Bokelskere.no

Cormac McCarthys "No Country for Old Men".

Kikket litt på bøkene til Qui Xialong nå, og syntes forfatterskapet virket interessant. Lurer på om bøkene om Inspector Chen burde leses i rekkefølge, eller om de stort sett er frittstående?

Aiai, det har visst gått litt fort i svingene. Det er ikke en novellesamling, men, som du helt riktig har observert er jo slettes ikke P. S. Buck en ektefødt kineser. Boka er likefullt ganske god lesning, om enn ikke på nobelnivå. Takk for at du sa fra!

Hypotetisk så ser jeg for meg at jeg i en slik situasjon ville ha blitt skremt vekk / tatt det som et veldig dårlig tegn. Siden lesing betyr så mye for meg - og det er fint å ha mye felles.

MEN, jeg har en kjæreste som leser kanskje tre bøker i året, og ikke kjenner igjen en god bok om den hopper opp å biter ham i nesa. Han kunne ikke brydd seg mindre om litteratur. Og det..spiller faktisk ingen rolle i forholdet vårt. Jeg sitter og leser, mens han leser manga/tegnseirer/ titter tv. Så kan jeg snakke om bøkene til han etterpå, og han kan le av mine irritasjoner og kommentarer. Også kan jeg diskutere bøkene med noen av mine bokglade venner. Det at han ikke liker bøker gir meg jo en slags form for frihet - til å si hva jeg vil om hvilken bok/forfatter jeg vil, uten at det tas til etterfølge, eller uten at jeg får pes for å ha "feil" meninger.

Pensum og andre saklighet står for seg, i en egen hylle. Skjønnlitteraturen, som er i kraftig overtall, sorteres etter et system jeg knapt skjønner selv. Stort sett er sorteringen geografisk, slik at russeren står for seg, og i nærheten av finnene, o.l. I tillegg kommer sjanger inn i bildet, britisk fantasy står ikke sammen med annen britisk litteratur. I tillegg er det noen bøker jeg misliker så sterkt at de står i nederste hylle, uten noen annen grunn enn det. I tillegg står noen bøker tilsynelatende ulogisk plassert, men dette har da med tematikken i bøkene å gjøre, eller at handlingen f.eks. foregår i India, uten at forfatteren er indisk, eller at jeg trodde forfatteren var indisk selv om han var canadisk. I tillegg er bøkenes/ personen i bokas forhold til mat en faktor i plasseringen.

(Ja, jeg bruker lang tid på å sortere bøkene min..)

Antikvariat.net er ein veldig fin plass å søke, når ein leiter etter gamle bøker. Der får du opp treff i norske, danske og svenske antikvariat, som har lista på nett.

Eg har ikkje klart å bli venner med lydbøker ennå. Eg slit med å konsentrere meg, når eg ikkje les. Eg merkar også at eg ofte lar meg irritere over lesemåten, over pausar på "feil" plass eller andre småting, når eg les lydbøker.

Men eg bruker dei ein del i undervisninga - å høyre noveller på lydbøker, medan vi les dei på papir samtidig, har eg ganske god erfaring med. Mange opplever at det er lettare å følgje med då, sjølv om eg ikkje er ein av dei. Det kan jo hende vi er ulikt skrudd saman, og at lydbøker apellerer meir til det auditive, medan bokstavar apellerer meir til det visuelle, eller noko slikt?

Ja. Roma i Jenny sine fotspor...

Eg støtter den. Eg skulle gjerne hatt ein tidsmaskin som kunne tatt meg tilbake til Paris i forrige århundreskifte.

Det overrasker meg også litt. Det kan hende det heng saman med at det er ei bok som fortel ei gammal og mykje fortald forteljing frå eit nytt perspektiv, eg veit ikkje?

Eg les The Finkler Question av Howard Johnson. Veldig fascinerande bok.

Mr. Vertigo er ei spennande bok, full av dramatikk og action. Walter si livshistorie er ei reise i historien om Amerika i første halvdel av 1900-talet. Walter tar oss med gjennom depresjonen på den aude landsbygda i Midtvesten, til Chicago sitt mafiamiljø, vi får delta i showbiz i dei store byane og inn i den tørre ørkenen i Nevada. Det er nesten som på film. Og fordi Paul Auster er ein slik dyktig forteljar, lar eg meg overbevise av den aldrande Walt si engasjerande, men samtidig så urealistiske og usannsynlege, forteljing om livet sitt. Walter utvikler seg som kunstnar, før han faller frå den store høgda han står på. Og dei refleksjonane han gjer seg om denne utviklinga, er sannsynlege og realistiske, og ikkje minst gode.

Eg tenker at "the icing on the cake" er meir "prikken over i-en" eller "krona på verket", som noko positivt, medan "det var bare toppen av kransekaka" tenker eg på som noko negativt, som slikt ein seier når ein blir spruta søle på medan ein venter på bussen, når ein allereide er for seint ute og ikkje finn lommeboka si, eller noko i den duren.

Eg er einig i at det er mykje slurv, og eg har også ofte undra meg over vala einskilde oversettarar gjer. Eg måtte leggje vekk den norske oversettinga av Toni Morrison si Nåde etter ti sider i frustrasjon over Torstein Bugge Høverstad si Harry Potter-liknande omsetjing. Norwegian Wood kom eg gjennom med eit nødskrik, i frustrasjon over dei mange dårlege formuleringane.

Likevel: Det er framleis mange gode oversettarar som gjer ein god jobb! Kari og Kjell Risvik imponerer stadig, det same gjer Henning Hagerup! Isak Rogde gjer også ein god jobb i Tårnet. Eg vil gjerne slå eit slag for dei gode oversettarane også!

Make-up-sexen som blei til sminkesex i Friends er vel også ein klassikar...

Eg har akkurat lese Mr. Vertigo av Paul Auster. Morsom bok, men eg har likt dei andre Auster-bøkene eg har lese betre.

Vi les ei valfri bok kvar i månaden, så til nå har det ikkje vore organisert kva bok som blir lese.

I tillegg har det vore litt snakk om å arrangere samlesing av større verk. Krig og fred har vore nemnd. Dette forslaget kom opp i den andre tråden, og då blei det vel sagt at vi kan vente med neste samlesing til dei som les Don Quioute er ferdige med den, slik at det ikkje blir så mange parallelle samlesingar som dei same folka er med på. Men det går jo at å bli einige om å lese einskilde bøker, for dei enkelte.

Eg har begynt å bruke den engelske lista frå 2006, men eg ser at det er mange fleire bøker eg har lese dersom eg kombinerer med den norske. Vi har ikkje laga så strenge reglar på dette, så det er litt opp til ein kvar.