Deilig krim fra Londons gater! Et godt oppbygd persongalleri, tvister man ikke forutser og en god penn. Denne boken har det meste for en krimelsker, og hovedpersonen er akkurat passe trøblete og dyster til sinns. Håper det kommer mer av Daniel Cole.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Et herlig spennende persongalleri henges opp foran meg, presentert i en ledig og flytende språkdrakt. Og ikke minst, en aldeles skrudd, mørk, slentrende, rå og til tider grovkornet humor krydrer fortellingen. Så godt krydret, at jeg sitter humrende og leende oppi alle disse bestialitetene som presenteres på løpende bånd.

Krimromanen Filledokka (Ragdoll) av Daniel Cole starter med siste dag i en rettssak i rettsbygningen Old Bailey i London i 2010. Media har gitt saken til «Kremasjonsmorderen» stor oppmerksomhet. På publikumsgalleriet sitter William Oliver Layton-Fawkes med tilnavnet Wolf, politimannen som har fått den tiltalte seriemorderen arrestert. Samantha, et av jurymedlemmene, observerer:

«Wolf hadde vært til stede hver bidige dag av den førtiseks dager lange rettssaken. Han tilbrakte de endeløse timene med å stirre uttrykksløst mot tiltaleboksen fra sin unnselige plass ved utgangen. Han var en tettbygd mann med værbitt fjes og dyptsittende blå øyne, og så ut som om han var i begynnelsen av førtiårene. Samantha tenkte at han kunne ha vært en ganske tiltrekkende mann, om han ikke hadde sett ut som om han hadde vært sammenhengende våken i månedsvis og at all verdens tyngde hvilte på hans skuldre - men det gjorde han altså.»

Seriemorderen som er tiltalt for å ha drept tjuesju kvinnelige prostituerte i alderen fjorten til atten år blir frikjent – en flertallskjennelse ti mot to. Wolf reagerer på frikjennelsen med å gå til angrep på tiltalte.

I 2014 - fire år etter møter vi Wolf igjen. Kremasjonsmorderen er nå fengslet, han begikk et nytt drap etter at han ble frikjent og løslatt. Wolf er tilbake i Met Police i London som politietterforsker. Nå kjent som Fawkes fra «rettsalmassakren». Med utsikt til hans egen leilighet har politiet gjort et makabert likfunn som pressen etterhvert kaller Filledokka. Funnet som kollegaen Emily Baxter introduserer Wolf for er en torso der morderen har sydd på hode, armer og ben. Kroppsdelene er fra seks forskjellige ofre. Den første delen som blir identifisert er hodet til Kremasjonsmorderen.

Media gir også denne saken stor oppmerksomhet, og en disse er ekskona til Wolf, Andrea. Hun kontakter Wolf og viser han bilder av liket hun har fått fra morderen. Men i tillegg har hun fått en liste med navn over seks nye ofre og dato for når de skal drepes. Borgermesteren Turnble er den første på lista og han skal morderen ta livet av samme dag. Det blir en kamp mot klokka.

Filledokka er utgitt i februar 2017 og er Daniel Coles debutroman. På bokomslaget er det opplyst at boken er solgt for oversettelse til 33 land. Ifølge theguardian.com er også rettighetene til å filmatisere boken solgt. Utgaven jeg har lest er et leseeksemplar fra forlaget Vigmostad & Bjørke som har utgitt boken på norsk.

Filledokka er en bok med mye fart og spenning. Mange overraskelser underveis. Gode karakterer og forholdet og samspillet mellom dem gir en egen dynamikk til handlingen. Humor er her også. Det jeg likte særlig godt er at handlingen er konsentrert rundt politietterforskerne. Derfor er det åpent rundt hvem som står bak de grusomme handlingene og hva som er motivet. Handlingen foregår i London – det er et ekstra pluss for denne leser. Så ja, skulle det bli film av Filledokka har jeg store forventninger.

Omtalen er kopiert fra et innlegg på bokbloggen min

uhu denne var nifs og orginal- samt selvsagt at helten er antihelt osv God krim .Kan også leses i godstolen !

”Grotesk” er det mest dekkende ordet jeg kan bruke for å karakterisere denne boka. Her møter vi en opphopning av grusomheter, ikke bare når det gjelder de ytre hendingene. Det er i det hele tatt noe oppjaget, nervøst over alt som foregår i boka. Miljøet blant politifolkene virker masete og ukontrollerbart. De blir tatt av saken og så satt på igjen, i ett kjør.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……***

Hovedpersonen i boka er politietterforskeren William Fawkes, gjerne kalt Wolf. Handlingen starter da dommen i en rettssak faller. Saken gjelder mannen Naguib Khalid som er anklaget for å ha tatt livet av 17 unge jenter. Men bevisene mot ham er mangelfulle, og det hele ender med at juryen går inn for å frikjenne ham. Raseriet bobler opp i Wolf. Han styrter fram, og i rettslokalet går han løs på Khalid. Denne oppførselen kommer han i fengsel for. Han er nettopp sluppet ut og er tilbake i jobb da hovedhandlingen starter.
I en tom leilighet blir det funnet et horribelt lik. Det er satt sammen av seks deler hver av dem hentet fra ulike mennesker. Politiet trekker den slutning at alle seks må være døde, sannsynligvis myrdet. Men hvem dreier det seg om? Raskt blir det slått fast at hodet tilhører ingen ringere enn Naguib Khalid (den frikjente barnemorderen). Politiet får et møysommelig arbeid med å spore opp eierne til armene, beina og torsoen. Erter hvert avtegner et bilde seg – alle de impliserte har hatt noe å gjøre med rettssaken rundt Naguib. Det blir også funnet en liste med seks navn der nøyaktig dødstidspunkt er påført, alt i umiddelbar framtid og med få dager i mellom. Politiet setter alt inn på å forhindre de varslede drapene. Det er viktig at hvert potensielt offer er i sikkerhet, under omhyggelig overvåking den dagen det er sagt at drapet skal foregå. Men det blir til liten hjelp. Uansett hvilke forholdsregler politiet tar, kommer den usynlige morderen dem i forkjøpet. Sistemann på morderens liste er Wolf selv. Nå vil han ha hovedansvaret for overvåkingsprosessen for han føler at dersom han klarer å bryte rekken av drap før morderen kommer så langt som til ham, da har han vunnet, da må drapsmannen gi seg Og siden saken alltid løses i en kriminalroman, er det slik det også ender i denne.
På slutten av boka får Wolf endelig has på den grufulle massemorderen som kalles Masse. Likevel er det mye her som forblir uklart. Hva er egentlig relasjonen mellom Wolf og Masse? Hvorfor ble alle disse menneskene drept, og lå det noen mening bak hver av de valgte drapsmåtene? Det er mye i boka som tilsynelatende ikke tas grundig nok opp. Og leseren blir lett sittende igjen med en mengde spørsmål. Eller var det bare jeg som ikke var tilstrekkelig oppmerksom under lesingen????

Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.

-

**