Har lånt på bibliotekets Bookbites-app for første gang. Det virker greit. Jeg skal bare slite meg gjennom de siste 40 sidene av Tatt av vinden, så henger jeg meg på.
Boka kom heldigvis før ventet.
Starter lesinga i løpet av dagen.
Boka er på tur. Ventes i postkassen 31. januar.
I mellomtiden leser jeg videre i biografien om Amalie Skram og hennes tid.
Og følger med diskusjonen her på tråden.
Leseperiode:
Mandag 28. januar - søndag 17. februar
Velkommen til felleslesing av
Tor Åge Bringsværds roman Når du minst venter det
Lenke til lesesirkelens hovedtråd
Håper mange blir med, og forteller hva de synes om boka.
Hei bokelskere!
Det er fredag, håper jeg, men ingen helgetråd.
Hakan Günday har skrevet romanen "Mer" om Gazâ og "hans vei fra smart skolegutt til monster, en mørk og uforsonlig reise til nattens ende". Den har jeg lest denne uka og holder fortsatt på. Forfatteren er født på Rhodos og bor i Tyrkia (oi, hva skjer med ham under det nåværende regimet?) Han er original og morsom. Historien er tragisk, og alle vet det fra første side, men allikevel må man altså le. Kanskje det er en svart dannelsesroman, om å vokse opp i den minst begunstigede klasse og helt uten makt, om migrasjon og folkeforflytninger, om fanger og fangevoktere og hva det gjør med deg. Denne leseren er begeistret, også fordi jeg ofte savner et samfunnsperspektiv, at det ikke bare er en grundig gjennomgang av hovedpersonens indre liv, men også et lite skråblikk mot konsekvensene av det vi gjør. For andre.
Jeg håper at dere også får en god lesehelg, og kanskje en tur ut i det fine været.
Tror jeg har disse bøkene, men har ikke lest dem.
Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.
Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.
For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.
Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.
Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.
Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.
Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.
Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.
Det er litt av en reise hun har hatt hittil.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hei,
Boklista blir tatt bort ved fristens utløp for at det ikke skal være mulig å avgi flere stemmer eller forandre på stemmegivningen. Ellers blir det for vanskelig å ha en viss kontroll.
Av og til har jeg laget en resultatliste. Får kanskje fortsette med det.
Valget av Nn8 er avsluttet, og vinneren ble
Når du minst venter det av Tor Åge Bringsværd.
Gratulerer!
Felleslesingen starter om en uke. Ny diskusjonstråd kommer.
Ble ikke voldsomt begeistret over den jeg heller. "Lille Linerle." Det var en helt grei krim og er alltid skeptisk til populære bøker. =)
Her burde jeg svettet ute med måking av snø. Da vil jeg heller lese Morgenbladet, og etterpå bestille "Den danske borgerkrig 2018-24" som skal bidra til å vise meg hvordan vi kom dit hvor vi er i dag. Forfatteren Kasper Colling Nielsen har kommet med en ny bok, der en hund er en av hovedpersonene. Boka er "Den europeiske våren". Enn så lenge leser jeg en Lee Child-aktig historie, også fra Danmark. Dystopier kveler oss ihvertfall ikke med "par som har et dårlig sexliv", som KCN sier i intervjuet, og hvis jeg vil ha poesi ut av elendigheten, velger jeg heller James Lee Burke sin siste bok, "The New Iberia Blues", lastet ned via Audible. Der har jeg noen timer igjen av en biografi om Paul Simon. "The Life" av Robert Hilburn. Nøkternt egentlig, men ikke så mye distanse til det musikalske geniet Simon. Han får egentlig kommentere selv, og har en del erfaringsbasert selvinnsikt. Så klart, jeg er mer fan av Paul Simon alene, enn av Simon & Garfunkel, så Hilburn snakker til menigheten nå, for denne lytteren.
Boka er bestilt.
Var på bokbad med Bringsværd ifjor (2018). Flott person med interessante synspunkter på litteratur og egen skriving.
Husker at jeg leste en god del av Bing & Bringsværds sci-fi-bøker (antologier, etc.) for flere tiår siden. Noen av dem finnes fortsatt i antikvariater.
Onsdag 16. januar 2019
For å være med i avstemning, gå til Valg av Nn8
Takk.
Forglemmelse fra min side.
Skal lage lenke i hovedtråden også.
Onsdag 16. januar
Har lagt til en stemme på Bringsværd-boka.
DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: Innlegg for å heve tråden).
Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 20. JANUAR, kl. 18.00
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.
Se ellers Forslag til Nn8.
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg
(+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).
Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.
GODT VALG!
Søndag 13. januar kl. 18.05
Forslagsrunden er avsluttet.
Jeg lager snart ny tråd for valg av Nn8. Følg med.
Ti nominerte bøker.
"Klosteret" kom jeg aldri i gang med, siden den var en del av det alt for ambisiøse leseprosjektet i sommer. Jeg får heller prøve igjen hvis det viser seg at den er for god til å la være. Så da venter jeg på din og andres dom.
Nå leser jeg "Salt Lane" av William Shaw. I høst leste jeg "Fuglekikkeren" av samme mann og likte den ganske godt, og nå er det altså en ny serie krim. Den er ikke så verst. Jeg leser også "Kjærlighetens magiske regler" av Alice Hoffman, som er en storslått slektssaga. Jeg plukker opp alle bøker av denne forfatteren, og har vel lest hennes bøker i tretti år. Det er ikke en serie, nye personer hver gang, og magiener ikke like sterkt til stede i hver eneste bok. Denne virker litt på det jevne. Til slutt "Havlandet" av Per Anders Todal, som jeg tror er en virkelig god bok og om noe som vi alle bør vite mer om her i havlandet. Men det er dager jeg ikke rekker å lese, så det går ikke fort.
Virker som det er en feil med linken. Forsøker med en ny:
Jordmora