det kjølige, litt skeptiske
blikket hennes - treffer ham midt i en setning, og han
føler seg som ulven.
Hun får ham til å rote det til for seg, akkurat når han føler seg
som mest høystemt, ja nesten som en Per Aabel i gang med et H.C.
Andersen-eventyr, i trygg forvissning om at publikum i salen vil
gråte og rope bravo. Det har skremt ham, hvordan han kan skru på
høytidsknappen, enda hans egen maskin ikke på noen måte har samme
størrelse som den riksforsterkerne Ole Paus og Erik Bye er i
besittelse av.
De kan bare begynne å snakke, de, så lytter folk.
Selv merker han at folk trenger tid til å finne ut om de gidder å
lytte til ham, eller ikke.
Skepsisen fra et fulltonende publikum er nesten like stille som
full hengiven oppmerksomhet. Likevel er det to forskjellige ting.
Et skeptisk publikum lager en lydvegg som står rett opp i rommet,
som en kniv, eller et jernteppe, mellom scenen og salen.
Publikum har stillheten bevart i sitt eget område. Den når ikke
frem til scenen. Likevel er den hørbar for artisten.
Det er en absolutt skeptisk, i enkelte tilfeller åpenbart fiendtlig
stillhet.
Den hengivne stillheten, derimot, beveger seg i rommet, selv om det
er helt uhørlig. Den kommer frem til scenen, omfavner artisten, og
nærmest trekker henne, eller ham, ut fra scenerommet og nærmere det
publikum som utøver den.
I dette tilfellet, i gymsalen på Torshus Folkehøyskole, hadde han den
hengivne stillheten fra alle de andre, men den skeptiske stillheten
fra Rødhette,
og det var ingenting annet som opptok ham, enn at hun satt der med
sitt lange, blonde hår, sin bleke hud, sin knallvakre, nærmest svensk-
tyske trutmunn, og var fiendtlig.
Selvsagt, tenkte han. Hun var en intellektuell trønder. Det fantes
ingenting verre enn intellektuelle trøndere. Per Egil Hegge var en
intellektuell trønder. Håkon Bleken også. Trønderdialekten hadde det
belærende element i seg. Tilsynelatende ufarlige ord som ventelig,
formodentlig, og det mer lokale og liksom-folkelige schjø, hadde
spåkonens, eller orakelet i Delfis ufravikelighet i seg.
De understreket det forutbestemte, det som bare en ekte trønder visste
hva var. Hvis en trønder sa: "Herren er vel fra Oschlo da, ventelig?"
var det ikke et spørsmål, men en konstatering. Han var fra Oslo.
For en trønder fantes det ikke spørsmål, bare konstateringer.
Og der satt Rødhette og tenkte at "den mannen er vel en snobb, han,
ventelig?" Og det var han kanskje. En liten, pløsete Frogner-snobb som
ventelig veide to kilo mer enn han var komfortabel med.
Han holdt sitt foredrag, spilte sine sedvanlige stykker på piano, og
var etter hvert så inderlig lei av seg selv at da han gikk av scenen,
gikk han bare rett bort til henne og sa, til sin egen forbauselse:
"Vi to må kanskje snakke sammen."
gretemor siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad
21:53, 28. november 2021* Ingen har det som favoritt.
Hadde James Bond filmene hatt kontakt med virkeligheten ville ikke skurken vært fra Sovjet, men fra USA. Men den tanken streifer ikke filmskaperne, i film etter film er det kommunistjævlene og de psykisk syke enkeltmenneskene som knekker verden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Som jeg har lyst til å lese
bøker jeg har lest i 2016
Leseutfordring 2017
En bok anbefalt av bibliotek/biblotekar
En bok som har stått på "skal lese listen" i lang tid
En bok basert på brev
En lydbok
En bok av en farget person
En bok med en av de fire årstid i tittelen
En bok som er en fortelling i en fortelling.
En bok skrevet av flere forfattere
En thriller om spionasje
En bok som har bilde av en katt på fremsiden
En bok hvor forfatteren bruker pseudonym
En bestselger fra en sjanger du sjeldent leser."
En bok som omhandler/skrevet av en person med uførhet
En bok om reiser
En bok med undertittel
En bok publisert i 2017
En bok som handler om monster/mystiske skapninger
En bok du har lest før og som garantert får deg til å smile
En bok om mat
En bok om karriereveiledning
En bok som har et "ikke mennesklig perspektiv"
En bok som har en rød rygg
En bok med handling i villmarken
En bok du likte da du var barn
En bok skrevet av en forfatter som er fra et land du aldri har besøkt
En bok som har karakterens navn i tittelen
En novelle fra krigstid
En "steampunk novel"
En bok skrevet av en upålitelig person/forfatter
En billedbok
En bok hvor karakteren har en annen etnisk bakgrunn enn deg
En bok som omhandler interresanne kvinner
En bok som går over to ulike tidsepoker
En bok som har en måned eller ukedag i tittelen
En bok som har et hotell som tema/ramme for fortellingen
En bok som handler om eller har "hotell" i tittelen.
En bok skrevet av en forfatter du beundrer
En bok som blir film 2017
En bok som handler om andre ferier/høytider, enn jul
En bok som er nr 1 i en serie du aldri har lest før
En bok du har kjøpt på reise
En bok anbefalt av en forfatter du liker
En bestselger fra 2016
En bok om flyktninger og/eller immigranter
En bok som har et familiemedlem/begrep i tittelen
En bok som handler om en eksentrisk karakter
En bok du har kjøpt på bruktbokmarked
En bok på 800 sider
En bok som er nevnt i en annen bok
En bok som handler om vanskelige temaer
En bok basert på mytologi
En bok fra en sjanger/undersjanger du aldri har hørt om før
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
