Bokelskere.no

Snø er like hvit og naken inne i seg som tittelen og omslaget er. Men samtidig er den blomstrende. Jeg forsvant liksom helt inn i boka, og det synes jeg er imponerende gjort av en så liten tekst.

Det blir vel tygging for min del. Men tygginga varierer og kommer an på boka. Det er veldig sjeldent at jeg sluker en bok. Jeg kan ikke huske sist gang jeg gjorde det.

Jaha. Det sier dem alle. Dette er eldste triks i boka! "Jeg får ikke postet innlegget her, men kom til den flotte bloggen min!". Du lurer almuen her på bokelskere.no med gode blogginnlegg de fleste oppgående bokelskere kan stille seg bak? Ikke prøv deg på den!

Fra spøk til revolver. Hehe. Jeg er fullstendig enig med deg på at man må støtte "the little man". fordi det er jo det de frie bokhandlere er. De er "underdogs" i en bransje som er under kontinuerlig vekst, på deres bekostning, på deres videre eksistens - rett og slett.

Så jeg stiller meg bak din oppførdring! Alle bør støtte deres lokale frie bokhandel på den måten de kan!

Dette kommer til å bli en skikkelig bra leseropplevelse! Drama og intriger fra 1800-tallets russiske aristokrati/overklasse er Tolstojs fremste varemerke.

Hvis jeg visste hva premien var så hadde jeg sendt inn! Hmm 190 cm..lurer på hvor mange bøker det er :p

Takk for tips!

Moro med så mange svar på mitt lille frustrasjonsutbrudd.

intet: Jeg leste den på norsk, ja, men dialekta til Hoshino plaga meg ikke. Og ja, det er lov å ikke like det som alle andre liker. Men det er liksom så kjipt å bli så skuffa!

Lise Munthe: Jeg tror ikke jeg har problemer med å "forstå" det surrealistiske. Men der er mange tråder i Kafka på stranden som ikke henger sammen, noe som sikkert er meningen, men de ulike fortellingene engasjerte meg dessverre ikke nok til at jeg ble interessert i å forsøke å pusle dem sammen. Takk for tips om Elskede Sputnik, Trekkoppfuglen og IQ84.

Jeg hadde enorme forventninger til Murakami, og var helt sikker på at han skulle være forfatteren for meg. Alle med samme smak som meg skrøyt ham opp i skyene, og Kafka på stranden skulle være den beste boka.

Jeg skjønte veldig fort at Kafka på stranden ikke er mi greie. Likevel fortsatte jeg å lese, jeg skulle lese hele boka, siden dette skulle være den perfekte boka for meg.

Dersom du liker svulstige beskrivelser av en tenåringsgutt tanker, er betatt av tanken på at mennesker har en sjel, liker overtydelighet og karakterer som har fått døtta inn kulturelle referanser i brorparten av replikkene, er Kafka på stranden romanen for deg. Det er den ikke for meg.

Det kan hende jeg en gang prøver meg på noe annet av Murakami. Kanskje Norwegian wood (jeg likte filmen ganske godt) eller kanskje noen noveller, Etter skjelvet, for eksempel, men det blir nok lenge til.

Én ting har jeg i hvert fall lært av å lese Kafka på stranden: Å stole på min egen smak. Det er greit å avbryte bøker jeg skjønner ikke er mi greie, uansett hvor store forventninger jeg har hatt på forhånd. Det finnes jo alltid en alt for stor haug med andre bøker og venter på meg.

På slutten av 60-tallet i Savannah, USA sammen med Cecelia Rose som nylig har flyttet til sin grandtante etter å ha mistet moren sin. (CeeCee Honeycutts reddende engler av Beth Hoffman)

Vigdis Hjorth, Johan Harstad og Kim Småge, kanskje

1. Knut Hamsun
2. Henrik Ibsen
3. Jens Bjørneboe.

Ja, som flere har nevnt allerede og som professoren selv nevner. Dette er klart plagiat.

PS: Jeg har lånt boka til W.G Sebalds, har lest en del sider og den anbefales. :)

Et dikt fra den bengalske nobelprisvinneren Rabindranath Tagores diktsamling "Gitanjali", sunget av Palbasha Siddique.

Her er oversettelsen fra Wikisource:

The same stream of life that runs through my veins night and day runs through the world and dances in rhythmic measures.

It is the same life that shoots in joy through the dust of the earth in numberless blades of grass and breaks into tumultuous waves of leaves and flowers.

It is the same life that is rocked in the ocean-cradle of birth and of death, in ebb and in flow.

I feel my limbs are made glorious by the touch of this world of life. And my pride is from the life-throb of ages dancing in my

PS: Introduksjonen til "Gitanjali er skrevet av en annen fantastisk dikter: W B Yeats og jeg vil tro at de fleste her har vært borti dette diktet her før (?):

Had I the heavens’ embroidered cloths,

Enwrought with golden and silver light,

The blue and the dim and the dark cloths

Of night and light and the half light,

I would spread the cloths under your feet:

But I, being poor, have only my dreams;

I have spread my dreams under your feet;

Tread softly because you tread on my dreams.

Dette er nok for denne gangen. :)

Noen få strofer fra den persiske dikteren Omar Khayyams Rubaiyat)

The bird of life is singing on the bough

His two eternal notes of "I and Thou"--

O! hearken well, for soon the song sings through,

And, would we hear it, we must hear it now.

The bird of life is singing in the sun,

Short is his song, nor only just begun,--

A call, a trill, a rapture, then--so soon!--

A silence, and the song is done--is done.

Yea! what is man that deems himself divine?

Man is a flagon, and his soul the wine;

Man is a reed, his soul the sound therein;

Man is a lantern, and his soul the shine.

Would you be happy! hearken, then, the way:

Heed not To-morrow, heed not Yesterday;

The magic words of life are Here and Now--

O fools, that after some to-morrow stray!

Were I a Sultan, say what greater bliss

Were mine to summon to my side than this,--

Dear gleaming face, far brighter than the moon!

O Love! and this immortalizing kiss.

To all of us the thought of heaven is dear--

Why not be sure of it and make it here?

No doubt there is a heaven yonder too,

But 'tis so far away--and you are near.

Ja! Jeg liker at man også har en diskusjonstråd om essays! Jeg har oppi gjennom årene lest en del essays både frivillig og på grunn av frivillig "tvang" (les: pensumslitteratur). En av dem er en du glemte å nevne, selveste sjangerens far- Michel de Montaigne. Hans fantastiske essayssamling er oversatt til norsk og har kommet ut i tre bind. Mitt favoritt-essay av Montaigne er nok "Om kannibaler". Et essay som skapte furore i sin tid og som viser oss hvordan man forstår sivilisasjon, kultur og levemåte fra en kulturrelativistisk tilnærming.

En annen klassiker er Francis Bacons essays. De er også fascinerende og fine! Jeg har også sans for George Orwells essays (for eksempel "Notes on Nationalism"). Av nyere essaysamlinger så har jeg tidligere nevnt Orhan Pamuks eneste essaysamling Andre farger/Other colors. Jeg kopierer noe jeg skrev i en annen tråd her på bokelskere.no;

Essaysamlingen inneholder også to taler - et av dem er nobeltalen som heter "My Fathers Suitcase" (jeg leste den engelske oversettelsen - på norsk så blir det vel Min fars koffert). Som handler om en koffert som faren etterlot han. Pamuk åpnet ikke kofferten før han ble voksen. Kofferten inneholdt farens notatbøker og skriblerier. Faren skrev også og var en flittig "lesehest" - de hadde mange bøker hjemme.

Anyways for å gjøre dette kort. Les den du. Det er korte tekster og til og med noen av dem inneholder morsomme illustrasjoner som når Orhan Pamuk forteller om sin datter Ruquyas (som han har dedikerte noen av romanene til) hverdagshistorier. En av mine favoritt essay er den som heter "No Entry". Teksten handler om hva man tenker og føler når man støter på et dørskilt som sier "No Entry".

Jeg er nok ikke en "sparer". Jeg er en som kaster seg over den gode litteraturen og fortrenger den som jeg tror er mindre god.

Så ingen sparing her! :)

Eg har vore borti ganske mange sublime filmar som har vore langt tyngre å «komme inn i» enn Stalker, men desse tinga har veldig mykje med setting og eiga sinnsstemning å gjere. DVD fungerte fint for meg med denne filmen, men kino/filmklubb er alltid best.

Eg trur kanskje me har ein felles venn; det er han eg skriv for.