Bokelskere.no

Det er på tide å lese denne nå.

Jeg har akkurat lukket en bok: "Små branner overalt" av Celeste Ng, en strålende og lett bok om store og alvorlige tema. Sommerbok, rett og slett, som også innleder ferien, og her er fortsatt mange bøker å velge imellom. Kanskje det blir "Tilbake til Lemberg" av Philippe Sands eller "Vi er her for å dra et annet sted. Reiseessays 2003-2016." Forfatter Geoff Dyer. Eller en av dem som jeg ikke begynte med forrige helg. Det er hipp som happ for den som har fire uker ferie foran seg. Og hipp som happ likner på lykke.

Jeg har kastet meg over Shakespeare igjen og leser En midtsommernatts drøm. Dette er en fest av et stykke og den norske gjendiktningen av Øyvind Berg er sprudlende frisk. Planen er å avslutte kvelden med noen dikt av Halldis Moren Vesaas, men det blir Shakespeare til øynene glir igjen. Jeg er vel ikke alene om å våkne med briller på nesen og bøker i fanget?
På lydbok hører jeg Märkta för livet av Emilie Schepp. Det er en ny forfatter for meg, men virker til å være helt grei krim.

Jeg har hørt på denne ei stund nå. Den er godt lest av Julie Whelan, og lastet ned fra Audible. Så kom jammen papirutgaven fra biblioteket også. Jeg har vondt av hele familien, og det var modig gjort av barna å komme seg ut av det. Ut i en verden hvor de virkelig ikke har blitt forberedt. En fantastisk historie.

Jeg ble også fascinert av MacBeth og overrasket over råskapen. Jeg hadde trodd det skulle være mer uskyldig og passende for sarte sjeler. Glad jeg tok feil!

Jeg har en liten Shakespearepause og leser Nabots sten av Sara Lidman. Jeg var jo så begeistret for Multelandet, men klarer ikke å føle samme begeistring for denne. Kanskje er det selve oversettelsen av Ivar Eskeland jeg ikke liker så godt? Husker hans kåserier i radio med glede, men språket i denne boken fikser jeg ikke helt. Neste bok av Lidman blir uansett på svensk, for nå har jeg ikke flere stående i hylla.
I Dikt i samling av Haldis Moren Vesaas har jeg kommet omtrent halvveis og er i 1940. Diktene blir mer og mer dystre ettersom krigen brer om seg. Da er det godt å ha fantacy i bakhånd. Kråkornas fest, Sagaen om is och eld (Game of thrones) surrer og går mens jeg gjør andre ting.
Ønsker alle bokelskere god ferie. Jeg begrenser meg som vanlig til dagsturer :-)

Det pleier ikke å være stille så lenge om gangen her jeg bor, omringet av flyplass og europaveier. Men akkurat nå var det helt stille. Her er riktig mange gode bøker å velge mellom, og det er sannelig ikke lett å velge. Det finnes for eksempel "Heftige bånd" av Vivian Gornick som handler om livet til arbeidere og immigranter i New York på 1940-tallet og mest om kvinnene. Ahmet Altan har skrevet "Eg får aldri sjå verda igjen" fra en celle i Tyrkia, han var en av mange som ble fengslet etter kuppforsøk mot selveste Erdogan i 2016. Dvs refleksjoner fra cella. Så da blir det å velge etter at jeg er ferdig med Lee Child, som faktisk ikke har så mange avbrudd i handlingen, om noen. Håper alle har rustet seg til en kald sommerhelg, som vi har, eller varme dager et annet sted. God lesehelg til alle.

Jeg er en "hurtigleser" som har fått en del kommentarer på min måte å lese på. Som f.eks "Det kan umulig være bra". Så hørte jeg en forelesning om leseforståelse, og hun sa det som flere andre her også beskriver. Bøker kan leses på mange måter. Den eneste "krimforfatteren", tror jeg, som jeg leser sakte, er James Lee Burke, og han er egentlig poet. Lee Child og Harlan Coben er også gode til å fortelle en historie, men da bruker jeg 2-3 timer på hver bok. Jeg hopper også over skildringer av natur og andre scenarier i slike bøker om det utarter, for det er som regel bare fyllstoff. Blant annet derfor går det fort. Knausgårds tanker om nazismen, Tolstojs filosoferinger om krigens vesen, Bjørneboe, Burke og Arendt om ondskap bruker jeg tid på, og leser det gjerne om igjen. Kanskje det har noe med å tenke fort og langsomt å gjøre. Foreleseren kalte slike som meg for ekspertlesere, og det var en beskrivelse jeg likte mye bedre.

"Bli hvis du kan. Reis hvis du må" og de andre bøkene i trilogien til Helga Flatland.

Må få ønske deg lykke til med Shakespeare-lesingen. Jeg har holdt på et halvt års tid og gleder meg til hvert stykke. De moderne utgavene i Hogartserien har falt i smak hos meg, mye fordi jeg har lest originalene først. Neste på min liste er En midtsommernatts drøm på engelsk og norsk, etterfulgt av Brødrene Shakespeare av Jon Ewo.
Det som er gøy med Shakespeare er at det er så mange tilgjengelige utgivelser. Jeg har hatt stor nytte av å lese engelske "skoleversjoner" hvor ord og uttrykk blir forklart underveis og som har mange fine spørsmål og oppgaver å fundere over. Jeg har også lyttet til radioteaterversjoner på norsk og engelsk, men så langt ikke sett film eller teater. Det skal jeg imidlertid gjøre noe med og i september går turen til Nationaltheatret og oppsetningen Romeo og Julie. Den må selvfølgelig leses først, så det blir neste prosjekt etter En midtsommernattsdrøm.
Håper MacBeth faller i smak!

Min favoritt er "Det jeg elsket". Liker hennes innspill i faglitteraturen også, om nevro-/psykofagene.

Nå lytter jeg til "Great Expectations" av Charles Dickens, som er god nok for meg. I går ble "Den gamle mannen og havet" av Ernest Hemingway ferdig, forfriskende lest av vestlendingen Anderz Eide. Men den beste i år? Det har vært mange gode så langt. Så det må jeg tenke litt på, og det er mange gode bøker på vent også. Det er George Sanders og Kazio Ishiguro, tror jeg. Og titlene var "Lincoln in the Bardo" og "The Buried Giant". Det var to av mange gode bøker. Hemingway ikke minst.

Tror du misforstår litt der.Har bare sett på nyhetene av og til at når det blir laget reportasjer om ham, at noen trøndere sier Rinnanbanden på en litt intern måte. Og det er vanskelig å forstå at noen nesten lokalt hadde såpass stor makt på den gale siden.

Jeg sier det ikke for å rippe opp i noe. Håper ikke noe blir misforstått.

Øystein Rottem har skrevet de tre siste bindene i min åttebinds litteraturhistorie. Kanskje de også er utgitt som eget verk?

Takk for svar
Jeg har en litt eldre utgave av P.T. Andersens litteraturhistorie. Litt dumt og kostbart å kjøpe den nye utgaven bare for å få med de siste årene. Hadde vært fint om det kunne utgis supplementsbind med noen års mellomrom.

Hva gjør man når et kjært familiemedlem forandrer seg til det verre?

Bare en overbeskyttende mor?
Etter en komplisert og risikabel operasjon, kommer Jacob sakte, men sikkert tilbake til hektene igjen. Han har nettopp gjennomgått en hjertetransplantasjon. Siden han har gjennomgått en slik operasjon, trenger han mye hvile og være nøye med å ta medisinene. Moren hans er en smule overbeskyttende, og behandler ham som et lite barn. Jacob er tross alt en ung mann, så det er litt småmorsomt hvordan moren hans duller med ham. Riktignok er hun og faren hans kjempebekymret siden han har vært svært syk og gjennomgått en tøff operasjon, men likevel er det mye pludring fra morens side. På grensen til komisk ...

Han far er også bekymret for ham, men han er mer avslappet og synes at hans kone overdriver en smule, spesielt når moren merker forandringer angående Jacob etter operasjonen. Han er ikke lenger den søte, snille og gode Jacob han en gang var. Ofte er han sint og aggressiv. Han får humørskiftninger for den minste ting, og moren hans synes ikke å kjenne ham igjen. Derfor gjør hun undersøkelser på Internett, i håp om å få svar. Er det stress som gjør Jacob så sint? Er det på grunn av hjertetransplantasjonen eller bivirkninger av medisinene han tar? Eller er det Jacobs ekte side som trer frem? Boka stiller mange spørsmål.

Kan en hjertetransplantasjon føre til personlighetforandring?
Forfatteren heter Lisa Stone, men hun har tidligere utgitt mange bøker med navnet Cathy Glass, og hun har skrevet en mørk og solid krim om foreldre som er vitne til hvordan deres elskverdige sønn forandrer seg til noen de ikke kjenner igjen. Da noe kriminelt skjer, og noen gir ham skylden, kan de ikke tro det. Deres gutt er da vel ikke ond? Men tidligere tegn og situasjoner, får dem til å tro det verste og så tvil. De stiller seg selv mange spørsmål. Har de ikke gjort en god nok jobb som foreldre, eller kan en slik operasjon som Jacob har gjennomgått, gi personlighetsforandringer? Det er ikke bare de som opplever personlighetsforandringene til Jacob. Også kjæresten hans gjør det. På et brutalt vis ...

The Darkness Within er ikke en bok for alle, særlig ikke unge lesere da den inneholder noe vold og seksuelle scener. Det er interessant å se hvordan Jacob forandrer seg til å være en søt og omtenksom mann, til en frekk, ufin og selvopptatt fremmed. Vil foreldrene få svar på hva som skjer og få kontroll på ham? Kommer de til å ignorere oppførselen hans, eller kommer de til å finne en løsning sammen?

Dette er en karakterdrevet krim. Det er ikke mye action eller stor fremdrift i handlingen, men følte heller ikke at det gjorde noe da persongalleriet var såpass interessante. Man blir svært godt kjent med hver enkelt, og av og til er det som å ta og føle på frustrasjonen som karaktererne føler. Lisa Stone skriver godt, men underveis kan handlingen føles noe ensporet og repetivt. Handlingen byr ikke på så mange vendinger og overraskelser. Det er ikke en sånn type bok. Dette er en nøktern fortalt bok om en familie i knipe, som er vitne til at et familiemedlem forandrer seg til det verre.

En spennende og tankevekkende krim som inneholder mange utfordrende spørsmål, og scener. Det er ikke en bok man glemmer med det første. Anbefales til de som tåler mørke og dystre bøker. Noen ganger er det godt å lese bøker hvor man ikke krever action hele tiden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, det er o-løp for amatører. Man laster ned kart på mobil og starter jakten. Det er gjerne orienteringslag/idrettslag som setter ut stolper og lager kart. Det fins både her og der, men mest sør i landet og i urbane strøk.
Det er en fantastisk måte å lure «sånne som meg» ut på tur. Å finne stolper fungerer som belønning for å ha gått så langt. Jeg finner også poster i skogen (skogtrim) som er litt vanskeligere enn stolper, men lettere enn orientering. I tillegg har jeg forsøkt meg på geocaching, som er en verdensomspennende aktivitet. Det er mye å finne der ute!

Det er ikke hennes beste bok.

Denne helga har jeg klart å lese ferdig "Kina. Den nye supermakten. Jakten på Xi Jinping og det moderne Kina". Forfatteren Sun Heidi Sæbø er en kritisk stemme, og hun har lang botid i Kina som student og journalist. Sæbø skriver godt, men noen av vurderingene hennes fremstår som litt tynt begrunnet. Så er det sannelig ikke lett å vite når nesten ingen snakker. Så jeg vet fortsatt ikke så mye om Xi Jinping. Egentlig. Så skal jeg fortsette med Chigozie Obioma, som står bak det mange kritikere mente var årets beste bok. "Den forbudte elven" handler om fire brødre i Nigeria som trosser forbudet mot å nærme seg elva. Den er god, den handler om livet, og den er sann, slik som stor litteratur trumfer både journalister, presidenter og psykologer. Til slutt har jeg et fromt ønske om å fullføre lydboka "Den gamle mannen og havet" av Ernest Hemingway, siden den er god, og den er kort, og de andre i lesesirkelen er forlengst ferdig. Dessuten vokste jeg opp et sted med mange sjøfolk, og det er noe med det å frigjøre seg fra landjorda og dra forbi den horisonten du vokste opp med.