Husker fjernsynteatret som gikk på NRK. Når ble det slutt med det?
Orkanger er hans andre bok, tror jeg. Ser jeg har gitt den terningkast fire, Heim terningkast fem, mens Spuria fikk toppscore fra meg, så det har vært «en stigning i programmet» i de senere utgivelsene ;-)
Takk for en veldig god omtale hvor du så fint viser styrken i denne boka! Det er imponerende hvordan Johan Mjønes får fram hvilke konsekvenser det kan få for en hel familie når samfunnet ikke ville anerkjenne såkalte "uekte barn". Jeg kan godt huske folkesnakket da en barndomsvenninne fikk barn bare 16 år gammel. Dette var på midten av syttitallet, så hun fikk heldigvis beholde barnet. Verden har heldigvis gått framover, men det har kostet mange dyrt.
Jeg leste denne boka høyt for en eldre dame som ikke lenger greier å lese bøker selv. Det var partier der vi begge måtte ha noen pauser. Fortvilelse og skam var så godt beskrevet at høytleserstemmen brast og tårene presset på. Men det ble aldri sentimentalt, synes jeg. Det virker tvert imot veldig realistisk.
Jeg har tidligere lest to bøker av Johan Mjønes, Orkanger og Heim Begge er gode bøker som jeg gjerne anbefaler videre. Men Spuria er foreløpig det beste jeg har lest av ham.
Det er veldig positivt at du prøver å dra i gang bokdiskusjoner her inne, synes jeg. Men da burde jeg vel ta litt ansvar og delta selv også? Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for manglende bidrag. Selv om jeg har lest boka for noen år siden, syntes jeg den var såpass bra at den nok tåler å leses på nytt. Men så var det dette med alle de andre bøkene som ligger på vent, da. Jeg har et mål om å lese flere av egne uleste bøker fra bokhylla, så er det bøker fra en fysisk boksirkel som skal leses, pluss impulslånene fra biblioteket.
Det kan nok hende jeg "slenger meg med" på en felleslesing om det kommer en bok jeg ikke har lest tidligere og som jeg har på leselista mi, men jeg skjønner det godt hvis du velger å ta en pause fra Pop-up. Håper du bidrar med bokomtale når du har lest ferdig boka, Piippokatta.
Takk, men har fått tak i den.
Brevene som vi sender hverandre med e-post, blir til ingenting på bare noen få år, og denne tanken, denne følelsen, gnager i oss, at vi holder på å rive over dette båndet, det vil nå fram til oss, men ikke fortsette videre, vi skaper et tomrom som aldri kommer til å bli fylt.
Veldig bra begynnelse på boken, i hvert fall for meg som er svensk og hatt foreldre som opplevd noe av det samme. Men etterhvert ble den litt lang.
Er sistnevnte bok på engelsk eller norsk?
Jeg vil ikke dø fanget under ruinene av hjemmet mitt
inntil liket mitt råtner blant vrakrestene.
Jeg vil ikke dø i biter spredt her og der,
så kisten min blir en svart plastsekk.
Jeg vil ikke dø på fortauet drept av en snikskytter,
hvor løshunder fråtser i levningene mine.
Jeg vil ikke dø og at kroppen min skal brennes
så mamma og pappa ikke kan gjenkjenne meg.
(Dikt skrevet på ruinene av et hjem i Gaza av en anonym dikter.)
Billetter
Når jeg en dag blir drept,
kommer drapsmannen til å finne
billetter i lomma mi:
en til freden,
en til åkrene og regnet,
en til menneskenes samvittighet.
(Vær så snill, kjære drapsmann,
ikke kast billettene, vær så snill,
reis.)
(Samih al-Qasim)
(2006)
Så hyggelig at du likte den! Og takk for en fin oppsummering av boka :)
Vet dere hvem Jan Otto Johansen Johansen er? Han har gitt ut noen bøker. Vet dere hvorfor man ikke får opp bøkene hans når man søker på dem?
Hva tok du doktorgrad i?
Det var nok tittelen som gjorde meg skeptisk, ja :D
Jeg ble positivt overrasket over Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarchuk. Av en eller annen grunn trodde jeg den skulle være mørk og traurig, men leste den da den ble valgt i en lesesirkel jeg er med i. Jeg hadde nok ikke plukket den ut på egen hånd, men den viste seg å være både vittig, absurd, poetisk og spennende. Samtidig sier den noe viktig om forholdet mellom natur og mennesker.
En gang for lenge siden flyttet jeg hjemmefra. Siden har jeg tilhørt de heldige som stadig har flyttet til noe, ikke fra. Sist til dette store huset. Men nå står det bare flytting fra igjen, fra huset mitt, når den tid kommer at gårdsplassen blir for glatt om vinteren, trappene mellom etasjene for bratte, det blir for mye golv å vaske, for mye plen å klippe. Livet likner en omvendt julekalender, der lukene lukker seg , en etter en.
Det som spesielt fikk meg til å starte denne tråden var bøkene til David Grossman. Han har gitt ut flere romaner og hvertfall en fagbok om Israel. Noen som har lest noe av det. Hva anbefales?
Selv er jeg mest interessert i temaer. Hvorfor svarer ingen?
Hva er mest populært her inne av alt en forfatter skriver eller alt om et tema av forskjellige forfattere. For eksempel astronomi? Både faglitteratur og skjønnlitteratur.
Dessverre, det er en pike. Vil De foretrekke å underrette deres mann selv?
(Fra «Ukeadressa» 7. juni 2025. Reportasje om Liv Ullmann, hvor det fortelles om da hun ble født i Tokyo for 86 år siden og sykepleieren beklagende kom med dette utsagnet.)