Bokelskere.no

Jeg ville så gjerne at denne skulle snakke til meg. Ville like den like godt som de to første bøkene i serien. Skjønte ikke hvorfor jeg brukte så lang tid på å lese den. Hvorfor jeg valgte andre bøker fremfor denne hver gang jeg satte meg ned. Jeg plundret med å sortere persongalleriet i forhold til de tidligere bøkene. Jeg prøvde virkelig, men klarte ikke å gjenskape den gode altoppslukende følelsen fra sist. Klarte ikke å kjenne hjerteslagene.

Alle fortellinger handler om kjærlighet, sa onkelen min.

Kunsten å følge hjertet av Jan-Philipp Sendker.

Hadde tenkt å skryte vilt og uhemmet av denne boken. Noterte meg en fantastisk fortellerevne, naturlig og enkelt språk med god flyt, herlig fantasi og en passe dose med science fiction - altså ikke i overkant mye. Men så tapte den seg. Den gode oppbyggingen vi hadde fått gjennom første halvdel av boken kulminerte i en skuffelse. Tynn handling og alt ble litt for enkelt. Jeg forventet noe mer etter den sjeldent gode introen.

Meget varierende bok, fra de gode passasjene og utspekulerte overraskelsesmomentene, til endeløse kapitler med skuespill, altså formulert som skuespill - hvilket opplevdes trøttende og kjedelig. Tok seg opp i den siste delen, da kosa jeg meg virkelig. Tror det vil være en fordel å ha interesse for skuespill for å få maksimalt ut av denne boka.

Jeg har spurt meg selv underveis om dette er en novellesamling eller om det er en roman. Opplever at det er de samme historier og persongalleri som gjentas i de ulike kapitlene. Men når jeg prøver å knytte trådene gir det ikke mening. Det er for mye som ikke stemmer og det kan ikke være den samme vi leser om likevel, selv om både navn og arbeid og sykdom og flere andre elementer er gjenkjennelige. Har kjedet meg mye underveis og måttet kjempe meg igjennom for å klare å fullføre. Et par gode historier som jeg gjerne kunne gitt terningkast fem, mens det meste er på en toer eller treer. Vanskelig å trille ett totalt terningkast på denne.

Spot on i disse korona-tider. Her er det spanskesyken som råder, og vi ser et gjenkjennelig handlingsforløp med nedstenging av skoler, kirker osv. Likevel er hovedfokus på det mellommenneskelige og følelsemessige planet. Likte særlig godt den først tredjedelen av boka, som fortelles fra en åtteårings synsvinkel. Herlig, vakker og vond lesing.

Hadde alle novellesamlinger vært som denne, hadde jeg lest mye mer av dem. Brutalt ærlig om altfor dagsaktuelle konstellasjoner. Er innom såre temaer som skam, ensomhet og utenforskap, rammet inn av samlivsbrudd og vanskelige nære relasjoner. Jeg tror på fortellerstemmen til Marie Aubert. Ektefølt.

En rå og brutal historie i et lite samfunn nord i Sverige, mot grensa til Finland. Tøff oppvekst, alkoholisme og en deprimerende tilværelse veies opp av varme karakterer, omtanke og sterk søskenkjærlighet. Gripende lesning.

Knausgård altså. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle like denne boka så godt. En ærlig oppvekstroman, med så mye utleveringer at jeg får helt vondt. Da jeg begynte på den var jeg innstilt på å gi den en sjans, men klar for å avbryte når som helst. Tok ikke lang tid før jeg bare ville lese mer.

Elsker denne boka. Vær så snill og skriv en oppfølger, Marie Aubert. Så autentisk, så levende, så realistisk. Noe av det jeg likte aller best var å få vite hva hovedpersonen Ida tenkte, kontra hva hun sa. Spennende med familierelasjonene og hvordan de forholder seg til hverandre. Familiedrama fra en hvilken som helst gjennomsnittsfamilie?

Jeg elsket «Det usynlige fjellet»! En sjeldent god bok. Denne helgen leser jeg «Over horisonten» av Jojo Moyes som lydbok. Synes forfatteren skriver godt, og liker at handlingen dreier seg om leseglede og hvordan bøker beriker livene til folkene i bygda. Vi er på hytta på fjellet i helgen, og her har jeg liggende den japanske novellesamlingen «Knakketiknakk» i papirutgave, et funn av en murstein med følelsen av det ekte Japan mellom permene. Leser noen få noveller om gangen hver hyttehelg, innimellom skiturer og strikking. Ønsker alle en riktig god lesehelg!

Jeg begynte også på Snøsøsteren av Maja Lunde i dag :) Leser den som en julekalender med ett kapittel per dag. Lurte også på å lese andre bøker som er med på å gi julestemning, noen som har noen forslag?

Så hyggelig at du sier det :) Dette blir i så fall min aller første Hamsun-bok, men ikke nødvendigvis den siste. Det at noen ønsker å lese den om igjen kan vel regnes som et kvalitetsstempel.