Bokelskere.no

Jeg er svært glad i "historisk krim", altså historier hvor setttingen er lagt såpass langt tilbake i tid at hovedpersonene for lengst er døde og levesettet skiller seg betydelig fra dagens liv og kulturelle føringer. Særlig godt liker jeg fortellinger fra vikingtida og helt fram til slutten av 1800 tallet.
Ingen bør derfor bli forbauset over å finne bøkene fra forfattere som Kurt Aust og Patrick O'Brian på min liste over favoritter.
Og, la det være sagt med en gang; Niklas Natt og Dag gikk rett inn på denne lista!
Rett og slett en av de beste bøker jeg jeg har lest i sjangeren. Kanskje den beste.
Niklas trekker oss inn i Stockholm, helt på slutten av 1700 tallet, og gir oss en flott og fargerik skildring av hvordan livet for de mindre velbergede kan ha artet seg på den tid. Her er det nok av grusomheter og urettferdighet. Korrupsjon og maktmisbruk preger det offentlige styre og stell. Kampen for å overleve visker ut grensene for moral og hva som er rett og galt. Og jo lenger ned på rangstigen, jo verre blir det. Og nederst, der står kvinnene...
Jeg har ingen problemer med å tro, at ja, slik var det, eller slik kan det godt ha vært.
Og dialogene og sproget henger godt med. Tale-form, valg av ord, den påtatte høflighet, alt virker meget tidsriktig. Om det faktisk ER tidsriktig eller ikke, vet jeg forsåvidt ikke, men det spiller ingen rolle, all den stund forfatteren evner å gi meg følelsen av å være tilbake i tid, oppleve hvordan en annen kultur og tankesett styrer en samtale.
Boka er verd en 6'er, bare for den roman-dokumentariske delen av boka.
Men boka er jo mer enn et historisk dykk tilbake til den sen-Gustavianske tid. Den er også en hårdbarka krim. Så full av ondskap og grusomheter at selv Jo Nesbø blekner litt.
Men, til forskjell fra Jo Nesbøs bestialiteter, virker faktisk det meste i denne boka nokså troverdig, sett i lys av tidens rettsløse vanvidd og elitens overdimensjonerte makt.
Boka starter, kort fortalt med et likfunn og etterfølgende drapsetterforskning. Ett stykke på vei, forlater vi etterforskningen og hopper over på en tilsynelatende helt annen historie. Og så til en tredje.
Men fortvil ikke. Disse tre historier bringes sammen på eminent vis og gjør boka til en meget interessant roman og en spennende om enn rystende krim.
En sterk 6'er fra meg.

Selv om jeg er enig med deg i din omtale, ble det bare en firer på terningen fra meg. Det ble litt for brutalt og fantasifullt, fikk ikke helt med meg begrunnelsen for all vold og grusomhet heller. Hvorfor? Den er godt påfunnet og skrevet, det er den.

Skjønner deg godt. boka hadde vært like bra / bedre med litt mindre av denne grenseløse volden.
Dette trakk ned for meg og, men likevel fant jeg såpass mye annet å rose, så jeg endte på 6'ern, likevel.
Nå er jeg ferdig med Søsterklokkene til Mytting.
Må leses!