Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren vil finne en forklaring på Fremskrittspartiets framgang, og stiller spørsmålet: Hvordan kan så mange sympatiske mennesker stemme på det han mener er Norges mest usympatiske parti? Han sier opp jobben som journalist i Klassekampen for å oppsøke Frp-velgere, og havner blant annet på amcar-treff på Lillestrøm og i Harrysyden. I boka blir vi godt kjent med bilarbeideren Hans Erling Willersrud fra Kløfta, vi får høre om Arbeiderpartiet som forsvant, om sukker-Carl og prins Stoltenberg, og om respekt for Grandiosa. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Carl I. Hagen lykkes med sitt livsverk. Siv Jensen stiger til topps. Hva skjer? Fremskrittspartiets framgang blant arbeidsfolk trenger en forklaring, mente Magnus E. Marsdal. Han sa opp journalistjobben, oppsøkte amcarmiljøet på Østlandet og dro til det såkalte Harrysyden - for å høre Frp-velgernes egne fortellinger. Frp-koden handler om en bilarbeider og hans gamle mor, Arbeiderpartiet som forsvant, og respekt for Grandiosa. Lag for lag avdekkes forklaringene på noe Marsdal mener er et mysterium: Hvordan kan så sympatiske mennesker stemme på det han synes er Norges mest usympatiske parti?
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788292866009
EAN 9788292866009
Omtalt tid 2000-2009
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 349
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En thriller av en bok! Fikk nesten samme følelsen som da jeg var ungdom å leste Bagley, bare en side til, bare en side til ... Men her måtte jeg jo dessverre tenke litt innimellom så det var umulig å bare "sluke" boken.
Selve innholdet er jo som å komme hjem for meg, det jeg har strevd med å formulere, men som jeg hverken har hatt gode argumenter eller resonementer for. Marsdal skriver også godt og med snert, jeg liker det feks godt når han viser til at oppgangstiden under Gerhardsen neppe bare skyltes Det Norske Arbeiderparti (DNA) ved å vise til oppgangstiden som Spania hadde på 60 tallet under Franco: "Hvordan skal vi tolke dette? Var Francos Spania, med brummende vaskemaskiner i de tusen hjem, i ferd med å bli et klasseløst samfunn? Før eventuelle Franco-fans begynner å feire, bør de legge merke til hva som skjedde i hele den industrialiserte verden i disse tiårene"
Spesielt morsomt for meg er det å lese om dotcom-tiden som jeg selv var en del av. Som IT-arbeider i dag kjenner jeg meg godt igjen i at det ikke ble sånn sving på at de som arbeider skal styre selv (verktøyet er riktignok hodet fremfor hendene), men ellers er mye ved det samme.
En av de tingene han nevner i boken: Nullarbeidermyten, er noe jeg har trodd fullt og fast på. Nå kjenner jeg at jeg må sjekke det opp. Hva er egentlig sant?
Som en bonus forsto jeg plutselig denne boken mye bedre - og det er jo alltid greit.
– Er det noe som helst sånne som jeg kan gjøre? Noe som kan få deg til ikke å stemme på Frp? – Nei, Magnus. Det er ikke det. Ikke sånn som det er nå.
Godheten som stråler fra visse middelklassemennesker smykket med utenrikspolitisk interesse og globale perspektiver tillater dem å fnyse av nisseluenordmannens tilbakeliggende hangups på Norge generelt og sin egen arbeidsplass spesielt. Samtidig synes de det er flott å se hvordan de innfødte dyrker sin lokale kultur i fattige land. Mens han hjemme i Norge synes det stinker fjøs og statssubsidiert egoisme av småbonden fra Østfolk, finner middelklasseturisten livsvisdom og kultur hos småbonden fra Nepal.
BI-mannen Knudsen deler befolkningen i fire store grupper, med fire ulike kjøleskap. Følg med og se om ditt kjøleskap er representert:
"Advokaten": Mye kulturell og økonomisk kapital. Kjøleskapet er bygget inn i eik eller annet edelt treverk. Har dyre vaner, drikker fin vin, er opptatt av møbler og andre ting skal være representative. Maten skal være ekslusiv, indrefilet er en sikker vinner. Har det ryddig hjemme. Leser Aftenposten, ser på NRK. Hører på klassisk musikk."
"Mekleren": Mye økonomisk kapital, mindre kulturell kapital. Har kjøleskap i børstet stål, helst med innebygd ismaskin. Drikker gin & tonic. Hører på listepop. Leser VG og ser på TV 2. Kjører slalåm. Går på fancy utesteder. Har tv fra Bang & Olufsen, gjerne flatskjerm. Leser selvhjelpsbøker av typen "Hvordan bli mer effektiv på møter".
"Læreren": Mye kulturell kapital, mindre økonomisk kapital. Har kjøleskap med magneter og familiebilder. Drikker billig vin, og er opptatt av at innredningen hjemme skal være spesiell og vise hvem de er. Har det rotete. Spiser mye eksotisk mat. Hører på P2, er glad i jazz eller annen kvalitetsmusikk. Leser Dagbladet og nyere norsk skjønnlitteratur.
"Drosjesjåføren": Beskjeden kulturell og økonomisk kapital. Har utrangert kjøleskap med øljekk i en tråd. Drikker øl, røyker rullings, spiser hurtigmat. Når de går på restaurant, er de mest opptatt av å få mye mat på tallerken. Reiser på billige sydenturer. Leser Se & Hør, kiosklitteratur og Søndag Søndag. Ser på TV-Norge. Hører på P4 og dansebandmusikk. Er lite fysisk aktiv.
Hva er det denne BI-mannen påstår? (...) Han påstår med andre ord at valg av musikk, mat, trening og lesestoff og andre identitetsmarkører ikke er spesielt individuelle. De er tvert imot formet av hvilken gruppe individet tilhører.
Dette er en liste over hva jeg ønsker å lese i sommer. Det er en påminnelse til meg selv om hvilke bøker jeg har mest lyst til å lese og gjennom å opprette listen her, manifestere det på nettet, forplikter (ment som en god ting i dette tilfellet) jeg meg til å følge mine egne ønsker:)