SKAMLØSHETENS TID
Tidvis blir jeg veldig forvirret. Jeg vet ikke om det er samtiden eller alderen. For eksempel forstår jeg ikke at verden får flere despoter og ikke færre. Disse selvmaksimerende, oppblåste psykopatene driver med sine gamle triks, og folk lar seg affisere.

Jo da, sannheten har sine begrensninger, men det er likevel skuffende at så mange
godtar åpenbare løgner og forlokkende enkle løsninger for å unnslippe ubehaget med å forholde seg til dette urettferdige, uoversiktlige og utrygge kaoset som er vår verden. Selv Europa rakner. Folk har sluttet å fordype seg i bøker. Alt har sitt endelikt.

«Hvor har de anstendige menneskene blitt av?» mumler jeg ut i luften.

Store deler av livet har jeg stresset for å rekke noe, løpt omkring, løpt og løpt, hele tiden med en slags idé om at det jeg har holdt på med, har vært veldig viktig, og så viser det seg at jeg er utbyttbar.

Det viser seg at menneskeheten får høyere og høyere IQ. Man skulle ikke tro det når man omringes av tåpeligheter.

Husk at kjærlighet som ikke omfatter ærlighet, ikke fortjener å bli kalt kjærlighet.

Hvordan vi ofte forveksler kjærlighet med fyrverkeri - med dramatikk og dysfunksjonelle relasjoner.

Men ekte kjærlighet er veldig stille, veldig fredelig.
Den er kjedelig viss det er spenning som er målestokken.
Kjærligheten er dyp og rolig - og varig

Sannheten er naturligvis at viss folk virkelig er så lykkelige som det ser ut på internett, ville de ikke vært så forbanna mye på internett for ingen mennesker som har en skikkelig god dag, bruker halvparten av den til å fotografere seg selv. Alle kan dyrke myten om seg selv viss vi har mye nok gjødsel, så viss gresset virker grønnere på den andre siden av gjerdet, kommer det antakelig av at det er fult av møkk der. Men det spiller ingen rolle for nå har vi lært å kreve at hver dag må være spesiell, hver dag. Plutselig lever man ved siden av hverandre, ikke sammen med hverandre......

..man må ta det livet man har fått, og så gå videre.

This country is full of graves.
Because most lives don´t matter.

(USA)

Denne kan vel flere kjenne seg igjen i :)

..., og likevel havner jeg ofte i situasjoner der jeg spør meg selv: Hvordan havnet jeg egentlig her?

I eit samfunn som vil ha deg misnøgd og strevande og konkurrerande. Det er min største hemn over samfunnet, eg har det bra, eg er fornøgd. Då har du lurt dei...
Eg har aldri trudd at om berre eg kunne gjere det og det, så ville livet bli godt.

.. å ha det godt der du er, med det du gjer. Det er ikkje der eller der som er viktig - det er kven du er. Nokon har det aldri bra, same kor dei er. (...) Den som ikkje kan ha det godt med seg sjølv, er ufri

Når ble jeg sist rystet av en bok?

.., og er det noe skjønnlitteraturen har lært meg, er det at det ikke finnes noe sannhet. Eller Sannhet. Alt vi har er historier, fortellinger. ..............førsøker jeg å leve meg inn i hvordan andre mennesker tenker og føler..

"Jeg har alltid lest mye skjønnlitteratur. Om jeg er ærlig, leste jeg like mye skjønnlitteratur som jus da jeg studerte. Jeg har ofte forfektet den mening at alle studier, inkludert jus, burde ha et obligatorisk pensum med minst tjue av verdenslitteraturens verker, og i hvert fall inkludert Bleak House. For min del - det har også hatt betydning for mitt valg av temaet rettferdighet - har jeg aldri blitt ferdig med en roman som Forbrytelse og straff av Dostojevskij. Eller Brødrene Karamasov - med sitt drap i sentrum (uansett hvordan vi vender på det, er hevn den andre siden av rettferdig straff). I Unge Juristers Leseforening forsøkte vi å lete oss frem til verker som kunne inneholde juridiske problemstillinger. Som Kjøpmannen i Venedig av Shakespeare. Å, hvor godt jeg husker det - ikke minst ordskiftet om rettsscenen der, for hvordan skulle man tolke "et pund kjøtt"? Samtalene rundt Prosessen eller "I straffekolonien" av Kafka var selvfølgelig også et høydepunkt. En hel natt i juni gikk med til å snakke om Atticus Finch, advokaten i To Kill a Mockingbird av Harper Lee."
(Peter Malm, karakter i boka "Berge")

Noe å tenke over i disse dager:

"Vi later som om vi er en fri nasjon, at vi selv bestemmer våre vilkår, men i virkeligheten er vi en koloni underlagt et usynlig verdensomspennende imperium, vi er helt avhengige av den globale økonomiens luner, samt de siste krumspring innen den teknologiske utviklingen"
(Peter Malm, en karakter i "Berge")

Jeg tenker med gru på all transporten, alle transporteringene, virkelig endeløse transporteringer, som må til for at Blaise skal kunne sitte og glimre (...) hvor kommer marmoren under duken fra? Fra Bolzano? Hvor kommer kjeramikken fra? Fra Ungarn? Dressen er fra London, altså stingene og tilklippingen er gjort i London, men hvor kommer stoffet fra? Stoffet kommer herfra, foret kommer derfra. Slipset er muligens skotsk (...).Mansjettknappene kjenner jeg igjen, de kommer fra et stort fransk motehus, Skoene kommer fra Lombardo (..) og sokkene kjenner jeg igjen om amerikansk. (...) og Blaise lar seg klippe av den portugisiske frisøren. (...) Og kaffen da, kaffebønnene er slept, lempet, kjørt, skipet hele veien fra Bolivia. (...) Det eneste som kommer fra Norge, er melkeskvetten i den lille stålmuggen. Men kua ble uansett melket oppe i dalene et sted, av en bonde, ..., og melken den ble tanket og skulvpet og skumpet melkerute nedover mot hovedstaden.....Alt er tilslept (...) men ingenting er herfra. Totalopplevelsen av en Grand European her i Oslo sentrum er et lappeteppe uten sidestykke. Det er gjort mulig via tilraskinger fra alle verdenshjørnene ....

"I have learnt that a man who makes trouble for others is also making it for himself"

You never really understand a person until you consider things from his point of view...- until you climb into his skin and walk around in it

So what if all I ever made of my life was more of it?