Bokelskere.no

Har tenkt å lese boka på nytt.
Leste den i fjor (2018) sommer, men da jeg leste det som står på baksida av min pocket-utgave fikk jeg lyst på en gjenlesing. Sammen med dere.

Romantikkens univers av Geir Uthaug er på vei fra Ark.no.

Tror den er både interessant og lærerik.

Har lest Knut Hamsuns Mysterier mange ganger.
Noe nytt å undre seg over hver gang. Romanen kan tolkes på flere måter.

Månepalass og krystallslott! Fikk lyst til å føye Havets katedral til de mektige bygningene, men da må jeg få lest den først?
Så langt har livet syntes for kort til å lese bøker flere ganger, men jeg lengter jo etter å finne den boken jeg aldri blir helt ferdig med :)

Jeg blir med! Har lastet ned et eksemplar på iPaden og på biblioteket venter en i papirutgave. Jeg leste første side og fikk umiddelbart lyst til å lese videre. Forfatteren er født i Japan, teksten jeg leste var norsk, men setningenes oppbygning og følelsen jeg satt igjen med etter bare å lese én side var deilig britisk :)

Samme her.
Mulig jeg leser den på nytt.
Det blir i alle fall spennende å se hva andre synes om boka.

Søndag 3. mars 2019, kl. 19

(måtte se på NRK2 og utdelingen av P2-lytternes romanpris til Kim Leine og boka
Rød mann/sort mann. Fortjent)

Hei,
Valget ble avsluttet for ca. én time siden og vinner ble

Resten av dagen av Kazua Ischiguro (7 stemmer)

Gratulerer!

4 bøker på andreplass (5 stemmer):

Arkitektens læregutt
Lyden av ting som faller
New York-trilogien
Snø

Et funn kom på sjetteplass

Vi starter felleslesingen mandag 11. mars.
Jeg skal lage ny diskusjonstråd om en uke.

Jeg har fortsatt med å lese "Oxen. Mannen og mørket" tror jeg den heter. Den er ikke veldig engasjerende, men duger som sengelektyre, sovner etter noen få sider. Forfatter er E.H Jensen.Så leser jeg litt i en fagbok på dagtid, ikke veldig mye, men litt. Den heter "Hemmasittare och vägen tillbake. Insatser vid langvarig skolfrånvaro", og jeg har valgt den for å få et litt annet perspektiv på det vi kaller skolevegring i Norge. Det er en haug med forfattere: Friberg, Karlberg, Sundberg Lax og Palmér, og disse jobber samme sted og har hjulpet mange elever tilbake til skolen. Til slutt hører jeg på "Great Expectations" av Charles Dickens av og til. Best med hodetelefoner på, når jeg er ute og går med hunden. Innomhus glemmer jeg å høre etter. God søndag til alle som leser!

Er det noe vits i å stole på noen i det hele tatt?

Jeg har lest en bok av Laura Lippman, og det er lenge siden. Så sånn sett er hun ingen favoritt. Men jeg er ikke bare svak for horror, men også spenningsbøker. Ikke at de er skumle, men heller fascinerende, i hvert fall noen av dem. Dette er dessverre ikke en av de bedre spenningsbøkene jeg lest.

Brent av solen er fortalt på en veldig rotete og snodig måte, mer oppsummerende enn fortellende. Det er en skrivestil jeg ikke har spesielt sansen for i bøker, for det blir fort uengasjerende, i hvert fall for min del.

Hjelper det å rømme unna en komplisert fortid?
I begynnelsen av boka møter man Polly. Hun forlater mann og deres barn. Hun vil lære mannen sin et par ting, blant annet å ta ansvar. Selv drar hun til Belleville som er et øde og et lite bortgjemt sted som ikke mange drar til. De som bor der, merker det godt hvis det kommer noen nye. Mannen hennes angrer seg for at han ikke forlot forholdet mens han tenkte å gjøre det, men hun kom ham i forkjøpet, og han blir sittende igjen alene som forsørger. Det virker hjerterått av henne å bare forlate dem slik. Har hun ingen empati i det hele tatt? Men Pollys fortid er noe komplisert, som vi ikke får vite så mye om med det første. I de første femti sidene får vi stadig høre fra hans side, Pollys mann, at sexlivet deres var bra. Veldig "interessant" og opplysende. Han gjentar det til det kjedsommelige. Bra sexliv eller ikke, hun forlot ham likevel. Tenk det ...

Hvem er ute etter hvem, og hvem skjuler hva?
Belleville ligger i Delaware, og mens hun er på flukt fra hennes egen lille familie og mye annet, møter hun Adam, som også hevder han er på gjennomreise, men av en eller annen grunn blir begge to værende. Det hele blir "dramatisk" når noen i nærområdet dør. Hun blir sett på som "mistenkt" av andre siden hun har blitt sett i nærheten av offerets dødsfall. Kommer Adam til å bli værende, eller tror han at hun har noe med dødsfallet å gjøre? Har han noe selv å skjule? Elsker de hverandre, eller er dette en slags katt og mus lek? Det Polly ikke vet, er at Adam egentlig er satt på en sak som privatdetektiv for å finne henne. Hvem er egentlig skurken i denne fortellingen, og hvem lurer hvem?

Brent av solen blir fremstilt som en slags film noir. En gammeldags historie blir flettet inn i en moderne tid på en måte. Det er det eneste jeg liker litt med boka, men ellers hadde ikke denne boka særlig mye å by på. Skrivemåten og endring av perspektiv var veldig frem og tilbake, og noe rotete fremstilt. Jeg liker bøker der perspektiv ofte blir endret istedet for at alt blir fortalt fra hovedpersonen hele tiden, men denne gang ble det for uoversiktelig, og til slutt mister man nesten interessen for hvem som er hva. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonene da de ble vel mystiske for meg. Jeg fikke ingen connection til noen av dem, og brydde meg ikke om de er skyldige eller ikke, eller hva de driver på med. Man mister tråden og interessen til slutt, og vil bare boka skal ta slutt. For hele historien blir mer masete enn spennende, og hadde nok passet bedre som en novelle i et eller annet ukeblad enn i bokformat.

Som sagt så leste jeg en annen bok av Laura Lippman for lenge siden som heter De døde vet (What the Dead Know) og tror jeg foretrekker den fremfor Brent av solen. Brent av solen ble dessverre for rotete, og for vanskelig å sette seg inn i på grunn av mangel av interesse. Laura Lippman prøver denne gang å forsøke seg som Hitchcock, men mislykkes ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 24. februar 2019

Ny tråd:
Valg av Nv8

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: Innlegg for å heve tråden)

Frist for å avgi stemme:
Søndag 3. mars kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.

Se ellers Forslag til Nv8

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er)

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

GODT VALG!

Søndag 24. februar 2019, kl. 18

Hei,
Seks bøker er foreslått.
Jeg skal snart lage ny diskusjonstråd for valg av Nv8.
Følg med.

Når man tror et rolig sted er trygt ...

Eddi Stubb er tilbake, og denne gang etterforsker han mysteriet om en ung jente som blir funnet død ved sjøen. Hva har skjedd henne, og hvem så henne levende for siste gang? Er det noe vennene hennes skjuler? Var det selvmord? Samtidig får Eddi Stubb øye på Osvald som er et lite geni, og god til å huske på tall. Man synes synd på ham fordi han blir holdt utenfor av andre ungdommer fordi han er autist. De ser på ham som "annerledes", noe som er trist og leit. Kan han være til hjelp i denne etterforskningen, eller vet han mer enn han innrømmer? Eddi Stubb og hans nye kollega, Vilde Vang får mye å gjøre.

Nøktern og hverdagslig krim
Dette er ingen original eller heseblesende krim, men god hverdagslig krim. Det er skrevet på en nøktern og troverdig måte. Denne Eddi Stubb virker i Slå på ring noe demotivert og sløv i denne saken. Gjemmer seg litt i bakgrunnen? Han blir litt satt ut da han møter sin nye kollega som er en veldig ung kvinne. Han tviler på henne i begynnelsen. Hvorfor? Er det fordi hun er kvinne i et mannsdominerende miljø, eller er det fordi hun er så ung? Er det på grunn av begge deler? Vil hun imponere ham, og kommer de til å gå overens? Hun virker i hvert fall ivrigere enn det han er. Er det på grunn av at hun er fersk, og vil vise hva hun er god for?

Underveis i etterforskningen blir vi kjent med mange spennende karakterer. Vil noen av dem avsløre seg? Det virker nesten som om alle har noe å skjule. Eller er det sånn? Kjenner vi de vi kjenner, så godt som vi tror? Det er ikke godt å si. Jeg er heller egentlig ikke interessert i været, har ikke kommet helt i den alderen ennå, men liker måten forfatteren beskriver det på, fordi det gjør det hele litt mer levende. Det er med på å skape en dyster og urovekkende stemning.

Det er ikke bestandig den kriminelle saken som er mest spennende å lese om
Selve saken er en helt "vanlig" sak, ikke det helt det store, men syntes ikke det gjorde noe. Det er ikke bestandig saken i en krimbok trenger å være så spennende, men andre faktorer, slik som atmosfære, persongalleri, skrivestil og mye annet teller også veldig mye. Jeg har også opplevd det i andre krimbøker. Det er ikke bestandig saken i en krimbok som er det mest spennende å lese om. Synd at saken ikke var trekkplasteret denne gang, men likevel gjorde det ikke noe da persongalleriet denne gang er selve drivkraften. Mange av karakterene blir man godt kjent med, og man undrer på hva de har å skjule. Hva er det de ikke forteller?

Det som ødelegger litt er som med Unni Lindells bøker: En kvinnelig etterforsker dukker opp. Ikke noe galt i det, men jeg foretrekker å lese om mannlige etterforskere uten å skjønne helt hvorfor. Likestilling er bra, men i krimbøker liker jeg best at etterforskere er mannlige fordi synes de er mer spennende å lese om enn kvinnelige etterforskere, og jeg fikk ikke helt sansen for denne Vilde Vang. Ikke bare fordi hun er kvinnelig etterforsker, men syntes hun ble vel mystisk, og synes kanskje hun prøver for hardt?

Fra min blogg: I Bokhylla

Vil ha den.

Selv om jeg er enig med deg i din omtale, ble det bare en firer på terningen fra meg. Det ble litt for brutalt og fantasifullt, fikk ikke helt med meg begrunnelsen for all vold og grusomhet heller. Hvorfor? Den er godt påfunnet og skrevet, det er den.

Mitt forslag til Nv8:

New York-trilogien av Paul Auster.

Har en del Auster- bøker i hylla, men har ikke lest alle. Den siste jeg leste var 4 3 2 1, og den falt i smak.
New York-trilogien (tre kortromaner) har jeg ikke lest. Jeg ser den får gode omtaler, så den skal jeg lese med det første. Blir dere med?

Jeg er fortsatt fordypet i prosjekt Shakespeare. Nå er jeg i siste del av King Lear. Det går ikke så fort, ettersom jeg bestreber meg på å forstå teksten på engelsk. Jeg har lånt en skoleutgave og det er til mye hjelp. En del ord og uttrykk er forklart og det er en mengde oppgaver å bry hjernen med underveis. Etter hver scene leser jeg en norsk utgave av Kong Lear og ikke sjelden får jeg en aha-opplevelse. På nattbordet venter Dunbar av Edward St. Aubyn, en moderne gjendiktning av King Lear. Den gleder jeg meg til!

På lydbok nærmer det seg slutten av Den mørke materien og det liker jeg ikke, for jeg trives godt blant demoner, spøkelser og hekser. Det er kanskje på tide å repetere Harry Potter? Jeg mener at min favoritt Stephen Fry har lest dem inn, det må jo være fantastisk å høre på :)

Planen er at jeg skal lese noen dikt av Harry Martinson hver kveld, men det er ofte for fristende å lese noen ekstra sider i King Lear isteden. Dette er svært urettferdig mot Martinson, for han skrev så fint. Vel, den som venter på noe godt osv.