Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger den store utopi. Dette er en bok om en hel generasjons forhold til den marxist-leninistiske bevegelse i Norge.
Omtale fra forlaget
Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger den store utopi. Dette er en bok om en hel generasjons forhold til den marxist-leninistiske bevegelse i Norge.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1985
Format Innbundet
ISBN13 9788203150227
EAN 9788203150227
Serie Favør
Omtalt tid 1960-1999
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 282
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg trur jeg må åpne med å si noen ord om mitt land og dets høyst særegne historie. Norge er et av verdens rikeste land, og det til tross for dets nokså malplasserte beliggenhet langt mot nord og til tross for at det fra naturens side ikke kan sies å være særlig velutstyrt, snarere er det mer dekkende å karakterisere det som et karrig land, og betegnende nok er det ikke mer enn snaue to hundre år siden det var en bortgjemt koloni for det ikke spesielt strålende europeiske kongedømme Danmark, og det blei styrt av ikke særlig lysende hoder derfra som var utdanna ved det tredjeklasses universitetet i København, og det folk som disse ikke særlig lysende hoder skulle bestyre, kan man uten å overdrive betegne som utrulig uvitende, besatt av overtru, grenseløst alkoholiserte, martra av angst og med en mangel på elementær hygiene som sjøl etter datidas nokså liberale målestokk måtte fortone seg som rystende.
Jeg drømte ikke om Lykka, eller om å bli besatt av den store kjærligheten, og å leve ut djupe lidenskaper, jeg drømte ikke om å skyte Gullfuglen på noen som helst måte, jeg hadde ingen som helst drømmer om å bli rik, vakker, uimotståelig, omgitt av antikke vaser og sittende med handa nonchalant på dørkarmen på min hvite Mercedes Benz, jeg drømte ikke om å utføre noen stor bedrift, utmerke meg i Larviks kommunale eller kulturelle liv, jeg kom ikke til Larvik for i hemmelighet å skrive århundrets roman, eller overraske all verden ved plutselig å reise meg og dirigere Vestfold Symfoniorkester da den berømte gjestedirigenten Konov hadde fått illebefinnende på sitt hotellværelse, ingen store bragder drømte jeg om, ikke engang om å skrive en doktoravhandling i historie, skjønt det hadde jeg nok i bakhodet at jeg muligens kunne bruke litt av fritida til.
Med utgangspunkt i en trygg, relativt priviligert jobb, med brukbar sosial status, skulle jeg virkeliggjøre det som for meg var det store eventyret: Å slå rot. 28 år gammel sto jeg forventningsfullt og altfor varmt kledd, med poplinsfrakk over armen, og drømte allerede om å drikke kaffe på lærerværelset ved Larvik gymnas. Jeg lengta etter det, det store friminuttet på lærerværelset, sammen med kollegaene. (...) Jeg lengta etter lukta av ungdom. Og jeg lengta hjem. Hjem til min egen leilighet. Jeg lengta etter kone og barn. Ja, jeg håpa at det inne i ett av disse husa her, som jeg kunne se fra baksetet av drosja, og som jeg visste at det fantes flere av, mange hundre, ja tusen, var det ikke bare et sted hvor jeg kunne bo, men inne i ett av de andre satt det akkurat nå, gjømt bort ett eller annet sted i denne byen, fantes det en kvinne, mjuk, som kunne passe for meg. Jeg ville ha barn. Jeg ville gå turer i omegnen av Larvik med et barn på trehjulssykkel ved sida av meg, og dette barnet skulle plutselig se opp på meg og si: Far? - Jaa, skulle jeg svare, hva er det nå da? Jeg lengta så intenst etter å etablere meg, bli gift og få barn, falle til ro, 28 år gammel var lengselen etter å bli etablert en vill drift i meg.
Hvor stor smerte er det ikke å iaktta en elsket kvinnes handbevegelser som til tross for at de stadig er like skjønne, ikke lenger har noe stjålent tegn til den som tilber dem! Hvor stor smerte er det ikke å iaktta en elsket kvinnes smil, og se at det ennå ikke kan annet enn å vekke din lengsel, men at dette smilet er rensa for alt som kan tolkes som fortrolighet!
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til den voksende tendensen mot lengre titler i moderne samtidslitteratur. I denne listen har jeg samlet sammen de mest poetiske, nye som eldre. Og i tråd med temaet er listen også ganske lang.
Bøker med lange titlar...
I boka "Eselører" har mange bokfolk laget sine 10 på topp lister! Her kommer min og jeg utfordrer samtidig andre til å lage sine lister!
Kom over denne lista fra 2007 på Dagbladet. En fagjury har valgt 25 norske bøker de mener vi må lese, gamle og nye.
Noen av diktsamlingene på lista mangler, og da har jeg lagt inn en annen bok og skrevet navnet på den opprinnelige ved siden av den.
Opp gjennom årene har flere norske litterære kanoner blitt utarbeidet. En av nyere dato ble presentert på Norsk Litteraturfestival i 2007. Bøkene vil bi satt opp i synkende rekkefølge.
Lista kan for øvrig òg finnes her.
Juryen besto av:
Liv Bliksrud (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo), Inger Bråtveit (forfattar), Ane Farsethås (bokmeldar i Dagens Næringsliv), Ragnar Hovland (forfattar), Jan Kjærstad (forfattar), Janike Kampevold Larsen (juryleiar, litteraturvitar), Audun Lindholm (redaktør i Gasspedal og Vagant), Marta Norheim (bokmeldar i NRK), Eirik Vassenden (kritikar, post.dok.stipendiat ved Universitetet i Bergen), Henning Howlid Wærp (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø).
Omtale fra ABC Nyheter-artikkelen:
Det som overraska mest med verka som juryen hadde vald ut, var diktsamlinga Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, som kom ut i 2004. Andre uventa verk var Fridtjof Nansens reiseskildring «På ski over Grønland».
Ei liste på 25 verk som blei presentert i dag under litteraturfestivalen på Lillehammer. Juryen hadde sitt første møte 18. desember 2006.
Omtale fra Wikipedia:
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen. Av de 25 verkene er det – i forhold til andre lister – mange diktsamlinger, seks eller åtte, alt etter hvordan man regner.