Bokelskere.no

1. Knut Hamsun
2. Henrik Ibsen
3. Jens Bjørneboe.

Ja, som flere har nevnt allerede og som professoren selv nevner. Dette er klart plagiat.

PS: Jeg har lånt boka til W.G Sebalds, har lest en del sider og den anbefales. :)

Et dikt fra den bengalske nobelprisvinneren Rabindranath Tagores diktsamling "Gitanjali", sunget av Palbasha Siddique.

Her er oversettelsen fra Wikisource:

The same stream of life that runs through my veins night and day runs through the world and dances in rhythmic measures.

It is the same life that shoots in joy through the dust of the earth in numberless blades of grass and breaks into tumultuous waves of leaves and flowers.

It is the same life that is rocked in the ocean-cradle of birth and of death, in ebb and in flow.

I feel my limbs are made glorious by the touch of this world of life. And my pride is from the life-throb of ages dancing in my

PS: Introduksjonen til "Gitanjali er skrevet av en annen fantastisk dikter: W B Yeats og jeg vil tro at de fleste her har vært borti dette diktet her før (?):

Had I the heavens’ embroidered cloths,

Enwrought with golden and silver light,

The blue and the dim and the dark cloths

Of night and light and the half light,

I would spread the cloths under your feet:

But I, being poor, have only my dreams;

I have spread my dreams under your feet;

Tread softly because you tread on my dreams.

Dette er nok for denne gangen. :)

Noen få strofer fra den persiske dikteren Omar Khayyams Rubaiyat)

The bird of life is singing on the bough

His two eternal notes of "I and Thou"--

O! hearken well, for soon the song sings through,

And, would we hear it, we must hear it now.

The bird of life is singing in the sun,

Short is his song, nor only just begun,--

A call, a trill, a rapture, then--so soon!--

A silence, and the song is done--is done.

Yea! what is man that deems himself divine?

Man is a flagon, and his soul the wine;

Man is a reed, his soul the sound therein;

Man is a lantern, and his soul the shine.

Would you be happy! hearken, then, the way:

Heed not To-morrow, heed not Yesterday;

The magic words of life are Here and Now--

O fools, that after some to-morrow stray!

Were I a Sultan, say what greater bliss

Were mine to summon to my side than this,--

Dear gleaming face, far brighter than the moon!

O Love! and this immortalizing kiss.

To all of us the thought of heaven is dear--

Why not be sure of it and make it here?

No doubt there is a heaven yonder too,

But 'tis so far away--and you are near.

Ja! Jeg liker at man også har en diskusjonstråd om essays! Jeg har oppi gjennom årene lest en del essays både frivillig og på grunn av frivillig "tvang" (les: pensumslitteratur). En av dem er en du glemte å nevne, selveste sjangerens far- Michel de Montaigne. Hans fantastiske essayssamling er oversatt til norsk og har kommet ut i tre bind. Mitt favoritt-essay av Montaigne er nok "Om kannibaler". Et essay som skapte furore i sin tid og som viser oss hvordan man forstår sivilisasjon, kultur og levemåte fra en kulturrelativistisk tilnærming.

En annen klassiker er Francis Bacons essays. De er også fascinerende og fine! Jeg har også sans for George Orwells essays (for eksempel "Notes on Nationalism"). Av nyere essaysamlinger så har jeg tidligere nevnt Orhan Pamuks eneste essaysamling Andre farger/Other colors. Jeg kopierer noe jeg skrev i en annen tråd her på bokelskere.no;

Essaysamlingen inneholder også to taler - et av dem er nobeltalen som heter "My Fathers Suitcase" (jeg leste den engelske oversettelsen - på norsk så blir det vel Min fars koffert). Som handler om en koffert som faren etterlot han. Pamuk åpnet ikke kofferten før han ble voksen. Kofferten inneholdt farens notatbøker og skriblerier. Faren skrev også og var en flittig "lesehest" - de hadde mange bøker hjemme.

Anyways for å gjøre dette kort. Les den du. Det er korte tekster og til og med noen av dem inneholder morsomme illustrasjoner som når Orhan Pamuk forteller om sin datter Ruquyas (som han har dedikerte noen av romanene til) hverdagshistorier. En av mine favoritt essay er den som heter "No Entry". Teksten handler om hva man tenker og føler når man støter på et dørskilt som sier "No Entry".

Jeg er nok ikke en "sparer". Jeg er en som kaster seg over den gode litteraturen og fortrenger den som jeg tror er mindre god.

Så ingen sparing her! :)

Helt enig i at flere burde lese henne. Jeg synes dog at hun er best som novelleforfatter. Everything that rises must converge er min favoritt, med forbehold om at jeg ikke har lest hele Collected stories ennå.

Veldig bra bok om Kjøtt (eneste som finnes så vidt jeg vet). Analysen av bandets betydning er treffende og jeg synes stikkene til Trygve Mathisens historie om punken og postpunkens framvekst i Norge er svært treffende. Det fantes ikke noe band som var bedre enn Kjøtt akkurat da.

Jeg hadde stor utbytte av å lese manuset; det går helt fint å lese boka "som roman". Jeg liker egentlig ikke å kalle bøker for viktige, men denne var faktisk det for meg. Det skjer skikkelig mye dritt i boka, og det meste av det har skjedd i virkeligheten.

Jeg gleder meg til å en dag se en oppsetning av Osv. på teater.

Jeg har fulgt med på en veldig interessant bokblogg. Bloggen er eid av en amerikansk lektor og handler om hans leseprosjekt. Hvor han skal lese det som blir kalt for "den vestlige kanon": http://no.wikipedia.org/wiki/Great_Books_of_the_Western_World

Her er bloggen for de interesserte: http://readingthegreat.com/

Det er nok Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij.

Lekne, sanselige dikt som overrasker fra linje til linje.

Eg og!

Morsomt og fin bok! Fikk meg til å tenke at det er ikke ofte at det er så friskt språk i barnebøker, han leker med ord og uttrykk som unge foreldre faktisk bruker, men sikker sjelden leser høyt:) Også illustrasjonene, da!

Tok denne med meg fra biblioteket en dag, og koste meg like mye som for mange år siden. Etter å ha hørt hørespillet er alle lyder levende... Og 'selsom' i tittelen = perfekt: "selsom adj -t, -me (fra lty) forunderlig, mystisk, gåtefull en s- form for spøk / en s- opplevelse" (fra Bokmålsordboka)

Det pittelille jeg har lest av lyrikk de siste par årene har fenga meg så lite at jeg nesten var iferd med å kutte ut hele sjangeren. Jeg hadde så vidt hørt om denne boka fra før da jeg lånte den på biblioteket, hovedsakelig på grunn av den vakre, enkle tittelen og et slags kanskje siste håp om å finne for meg ny og god lyrikk. Boka inneholder for meg mye av det samme som tittelen: enkelhet, ro, rastløshet, og den ga meg heldigvis lyst til å lese lyrikk igjen. Nå koser jeg meg med debutboka av samme forfatter.

Jeg skulle til å sende inn et debattinnlegg etter den første gangen jeg leste om dette her (når en fra FpU skrev et innlegg i Dagbladet), men jeg droppet det. Man kan "arrestere" meg for å ha en politisk agenda. Men jeg skal være ærlig. Jeg er en ihuga sosialdemokrat - så jeg finner dette forslaget idiotisk som de fleste av dere gjør. Men jeg anser også dette forslaget som et angrep mot det siviliserte og opplyste samfunnet vi higer etter å ha i Norge.

Tilgang til informasjon og kunnskap er kanskje ikke direkte en menneskerett - men det er indirekte en menneskerett. Man kan ikke privatisere kunnskap og informasjon og samtidig forvente at almuen skal være opplyst. Jeg har jobbet på et bibliotek de siste tre årene og sett hvordan borgere bruker biblioteket. Det er et sted hvor man kan låne bøker, et sted hvor man kan slappe av og lese. Det er også et samlingssted for mange mennesker.

Grusjenka fra Brødrene Karamazov. Fascinerende og sjarmerende karakter!

Forhenget ble slått til side og.... Grusjenka kom smilende frem til bordet. Aljosja fikk likesom et støt for brystet. Han kunne ikke ta øynene fra henne. Der var hun altså, denne forferdelige kvinnen, dette "villdyret" som Ivan hadde kalt henne for en halv time siden. Men isteden så han et høyst almindelig og likefremt vesen, en god og tiltalende kvinne, rett nok vakker, men i så fall lignet hun bare alle andre vakre, men "vanlige" kvinner! Men vakker var hun, meget vakker, - en av disse russiske skjønnheter som så mange menn blir så vanvittig forelsket i." s 189

Denne synes jeg gir et veldig interessant perspektiv på amerikansk kulturhistorie. Svært velskrevet er den også!