Nå kan jeg anbefale "Eksisterer Gud?" av Bjørn Are Davidsen.
Denne boka har jeg også lest for noen år siden, og likte den veldig godt. Når det etterhvert bli mange bøker siden kan det godt være jeg også kommer til å lese den igjen.
Noen som vet hvor man kan få kjøpt bøker av hun denne artikkelen handler om?: https://forskning.no/religionshistorie/da-en-av-middelalderens-storste-kvinnelige-forfattere-fikk-besok-av-jomfru-maria/1787756
På forhånd takk!
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Slik er det blitt: Har man penger nok, kan man dra på cruise til Nordpolen, spise kaviar, drikke champagne og ta selfie i isødet, før man stiger om bord på isbryteren igjen og bevilger seg en drink i baren for å feire bragden.
Vi køyrer gjennom Moelv, som har bystatus i dag. Ringsaker kommune, Norges største landbrukskommune gjennom tiår, vart den fyrste i landet med to byar innanfor ein kommune. Den andre byen er Brumunddal.
Utsikta over Mjøsa er knall på starten av vegen, som veltar seg gjennom landskapet som om han går over ein samankrølla bordduk.
Noen som vet hvor man får tak i "Troens fundamenter" av Aksel Valen Sendstad.
Jeg har ikke deltatt i samlesingen her, og det begynner å bli noen måneder siden jeg leste boka, så jeg husker ikke alle detaljene i historien. Synes likevel det har vært interessant å lese noen av innleggene her, bl.a. spørsmålet om man leser på en annen måte når man leser alene enn når boka skal diskuteres med andre (og det tror jeg).
Siden du ikke har fått noe svar fra de andre ennå, prøver jeg meg på en kommentar på hva det kan bety at Darling tenker at livet ikke blir bedre enn dette. Jeg tror ikke det er uttrykk for noen resignasjon. Kanskje hun rett og slett er lykkelig over å ha det materielt trygt og ha fått et barn hun kan ta vare på og som sannsynligvis vil elske henne betingelsesløst tilbake. Da er det nok ikke så viktig for henne at barnet ikke er som alle andre. Valdemar var jo heller ikke det, og han var vel kanskje det eneste mennesket hun har opplevd kjærlighet og samhørighet med. Velger man å tolke det slik, kan man kanskje si at Darling, som har virket ganske følelsesmessig ødelagt, har oppnådd noe positivt på slutten.
Jeg har fått tak i bøkene nå.
Står det ikke i Koranen at det er ingen tvang i religionen. Har du eller dere andre noe å si til det?
Fantasi ble gitt mennesket for å kompensere for alt det ikke er, og sans for humor som trøst for alt det er.
(Francis Bacon)
Takk for det! Jeg har stor sans for bøker der forfatteren på en elegant måte får sagt mye med få ord.
To nydelige dikt, Kirsten. Jeg har også hatt stor glede av å lese Inger Hagerup, så dette var et hyggelig gjensyn.
«Eg er Tollak til Ingeborg.
Eg høyrer fortida til.
Eg har ingen planar om å finne min plass nokon annan stad.»
Allerede i innledningskapitlet plasserer Tollak seg som en som har meldt seg ut og ikke deltar i samfunnet rundt seg. I et nydelig nynorsk språk beskrives en innesluttet mann av få ord. Han er bitter og ensom og vet at han snart skal dø. Nå har han sendt bud etter de voksne barna sine, Hillevi og Jan Vidar, for å snakke med dem før han dør. Mens han venter, tenker han tilbake på tida før kona Ingeborg forsvant, og han prøver å holde seg unna brennevinsflaska i skapet.
Ingeborg var den som brakte normalitet inn i Tollak liv. Hun hadde lett for å le, mens han var den tause og svartsynte som jevnlig hadde raptuser med drikking. Etter at byggevareutsalget etablerte seg nede i bygda, mistet Tollak kundene til saga på gården, og det ble smått med inntekter. Han sier selv: «Eg vende den nye tida ryggen for lenge sidan. Eg heldt meg her oppe i dalen, med Ingeborg, med saga, med markene og fjella, med hendene mine, med øksa, og no kjem slutten. Eg har ikkje lenger mi Ingeborg, så det vesle lyset eg har hatt i livet, det er slokna, men eg har noko att: Eg er den eg er.» (s. 13)
Dette er en vond historie. Tollak blir en slags representant for dem som ikke greier å kommunisere med ord, som er redd for å uttrykke følelser, som ikke greier å omstille seg til nye tider og som tyr til selvmedisinering for innimellom å lette på trykket. Her er det problemer som går i arv, og det lyse sinnet til Ingeborg får dårlige kår etter hvert som Tollak mislykkes.
Språket i boka kler fortellingen svært godt, en knapp stil og et ordvalg som gjør at jeg ser Tollak levende for meg. Denne boka går rett inn på lista mi over gode bøker på under 300 sider !
«Ho sjøl har spanderboksa på idag» sa Karin svenske og skjelet mot stuen. Iver blev stående og glo. Han vrengte også det hvite i øinene. «Bærre ho it fe gnagsår tå a» svarte han « ... det er så rart med det en har på første gongen - vet du.»
«Her står godt til, stiger?» sa Dopp. «Takk, herr løitnant, vi skyver en dag av gangen ud af vort liv!»
På linken min side finner man Oppdateringer fra bøker jeg følger. Der fant jeg en tråd om den siste boka til Odd Karsten Tveit.. Jeg har skrevet et innlegg der, men finner ikke tråden på en annen måte. Noen som vet hvor?
På forhånd takk!
Kan legge til at Odd Karsten Tveit er pro-palestinsk. Altså negativ til Israel.
For ei bok!! Eg klarte knapt å legge ho fra meg, samstundes hadde eg lyst å la boka vare lenge, lenge. Connie, ho som sit bak kassa i matbutikken, unge Kenneth sjefen hennar som gruar seg til medarbeidarsamtalane, og Davina, nettopp komen til landet og med ein draum om å bli sjukepleier. Tre heilt ulike menneskje som alle rører ved noko i oss. Tre ulike menneskje, så ulike oss sjølve, men likevel så like. Ei nydeleg bok, skriven i ein driv som gir deg spenning i magen, nett som i den mest spennande krimboks du kan tenkje deg!