Bokelskere.no

Verden på vippepunktet. Dag O. Hessen.
Dette er jo sakprosa om miljø, og jeg synes det er bra at den selger så godt.
Jeg tilhører ikke klimaskeptikerne, de som vi for litt siden kalte klimafornekterne, så for meg var det mye kjent stoff og aksepterte meninger. Jeg er ikke så opptatt av detaljer og målbarhet, så den var ikke like god hele veien for meg. Men alikavel ei viktig og god bok å kunne ta frem i ny og ne.

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen. Per Marius Weidner-Olsen.
Denne omstridte boka skulle jeg ikke lese, men så fikk jeg tilgang til NLB, Lydbokavtalen. Lett å kaste ned, lett å høre, lett å la seg friste.
Synes begynnelsen var vanskelig, for her deler fortelleren skyld for overgrepene, som ikke inneholdt fysisk vold eller tvang, likt mellom barn og voksen. Fordi barnet/tenåringen gjorde seg tilgjengelig ville det. Han omtaler også unge tenåringer som ung ungdom. Liker ikke det. Her er ikke lange grafiske fæle beskrivelser. Jeg klarer ikke koble bort at forfatteren har en dom for å ha utnyttet sin posisjon for å oppnå sex med noen som er betydelig yngre. Vet ikke hvor ung, men det skurrer.
Hvis jeg skal forsøke å være objektiv, synes jeg her er veldig mye bra også. Han er flink å skrive, god å skildre en ung gutt på vei mot utenforskap med dårlig selvbilde på vei mot en småkrimminell framtid. God på beskrive negativ spenning, skam og skyld.
Problematisk bok med stor motstand

med perspektiver på Verdenskontroll, (skjer nå)

som gigadollar-industrien dessverre er heitere interessert i,
enn vi sosialsauer i kikkertsiktet. - - - siterer lokal observatør:

..a “quantum dot dye“ as a way of

storing 'medical information' under your skin.

It is like an invisible barcode, ..
the near infrared “pattern of encapsulated microparticles
in the skin,” ...

It was named “Biocompatible near-infrared quantum dots
delivered to the skin by micro needle patches
record vaccination”.
Not only were those three people from the Chinese Communist
Party’s [CCP] university involved, but one of the three
represented MIT [forskningsbedrift i USA]

This technology’s purpose as stated on the MIT site is,
“to record a patient’s vaccination history: storing the data
in a pattern of dye, invisible to the naked eye,
that is delivered under the skin at the same time as
the vaccine.”
The tattoo consists of nanocrystals called “quantum dots” that
are estimated to last at least 5 years, depending on sun
exposure causing photo-bleaching.
MIT also said they, “create an “on-patient”, decentralized
medical record ..

..vaccination will be given through micro needle patches
that are embedded with the microparticles, and dissolve
in the person’s skin;

..They were able to administer the polio vaccine to rats
through this process

MIT stated, “They are also working on expanding the amount of
data that can be encoded in a single pattern”,

which begs the question as to what type of information they
plan on eventually adding to [us].

Between this, and the Trust Stamp,
I feel reminiscent of Nazi Germany asking Jews for their
documents to verify who these were
at any time, and what they were permitted to do.

This isn’t very different from the Jews being tattooed by
the Nazis as a form of registering them as an object,
known only by their number.

The differences being the new version is invisible and not
as painful.
The goal in creating this is not convenience for the consumer,

but a way to

ensure that every individual is eventually vaccinated;

by vaccines that he has put hundreds of millions of dollars into.

( se artikkel her )   -   ( skepsis tidligere meldt )

det heter langtidsplanlegging..
lov å kjøpe ny kalenderbok litt forut for sin tid..

Nå kan jeg anbefale "Eksisterer Gud?" av Bjørn Are Davidsen.

Denne boken byr på en unik leseropplevelse. Som beskrevet i omtalen ligger boken i grenseland mellom fantasi og virkelighet. Hovedpersonene i novellene søker samhørighet med andre mennesker. De ytre omstendighetene som beskrives er kalde og kyniske. Jeg klarer ikke å leve meg helt inn i dette universet og ender opp med å lese fort gjennom boken.

Boken skildrer flere overganger, hvordan hovedpersonen tilpasser seg disse og hvor vanskelig det kan være å forene drømmer og selvbilde med virkeligheten hvor kultur, oppvekstmiljø og familie trekker i ande retninger. Shakars skildring er troverdig. At boken skildrer et innvandrer miljø med første og annen generasjons innvandrer gir en ekstra dimensjon, men jeg tror mange som har reist fra bygda til universitetet og akademisk karriere vil kunne kjenne seg igjen i mange av situasjonene og følelsene som beskrives i boken.

Er mor død. Vigdis Hjort.
Kunstneren Johanna gjorde noen valg som splittet henne fra familien. En familie hun følte krevde for mye av henne. Ca 30 år senere søker hun kontakt med sin mor, bla for å få klarhet i noen barndomsminner, og for at hun tror at både hun og hennes nå 85 år gamle mor kan ha godt av å snakke litt rolig med hverandre. Rolig blir det ikke. Vigdis tråkker i kjent stil opp gamle vanskekige stier, river av plaster og går inn og utforsker de vanskelige relasjonene. Det er sårt og spennende på en gang. Nesten pinlig også. Har et barn ansvar for at relasjonene til sine voksne går dårlig? Så dårlig at de vanskelig lar seg reparere? Har hun som kunstner rett til å uttrykke sine subjektive opplevelser i sin kunst?
Hørte den som lydbok. Vigdis leser sjøl, med veldig stor innlevelse. Pinlig bra bok.

Sven Stolpe, svensk litteraturforsker og forfatter, skrev en
bok om Birgitta >, med litt egen forskning og refleksjoner.

Jeg ble ikke så overbevist som Dr.Stolpe, han er nå mer
'katolsk i hodet' enn meg, offisielt -- men ellers klartenkt.

dog, med eller uten fullgyldig grunn, fører vår Sven sin
åndelige posisjon tilbake til samtaler han førte i sine
unge år med munkefolk i Frankrike, som skal ha utmerket seg
med sans for kultur og aktuell debatt (sannsynligvis nå døde)

Dermed har jeg prøvd å følge det sporet, som fort blir antikvarisk
trangt følgbart, og sterkt franskspråklig. (bättre Värmlänska silvoplé)
Sven Stolpe skal visst ha en ennå levende datter med endel peiling,
den som må ha full beskjed kan lete henne opp til oss..

Artikkelforfatteren prof. Unn Falkeid kan sikkert også velvillig gi
flere spor?

"Hun tilhørte selv den mektige folkungeætten
(emne for Jan Gullous Arn- serie , kort intro >
og var derfor i nær familie
med kong Magnus Eriksson. Hun fikk også tilhengere blant adelen
i Roma i løpet av de over 20 årene hun bodde der,
og det var disse tilhengerne som fremmet kanoniseringen av henne"

Birgitta har mange navn , det kan kreve omhyggelig jobbing med søk .

deluxe: Stolpesøk!

( for 'kandisere', les 'kanonisere' )

hmm ja, kan det være at Eliot bare hadde hankatter på disponibel
avstand da avhandlingen var under utvikling?
Enda etter flere purre-runder ;)

En kul katt het Gustav Mahler, noen husker kanskje hvem som
var foringsvert/inne for ham..?

men katter skal være ganske overforunderlig intuitive, også
i sine valg av omgjengelse..
det kan tenkes at hankattene våger seg på fortrolig pote med
litterære åndsstørrelser, mens pusedamene kan velge seg sine
kollegialt fortrolige på mer hjemlige baner?

Du får vel ikke rent kattunger av den teoretiske innvendingen,
intuerer jeg?
_

"Men du kan ikke skille en mann fra hans pus."   [ André Bjerke ]

Oppr. engelsk utgave er listet separat her : >
med andre kommentarbidrag.

Noen som vet hvor man kan få kjøpt bøker av hun denne artikkelen handler om?: https://forskning.no/religionshistorie/da-en-av-middelalderens-storste-kvinnelige-forfattere-fikk-besok-av-jomfru-maria/1787756

På forhånd takk!

Felemakaren står gott alene

Kjærleiken fergereiser. Edvard Hoem.

Denne boka la eg frå meg då eg var så ung mann at eg knapt kunneomtalast som mann. Unge menn på 80-tallet likte å være ungdom lengst muleg.
No som eg er ein litt meir tilårskomen fyr, tok eg den oppatt, forstår meir - også kvifor den unge skrivaren i 1974 vart nominert til nordisk råds for denne boka.
Det er velkjent Hoemsk stilføring det her. Stilig ført om klassiske problemtema om unge som skal finne seg til rette, med kjærlegheit til seg sjøl og andre, i eit samfunn i stadig endring, samtidig som dei skal leve etter moral og verdensforståelsen til dei eldre, som også kavar med sitt for å forstå og akseptere endringar lokalsamfunnet blir påført av dei av sentral styresmaktene. Artig at skrivaren endå meir enn kva han gjer i dagens bøker; at han som skrivar kommenterer karakterer og hendinga i boka. Her er han tettare på dei, ved at han feks skriv seg sjøl inn som at at skrivaren satt på den fiktive staden og observerte karakterene sine.
Ei bok som kunne vore skiven i dag, med tanke på kva som skjer nord for Sinsenkrysset, med påtvungne kommunesamanslåingar, administasjonar og servicefunksjonar med distanse til folk flest.

Tider da vi trues med dødsstraff for ikke å tro
entusiastisk nok på 'det Gode i Mennesket'..

"Les demons sont dans la rue" ?

Hekneveven. Lars Mytting.

Denne Lars Mytting er hel ved, altså. Før var Gudbrandsdalen for meg et gudsforlatt sted jeg måtte passe meg for å ikke bli tatt i laserkontroll på vei til og fra Oslo. Så las jeg Lars Mytting... Hel ved er forresten den eneste boka jeg ikke har lest av ham, men de andre har truffet meg skikkelig.

Denne boka er nummer to i en trilogi jeg håper varer evig. Søsterklokkene bør leses først, men boka står også støtt uten.
I Hekneveven følger vi presten Kai Schweigaard på sin søken etter en gammel vev. Jeg elsker prester i bøker, særlig når handlinga er lagt tilbake i tid. Her er vi i 1903. På den tida var ofte prestene de mest skolerte og kunnskapsrike i ut på bygdene. De kunne være kloke også, men det var ikke så viktig for kirka. Prester kunne både lese, skrive, kunne litt verdens historie, flere språk så det kunne lese aviser også fra utlandet. Noe ofte bare byfolk og noen storbønder kunne. Klasseforskjellene var store. Prester kan litterært med stor troverdighet flyte fritt mellom disse klassene, og med det være et naturlig samlingspunkt og fortellerstemme/perspektiv.
Forfatteren har en helt spesiell egenskap til å flette inn, ooops!!! Unnskyld; veve inn historiske viktige ting, tekniske detaljer etc, litt her og litt der, sånn at han ikke ender opp med lange avsnitt han vil greie ut om feks degenerativt landbruk eller våpenkunnskap. Han vever inn røde tråder i alle slags farger, lar de dukke frem litt her og litt der. I kapittel etter kapittel.
Han vever inn kjente skikkelser fra forrige bok, sammen med den store teknologiske utviklinga på tidlig 1900, som la grunnlaget for den store endringa i samfunnet vårt. Dette er en skikkelig Page turner av de sjeldne. Den beste av mine 37 leste i år, og heldigvis har veveren lagt ut noen løse svært spennende tråder, som vi kan glede oss til blir ferdigevevd, håper til neste år. Gleder meg.
Må dere bytte ei bok dere får under treet i kveld, bytt til denne.
God jul.

Den boka får snart en følger til, har tenkt å bestille den rett over Jul. Med en lang rekke av hvalfangere i familien,er den sikkert interessant.