Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En mann har trengt seg inn i huset til forfatteren. Han har forlangt å bli den neste som får sitt liv beskrevet i en roman. Han har et desperat behov for en historie, han trenger et liv. Det er Alvar Eide, en middelaldrende beskjeden mann. Han skjøtter sitt arbeid i et kunstgalleri og gjør ingen fortred. Men er det nok i et liv? En kald vinterdag kommer en ung kvinnelig narkoman inn i galleriet for å varme seg, og Alvar Eide blir offer for krefter han ikke visste eksisterte. Hva skjer når man vil gjøre det som er rett, men ikke kan?
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788202259839
EAN 9788202259839
Språk Bokmål
Sider 261
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Alvar Eide er ensom. Han har rutiner på alt han foretar seg. En kveld oppsøker han forfatteren, ber om å bli hovedperson i boken hun skriver på. Hadde han visst hvilke følger det ville få, hadde han nok tenkt seg nøyere om før han kom med en slik bønn. Brått dukker en kvinnelig narkoman opp i livet hans, og tryggheten han har hatt omkring seg begynner å rakne. Hun er som en igle, og han greier ikke å si nei.
Måten forfatteren vinklet boken på ved å la en av sine "personer" dukke opp en kveld etter at hun hadde lagt seg, var en genial måte å introdusere Alvar Eide på. Den forsiktige, snille, litt kjedelige mannen grep meg med en gang. Boken kunne like gjerne vært om meg, eller en annen som har vanskelig for å si nei. Da kan det jo gjerne bli slik at en styres i retninger en egentlig ikke ønsker, fordi en ikke evner å si klart ifra når nok er nok, selv når en forstår at en blir utnyttet.
Boken var på mange måter lærerik, flere ganger måtte jeg smile, noen ganger le. Da Alvar Eide skaffet seg katten han så lenge hadde ønsket seg, fikk jeg tårer i øynene. Dette er den første boken jeg har lest av Karin Fossum, det blir garantert ikke den siste. Jeg gir lydboken en sterke femmer, og legger ved mine varmeste anbefalinger.
Etter en treg start ble jeg helt revet med. Måtte bare få vite hvordan det skulle gå med prosjektet Alvar Eide. Mer om romanen og min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget
Liker vanligvis Karin Fossum sine bøker, men denne falt ikke i smak. Likte ikke fortellerstilen og hovedpersonen irriterte meg. Dine kunne jeg slått over v
Nokså langdryg og kjedelig. Det skjedde nesten ingenting. Dette er den dårligste boken hun har skrevet.
I bokas åpningsscene våkner jeg-personen, en forfatter, opp ved lyden av en mann som har trengt seg inn i hennes soveværelse. Utenfor huset hennes står fremtidige romanfigurer i kø for å få en rolle i bøkene hennes, og denne mannen har sneket i køen. Han er desperat ute etter et liv og en historie.
Mannen er Alvar Eide, en unnseelig mann, som pliktoppfyllende møter opp på jobb i et kunstgalleri hver eneste dag. Er det av ondskap eller har romanen tatt makten over henne når forfatteren utsetter Alvar for den ene prøvelsen etter den andre? Hun introduserer nemlig en ung narkoman kvinne i livet til Alvar, Etter hvert utnytter hun ham til siste trevl, og Alvar klarer ikke å sette foten ned for henne. Men tross alle prøvelsene og den fortvilelsen disse medfører, er Alvar aldri i tvil om at det han egentlig vil er å leve. Selv ikke da han er på randen av selvmord, tviler han. Til slutt må forfatteren gripe aktivt inn i et forsøk på å forhindre den rene katastrofe. Vil hun klare det?
Dette er en av de merkeligste krimbøkene jeg noen sinne har lest! Samtidig var den besettende og jeg klarte ikke å stoppe før boka var ferdiglest.
Det er farlig å gå gjennom livet uten andre mennesker å lene seg til.
Jeg trenger en storm med mye regn og ganske kjølig luft. Jeg trenger råttent løv og sølete veier, dette hutrende som
november er så fullt av. Det grå, nakne landskapet, ribbet for alt som gror og stråler, men ikke velsignet med hvit, florlett snø. På mange måter en trøstesløs tid, en brutal tid. Det er som om alt slukner i november, og vi kryper sammen i krokene og tenner lys. Jeg elsker november.
Nå kjenner jeg hvert eneste slag. Han legger en hånd på brystet. - Det er fint, sier jeg oppmuntrende, - det er fint at du kjenner hjertet ditt. Jeg synes vi skal kjenne livet, jeg synes vi skal utsette oss for smerte. Men i vårt samfunn finnes det ingen aksept for det. Menneske har til alle tider brukt sin kløkt og sin fantasi på å avskaffe ubehag. Alt skal være lett, og det skal ikke ta tid. Jeg hater engangsbestikk, bekjenner jeg,- og ferdigmat. Hurtigris. Expresso Kakao og pulverkaffe. Halvstekt brød. Sånne ting. Livet tar jo tid. Vi må gi hverandre tid.
Har i det siste kommet over bøker hvor bøker har en sentral plass i handlingen. Alle bokelskeres drøm eller;-) Tenkte det kunne være morsomt å lage en liste på det, her er en start. Trenger hjelp til å fylle på...
Jeg hamstrer bøker, og har etterhvert opparbeidet litt av en samling hjemme. Dessverre har noen av bøkene blitt stående og samle støv i årevis, siden jeg ofte prioriterer de nyeste innkjøpene foran de gamle, eller har lyst til å lese noe annet som frister mer akkurat der og da. Her er noen av de bøkene som har lidd en slik skjebne...
Er det noen av dem jeg kanskje bør tenke på å få lest rimelig fort? Eller kan de fortsette sin karriere som støvsamlere noen år til? Gi meg et spark bak om du ser en bokperle her som jeg bør lese snarest! :)
i løpet av 2014 har jeg som mål å lese 50 bøker. Likevel går kvalitet foran kvantitet, så det gjenstår å se hvordan dette går. Følg gjerne med =)
(kommer til å skrive bokomtaler her: www.spraakraadblaagg.wordpress.com)