Ingen hylle
2020
Omtale fra forlaget
Etter et samlivsbrudd flytter Faye til London. Hun strever med å bygge en ny tilværelse for seg selv og de to sønnene sine, og bruddet blir katalysator for en rekke endringer av personlig, moralsk, kunstnerisk og ikke minst praktisk karakter. Hun pusser opp et hus og samtaler med andre i et forsøk på å finne igjen troen på livet, men vakler mellom å kjenne seg sterk og fullstendig maktesløs, å være i ferd med å dø og å bli født på ny. Transitt viderefører tematikken i Cusks forrige bok, Omriss, og handlingene ses gjennom blikket til den samme reflekterte hovedpersonen. Romanen byr på betraktninger over barndom og skjebne, over sorgens egenverdi, moralske utfordringer, og ansvaret man har for familie og egen lykke. Med sårbar ærlighet beskriver Cusk noen av de mest grunnleggende erfaringene man gjør seg gjennom livets overganger. «Transitt gjør leseren klokere» Erle Marie Sørheim, Dagbladet «Når man leser Rachel Cusk, inviteres man inn i kloke samtaler fortalt med et skarpt blikk for detaljer og komikk. ... Samtalene er fylt med både alvor og komikk ... Det er bare å glede seg til den siste romanen i Rachel Cusks trilogi.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «Rachel Cusk er det nye namnet for romankunst ... Vi får ei kinesisk øskje av historier fortalt av handverkarar, vener, kollegaer og meir tilfeldig forbipasserande ... Cusk skriv lett, humoristisk og uvanleg elegant, og flettar alle lagnadene saman med den traurige og altfor tidkrevjande renoveringa av husværet til Faye. Og ut av den lette elegansen viklar det seg store spørsmål om livet som skal levast. Cusk er ein uvanleg god fortolkar av vår tid.» Marta Norheim, NRK «Få kan beskrive hvordan det er å være her i verden akkurat nå, som den britiske forfatteren Rachel Cusk. Av og til kommer man over bøker som ser verden med sterkere briller. Bøker som med skarpe nyanser følger virkelighetens egen rytme så det får en til å tenke: Ja, det er sånn det er. Transitt er en slik roman. Britiske Rachel Cusk (f. 1967) kan med sin andre bok i den kritikerroste «Omriss»-trilogien minne om en dempet og velkomponert Knausgård. Begge forfatterne har en vilje til å beskrive det de faktisk ser, i en samtid som ellers er full av ferdigtygde forestillinger. Cusk er også god til å fortelle livshistorier som utspiller seg i vår konkrete verden.» Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv «Den andre boka i Rachel Cusks serie om Faye er grublende, men fascinerende.» Janneken Øverland, Klassekampen Anmelderne om «Omriss»: «Stemmene i romanen uttrykker ingen sterk tro på kjærlighetens bindende kraft. De ser på det moderne, vestlige livets evige jag etter større hus og mer suksess med den bedrøvelige innsikt som oppløsning av ekteskap, ensomhet og plutselig fall i status, gir. Rachel Cusk har med Omriss gitt et originalt litterært bidrag til moderne europeisk samlivshistorie.» Turid Larsen, Dagsavisen «Det finst gode romanar, og så har du dei som ligg hakket over. Der ligg Omriss. Rachel Cusk skriv både intelligent og gripande, analytisk og inderleg, originalt og gjenkjenneleg. Meir kan ein ikkje krevje.» Marta Norheim, NRK «En eksepsjonell bragd.» The Guardian «Den eneste måte å komme inn på Omriss’ fascinerende og udefinerbare indre, er til syvende og sist å lese den.» Financial Times «Dette må være en av de merkeligste, mest originale og urovekkende romanene jeg har lest på lenge … Omriss er en vågal og holdningsmessig triumf, i en stilistisk mesterklasse.» The Observer Anmeldersitater Transitt: «Cusks romaner belyser emner som kraft og kraftløshet, frihet og skjebne, kjærlighet og det motsatte. Transitt hevder at det viktigste vi har, er andre mennesker, og det er vanskelig å finne de riktig gode […] Faye beveger seg fra person til person som fra blomst til blomst, eller som en pilegrim fra sted til sted. Ærlighet er romanens pollen.» The New York Times «Foruten Knausgård glir tankene hyppigst til forfatteren Edward S...
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205500686
EAN 9788205500686
Serie Omriss-trilogien (2)
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I bok to i Rachel Cusks trilogi (Omriss, Transitt og Kudos) spinner fortsatt historien rundt «hovedpersonen» og forfatteren Faye. I hermetegn fordi det vi først og fremst hører, er fortellingene til dem hun møter. Fortelleringer blant annet om relasjoner, sannhet og frihet.
Metoden illustreres godt fra en episode der hun deltar på en litteraturfestival, i et panel med to andre, mannlige, forfattere. I fremstillingen legger begge de to ut om sine selvbiografiske verk, men når turen kommer til henne, presenteres hennes bidrag – som hun har skrevet på forhånd – slik: «Jeg leste høyt det jeg hadde skrevet. Da jeg var ferdig, brettet jeg sammen arkene og la dem i vesken igjen, mens publikum klappet.» Ikke noe om innholdet i hennes fortelling.
Vi får noen glimt – som nærmest presenteres som glipp: «Jeg grep meg i å fortelle henne om …»
Sent i boken sier hovedpersonen: «.. vanskelig å lytte mens du selv snakket. Jeg hadde, sa jeg, funnet ut mer ved å lytte enn jeg noen gang hadde trodd var mulig.» Og det kan vel være en god oppsummering.
Det er fascinerende hvordan folk åpner seg for henne, selv de hun ikke har møtt før. Og det er fascinerende hvordan vi på en slags måte blir kjent med Faye gjennom andres historier. Eller blir vi det?
«Eiendomsmegleren virket litt satt ut av det jeg sa. Han hadde ikke ment å insinuere, sa han, at jeg burde marginaliseres. Han mente bare at jeg ville få mer for pengene, og få det litt lettere, i et litt mindre overopphetet strøk. Han skjønte at jeg befant meg i en sårbar situasjon. Og en fatalistisk holdning som min var sjelden i den verdenen han jobbet i. Men hvis jeg hadde bestemt meg for å følge strømmen, så hadde han faktisk noe å vise meg. Han hadde prospektet rett foran seg: Det var blitt lagt ut på markedet igjen samme morgen, siden det ikke var blitt noe av det forrige salget. Huset var eid av kommunen: De var ivrige etter å finne en ny kjøper så fort som mulig, og det gjenspeilte seg i prisen. Som jeg kunne se, sa han, var det i temmelig dårlig stand — det var faktisk så å si ubeboelig. De fleste kundene hans ville aldri i verden ha nærmet seg det, uansett hvor sultne de var. Det var hinsides de fleste menneskers fantasi, hvis jeg ville tillate at han brukte et slikt ord, enda det riktignok lå i et attraktivt område. Men med tanke på min situasjon, kunne han ikke med god samvittighet oppmuntre meg. Det var en jobb for en eiendomsutvikler eller en håndverker, noen som kunne se upersonlig på det; problemet var at profitten var altfor liten til at sånne folk ville være interessert. Han møtte blikket mitt for første gang. Det er åpenbart ikke et sted, sa han, hvor du vil la barn bo.»
Forfatteren jeg kan sammenligne med Rachel Cusk er Karl Ove Knausgård hva angår min leseopplevelse. Hun skriver gnistrende godt. Det er betraktninger i romanen som jeg ikke forstår poenget med eller blir for høytflyvende for meg. Men det som treffer meg er veldig bra. En formuleringsevne som få forfattere har.
I romanen Transitt som er fortsettelse av romanen Omriss kommer hovedpersonen Faye mer frem i lyset. Sitatet over er fra første kapittel der hun er hos en eiendomsmegler for å kjøpe bolig i London for seg selv og guttene. Boligen hun kjøper kaller snekkeren for et ormebol. Det verste er eierne av første etasje som hun etter hvert benevner ondskapsfulle troll. Innimellom det som skjer under oppussingen blir vi kjente med snekkere, tidligere kjæreste, venner, frisør og flere aktører. Ulike livsskjebner. Tenkte på disse forferdelige beboerne i etasjen under og Covid 19. Dette er typisk mennesker som ikke har en sjanse mot viruset. Dette er også England som er jeg ser glad i, det er jeg sørgelig klar over.
Det siste kapitlet i Transitt ble en innertier. Den er etter min mening grunnlag for et teaterstykke, og starter slik:
«Fredag kveld kjørte jeg vestover ut av London for å hilse på Lawrence, fetteren min, som nylig hadde flyttet fordi han hadde forlatt Susie til fordel for en kvinne ved navn Eloise, og i den forbindelse blitt tvunget til å flytte fra en landsby i Wiltshire til en annen av samme størrelse og type noen kilometer unna. Disse begivenhetene hadde vakt harme og bestyrtelse blant både slekt og venner, men hadde knapt satt noe preg på de ytre omstendighetene i Lawrences liv, som stort sett så ut til å fortsette som før. Den nye landsbyen, sa Lawrence, var enda mer attraktiv og pittoresk enn den forrige, siden den lå nærmere Cotswolds og var mer autentisk. Den nye husholdningen besto av Lawrence og Eloises to barn, og Lawrences lille datter som pendlet fram og tilbake mellom foreldrene.»
Når Faye kommer frem møter hun fetteren Lawrence som røyker og kan fortelle han røykingen får Eloise til å føle at livet deres er i krise. Vel; den som leser forstår raskt at her er i vi havnet inn i et drama av de sjeldne. Fasadene hun først møter rakner etter hvert som et dårlig festet strikketøy. Det blir nærmest en farse. Kapitlet alene gjør det verdt å lese boken. Rachel Cusk har med Transit forsterket mitt inntrykk av en god forfatter, og jeg gleder meg til å lese Kudos.
Omtale er fra dette blogginnlegget
I likhet med Omriss, så fascinerer denne boka meg. Det er så klokt og godt skrevet. Jeg gleder meg allerede til å gyve løs på neste bok i forfatterskapet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan hadde prøvd å være likegyldig til Claras fiolinspill: Han var fast bestemt på at hun ikke skulle vokse opp med det klare inntrykket han hadde av sine egne foreldre, at kjærligheten deres til ham avhang av at han oppfylte ønskene deres. Og kanskje den egentlige grunnen til at han ga opp fiolinen, sa han, var at han ville finne svaret på det spørsmålet, spørsmålet om kjærlighet.
"Han husket ikke nøyaktig når stefaren dukket opp, for han var selv fortsatt en baby da det skjedde; er ikke det det aller verste, sa Julian, å bli ødelagt av noe før du engang vet hva det er. På sett og vis hadde han produksjonsfeil allerede før han ble en bevisst skapning. Å oppdage seg selv var som å åpne en julegave og se at det som var inni, hadde gått i stykker."