Jeg brukte et par uker på boka og kunne gjerne lest den en gang til. Den får en femmer fra meg.
tirsdag 29. juli 2025
Jeg er Vestfolding og født i 1947 og husker Steigan og Klassekampen som noen raringer og noe rart som hadde sine verdier fra noe i Kina som jeg ikke skjønte noe av, og som jeg i hvert fall ikke identifiserte meg med. Seinere kom filmen som var basert på boka med Ane Dahl Torp i hovedrollen, en film som alle skulle se, også jeg.
Mange år senere fikk Solstad en plass oppkalt etter seg her i Høyre-borgerlige Sandefjord, noe mange heller ikke skjønte noe av, men etter hvert skjønte jeg at jeg i alle fall måtte lese ei bok av denne Solstad med det lange håret, og det har jeg nå gjort.
Boka startet treigt, men tok seg opp etter hvert som jeg fikk tak i bokas språk. Jeg kan ikke gi den bedre karakter enn terningkast fire, men tenker at jeg kanskje burde se filmen igjen. Den ligger sikkert på SFanytime, tenker jeg.
Enda en av bøkene som bokinspirator Liv Gade presenterte under en bokaften her hos oss.
Jeg kom ikke helt inn i handlingen fra begynnelsen, men etter noen ti-talls sider, begynte jeg på nytt, og derfra fløt handlingen godt med en overraskende slutt.
Jeg anbefaler boka.
fredag 11. juli 2025
For noen uker siden inviterte vi gjester til en lese-inspirasjons-aften med bokinspirator Liv Gade. Som gave fikk vi boken Vingespennet av Anne Gro Gulla, og takk for den.
Jeg skal ikke si noe om innholdet i boka, det gjør forlaget bedre, men jeg ga den terningkast fem, og det betyr at jeg mener at boka er god.
Dette var en av bøkene vi fikk etter at bokinspiratoren Liv Gade hadde holdt en bokpresentasjon her hjemme hos oss.
Bokens tema er forferdelig, men Skoland skriver drivende godt, selv om jeg noen ganger fikk problemer med å følge med.
tirsdag 17. juni 2025
Boken «Tatt av vinden» av Margareth Mitchell.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte med å beskrive en bok som er så gammeldags at Mitchell skriver om de med svart hud som om de er mennesker som tilber og tilhører den hvite rase og har omsorg for dem.
Dette tror jeg absolutt ikke på. Mennesker som tenker, vil aldri like å tilhøre noen som behandler dem som bikkjer.
Men sånn skriver Margareth Mitchell om slavene i Georgia i USA.
Om hovedpersonen Scarlett O’Hara er det lite annet å si enn at hun er ei egosentrisk hurpe som tenker stort sett bare på seg selv. Resten bør leseren finne ut selv.
Bortsett fra det, likte jeg boka veldig godt og ga den en femmer, for forfatteren skriver godt og oversetteren det samme. Takk til dem begge for noen fine uker.
Cuba har alltid vært ei øy med dragning for oss som er født rett etter krigen. Med Fidel Castro, Che Guevara, Grisebukta, musikken, legene, bokserne og ikke minst jentene. Takk for en interessant bok.
Overvåkings-samfunnet på Cuba. Jeg tenker, er dette mulig? At menneskene i revolusjonsrusen lot denne overvåkingen etablere seg? At de aksepterte det?
Nå er dette en forfatters frie beskrivelse av et land der hun ikke lenger bor, men hvis dette er en korrekt beskrivelse, er det forferdelig, og jeg tenker videre, hva nå? Hvordan er det på Cuba nå?
Boka er i alle fall veldig god, og jeg gir den glatt en femmer. Takk til forfatteren.
torsdag 20. mars 2025
Boken «En god sak» av Jan Mehlum.
Jeg har aldri lest noe av denne forfatteren tidligere, men jeg er opprinnelig fra Tønsberg-området eller rettere sagt åtte år på Nøtterøy, fire år på Sem ved Stokke-grensen, ett år på Freste i Ramnes og tre år på Lensberg i Sem og tre år på Langerød i Sem, tolv år på sjøen og resten i Sandefjord. Men Tønsberg har alltid vært byen i mitt hjerte.
Så da jeg fant denne boka i vårt borettslags bibliotek og leste Tønsberg, ja, da var jeg solgt. Det å lese en handling som foregår i «mitt område» var skikkelig morsomt. I tillegg er boka svært velskrevet og en god krimhistorie basert på utbyggingen på den gamle flyplassen som jeg har reist fra så mange ganger.
Jeg tenkte at denne historien kanskje var litt for enkel for en femmer, men etter å ha tenkt meg om, så ga jeg den femmer’n. Og takk til forfatteren for noen fine timer i mitt hjerte-område.
Jeg ga boka terningkast fem og anbefaler den for alle som liker å lese en god historie om mennesker som gjerne vil henge sammen med andre mennesker og ikke minst ta ansvar for de som trenger hjelp.
mandag 3. mars 2025
Boken «Fedrenes Løgner» av Tom Egeland.
En intrikat handling som spenner seg over tre generasjoner. Jeg likte boka og ga den en femmer. Takk til forfatteren.
Boka ble utgitt i 1929 og ble beskrevet som den tidens store kjærlighetsroman. Det er nesten ett hundre år siden, og det forsto jeg lett når jeg begynte å lese den og fant fort ut at her var det mye mindre beskrivelser og mye mer samtaler enn det forfatterne bruker i dag. Og litt mer oppstyltet, men allikevel ekte. Hovedpersonen i boka er militær ambulansesjåfør i Italia under første verdenskrig, og det var også Ernest Hemingway. Terningkast fem fra meg.
Jeg har kommet omtrent halvveis og gidder ikke mer. De første hundre og femti siden var interessante, men etterhvert ble det for mye surr. Jeg mener å ha lest en bok av Irving tidligere, så derfor valgte jeg denne på biblioteket. Men nå er det takk for meg. Terningkast tre.
Jeg lånte boka på biblioteket tjuesjuende januar. I kveld la jeg den fra meg trettiførste januar.
Som Vestfolding og tidligere sjømann fra 1966-1978, seilte jeg sammen med flere krigsseilere som sjelden pratet om denne tiden. Men historiene som er nedskrevet er mange, så jeg har fått et innblikk i den tiden.
Boka var en klar femmer og takk til forfatteren for at han skrev den.
Hilsen Terje Rønning
En gripende bok med handling hovedsakelig fra Uruguay, et land vi ikke hører så mye om. Jeg ga den terningkast fem.
En klar sekser. Det er ikke ofte at tårene renner når det nærmer seg slutten av en bok, men da jeg nærmet meg slutten på denne, ja, da rant mine tårer. Ikke fordi den var så sørgelig, det var den, men fordi det var en så naturlig avslutning.
En helt grei spenningsbok. Verken mer eller mindre.
En bok som krever mye av leserne og sikkert har krevet mye av forfatteren. Jeg gir boken en sekser uten tvil. Takk til forfatteren.
En historie fra siste verdenskrig om tilfangetatte kvinner fra Singapore. Historien er hentet fra virkeligheten og fint fortalt, men måten den blir fortalt på, er til tider litt kjedelig. Selv om historien i seg selv er svært dramatisk. Jeg har gitt de andre bøkene hennes en femmer, men denne får bare en firer.
tirsdag 10. desember 2024
Boken «Dette var et menneske» av Jeffrey Archer.
Terningkast fire.
Jeg ga de andre fem bøkene i Clifton-krøniken en femmer, men den siste ble litt langdryg.
Jeg synes det var ganske tydelig at forfatteren ville gjøre meg klar til å lese flere av de andre bøkene hans. Spesielt «Kron og Mynt». Men denne har jeg allerede lest.
Nå går jeg over til andre forfattere, men takk for opplevelsen med Clifton/Barrington.