Bokelskere.no

Åh, det er så mange ... Peer Gynt ... Kristin Lavransdatter ... Johan Nagel ... Rodion Raskolnikov ... Hans Castorp ... tror likevel sånn i farta at jeg faller ned på en sårbar og nesten usynlig figur i det litterære landskapet. Siss fra Isslottet. Hun ga et uutslettelig inntrykk.

Det skader ikke at en forfatter er sympatisk, men jeg vil ikke si at det ødelegger lesegleden om han eller hun ikke er det. En forfatter kan for eksempel kan la sine politiske synspunkter skinne gjennom i sitt tankespråk. Jeg forstår derfor at dette kan være et hinder for noen. Nygaardshaug er en av mine norske favorittforfattere. Jeg behøver ikke være enig med ham i alt av den grunn eller like ham som person. Det kommer også an på hvor sterkt en forfatter er profilert. Dersom jeg ikke tåler trynet på en forfatter som stadig vekk intervjues og er framme i media, skal jeg ikke se bort fra at det kan påvirke lysten til å lese ham eller henne.

Gleder meg til å lese! Henger meg på din ubetingede hyllest til en av Norges aller største forfattere.

For det første stusset jeg litt på tittelen din. Animert betyr jo beruset. Jeg vil tro du mener synlig beveget eller kanskje emosjonell. Spørsmålet er vel om vi har evne til å holde følelsene våre skjult eller om vi kan leses som "åpne bøker". :)

Her er det sikkert forskjell på menn og kvinner. Menn er jo opplært til ikke å vise følelser. Derfor sitter vi som ubevegelige statuer og leser. Jeg er intet unntak. Selv om følelsene river og sliter i meg, holder jeg maska! :)

Det er trist når forlagene ikke bruker tilstrekkelige ressurser på språkvask. Selv har jeg utgitt en roman og kan garantere at Mester Tyrkleif har holdt sine fingrer langt unna mitt produkt. Dette ble sikret ved at både forlaget og jeg leste gjennom manus flere ganger, samt at vi hadde proffe språkvaskere til å sjekke all rettskrivning og grammatikk.

Det er særlig trist og viser en ignorant holdning overfor leserne når slurvefeil trykkes i bøker med store opplag og som er pengemaskiner for forlagene. Jeg tenker for eksempel på Nesbøs siste. Jeg ga etter hvert opp å telle.

Det kommer helt an på situasjonen. Noen ganger blir jeg så opptatt av en forfatter at jeg nesten ikke kan vente med å bli ferdig med en bok før jeg starter med neste. Andre ganger kan jeg holde på med flere bøker på en gang. Men oftest går det litt tid mellom hver litterære opplevelse. Jeg leser som regel når jeg er på reise. Nå er det 3 uker siden jeg var på farten og 3 uker siden jeg åpnet en bok.

Mysterier er også min favoritt, men vi må ikke glemme Sult. Forfattere som tilhører en annen tid vil selvsagt ha et annet språk. Jeg opplever det mer som en omstilling enn at det er tungt eller vanskelig å få til. Fosse, Tiller og Fløgstad skriver et moderne språk, men fordi de skriver på nynorsk innebærer det også en omstilling når vi leser dem. Det samme gjelder å lese Jette Kaarsbøl på hennes originalspråk. Jeg ser det ikke som noe tyngre å lese disse moderne forfatterne enn å lese Hamsun. Eller Falkberget for den sakens skyld. Kun litt uvant i starten, noe som krever en smule tålmodighet. Men det at det tar litt lengre tid å lese en bok, er jo bare positivt, eller hva?

Ja, det var den ja. Så den med Mark Little i London. Da het den Defending the Caveman. Staselig stykke.

:)) Har du lest Rob Beckers utmerkede bok Defending the Caveman? (Eller sett Nordins norske versjon Huleboeren på scenen?) Den viser vel egentlig at du har rett. :)

Et byttetorg for bøker her inne er en veldig god idé. Den bør du legge fram for André her inne. Bytting i butikk, antikvariat eller liknende er vanskelig. De tar sjelden imot bøker hvis ikke det er noe helt spesielt. Alternativet blir å selge dem (for eksempel på Vestkanttorget i Oslo en lørdag) eller å gi dem bort. Jeg vet at både Frelsesarmeen og enkelte veldedige organisasjoner, skoler, barnehager og sykehus/pleiehjem tar imot bøker, hvis du vil gi dem bort.

Husker også den tiden, MiaMaria, men gleder meg likevel til å se hva de har fått til. Forventer meg lyse og oversiktelige lokaler med sittegrupper og lette farger. Noe ala de største Waterstones-bokhandlene i London.

Den støvete og mørke bortgjemtfølelsen får jeg i antikvariater og store bibliotek i utlandet. Det blir liksom en helt annen greie.

Mitt utgangspunkt for bokvalg er litt annerledes. Jeg lar sjeldent være å lese bøker på bakgrunn av kriterier som tittel eller omslag. Jeg går inn i en bokhandel eller et bibliotek fordi jeg er på jakt etter noe spesifikt. Det kan være en genre, en forfatter eller en konkret boktittel. Selvsagt hender det at jeg gjør impulskjøp, men da er det som regel fordi jeg vet noe om boka eller forfatteren fra før.

Er kanskje litt gammeldags når det gjelder barne og ungdomsbøker, men har alltid likt Roald Dahl. Passer for alle aldre. Ellers er jeg av den oppfatning at ungdom ned i 12-13 år kan begynne å lese såkalte voksenbøker. De ser voksenfilmer og bør også stifte bekjentskap med god "voksen" litteratur. Av våre nyere norske vil jeg da anbefale Erlend Loe, Roy Jacobsen, Tore Renberg, Jan Kjærstad, Gert Nygårdshaug og mange andre. Av eldre norsk litteratur kan ungdommer få stort utbytte av Tarjei Vesaas, Sigrid Undset og til og med Henrik Ibsen!

I et flysete. Eller på ventestol i en avgangshall.

Gleder meg til nyåpning av Tanum på Carl Johan den 8. september. De lover at dette skal bli Norges flotteste bokhandel og da skrur man jo opp forventningene. Ellers liker jeg Norli i Bogstadveien. Den er ryddig. Det er lett å finne fram. Og de som jobber der er flinke og hyggelige. Dessuten har den en koselig kafé.

Takk for tilliten, Hedvig, men her trengs nok først og fremst et forlag og en redaktør. Det er jo ikke noe som skal skrives. Det er skrevet mye bra allerede! :)

Vakker bok og betagende film. Fantastiske skuespiller-prestasjoner.

Roy Jacobsen er etter min mening en av våre største samtidsforfattere. Hun kan for eksempel velge 3 ulike bøker, men som alle er spennende lesning og viser bredden i hans forfatterskap: Hoggerne, Marions slør og Vidunderbarn. Totalt ca. 800 lettleste sider, snitt under 300 sider pr. bok. :)

Jeg skammer meg ikke over å si at jeg er Murakami-fan. Betyr det at jeg vil karakterisere bøkene hans som klassikere? Nei, det tror jeg ikke. Ikke idag. I store deler av verden har forfatteren nærmest fått heltestatus. I Japan lager man tegneserier basert på bøkene hans. Vil romanene hans derfor bli stående i litteraturhistorien gjennom generasjoner som geniale mesterverk og etter hvert bli karakterisert som klassikere? Kanskje. Kanskje ikke.

Det som er viktig for meg i dag er å lese bøkene hans og å la meg bli invitert inn i hans spesielle litterære univers, der jeg får møte enkeltmenneskers følelser, tanker og drømmer i et moderne samfunn de sliter med å forholde seg til.

Noe jeg også finner interessant er at Murakami selv lar seg inspirere av litterære klassikere. Det finnes en rekke henvisninger i bøkene hans. For eksempel i Norwegian Wood, der det refereres til The great Gatsby, til Manns Trolldomsfjellet og Remarques Tre kamerater. På denne måten viser Murakami hvilke litterære klassikere han selv inspireres av og som på ulike måter omhandler samme tema som i hans egne bøker.

Om det gjør at Murakamis romaner får plass blant de udødelige, vel det får tiden vise.

Den utmerkede norske regissøren Morten Tyldum uttalte i et intervju om filmproduksjonen av Nesbøs Hodejegerne at det å lage en film basert på en bok er som å skrive en ny bok basert på den samme ideen eller historien.

Det er vanskelig å sammenlikne to så ulike uttrykksformer som bok og film. Filmen må sees som et helt nytt kunstnerisk uttrykk, en helt ny fortelling. Derfor blir spørsmålet om hva som er best eller hvilken film som yter en bok mest rettferdighet litt vanskelig for meg å forholde meg til.

Jeg synes Grishams Firmaets mann var en spennende bok. Jeg synes også at filmen var bra. Hva som var best, nei det er det helt umulig å si.

Jeg er fristet til å sitere de to eslene som sto i åsene bakenfor Hollywood og gnagde på hver sin filmrull. Den ene spurte den andre om han syntes det smakte godt og den andre svarte at han egentlig likte boka bedre.