Bokelskere.no

Jeg leste ut denne på to togturer (Kristiansand-Oslo-Kristiansand). Første turen var den underholdende nok, selv om jeg smått allerede da var irritert på hovedpersonen. Det skjedde i hvertfall noe. På den andre turen var den derimot blitt så døll at hadde jeg ikke sittet på et tog uten noe annet å ta meg til, så hadde jeg kanskje bare skummet gjennom resten for å bli ferdig med den. Den var veldig kiosklitteratur-ish. Forresten tør jeg vedde på at det snart kommer en film basert på denne boka, om det ikke er lagd en film av den fra før av.

Han her har jeg fått flere anbefalinger om, og en venn av meg mente jeg burde lese denne boka spesifikt. Jeg må dessverre si at denne skuffet meg litt, tatt i betraktning anbefalingene. Muligens er det bare fordi jeg ikke har tålmodighet til å lese novellesamlinger. Jeg følte ikke at denne boka gav meg noe særlig, dog var det en novelle som jeg likte bedre enn de andre: Tørkestativet. Den burde leses.

Jeg likte denne godt, men kan ikke helt forklare hvorfor. Den var veldig forvirrende i begynnelsen, og selv om jeg kom mer inn i det etterhvert, er jeg ikke helt sikker på om jeg fikk med meg absolutt alle sammenhengene. Muligens var det heller ikke flere sammenhenger enn det jeg fikk med meg, som du sier her.

Jeg tror at min vurdering av denne boka farges litt av at jeg så filmen (hvor den ikke hadde blitt oversatt, men bare ble hetende The Road) tidligere i år, og den syntes jeg var kjempebra, så jeg er ikke sikker på om jeg syntes boka var bra fordi den var bra eller om jeg bare syntes den var bra fordi jeg allerede hadde så bra bilder av historien inne i hodet mitt da jeg leste den. Antagelig er den jo bra i seg selv, så jeg gjetter på det. Men jeg må nok lese noe annet av Cormac McCarthy for å vite om jeg liker han eller ikke.

Å, filmen har jeg ikke sett. Jeg er skeptisk da, men det er jeg alltid når det gjelder filmatoseringer av bøker jeg elsker/liker.

Denne boka handler bare om en gutt og en tiger og noen andre dyr som har vært utsatt for et skipsforlis og som nå driver rundt i en livbåt på havet, og hva er det egentlig å skrive om noen som driver rundt på måfå i havet? Ingenting. Likevel har Yann Martel skrevet en hel bok om det og den er superfin.

Den er ikke så tung å lese som ryktet skal ha det til. Det er bare å begynne, en burde lese den før eller siden uansett. Av og til leser man bøker fordi man etterpå vil si at man har lest den, og jeg må være ærlig å si at det nok var grunnen til at jeg begynte på denne, men tro det eller ei, den er faktisk fantastisk. Dette er med rette en stor roman.

Novellesamling. En av novellene handler om en mann som kommer hjem til leiligheten sin hvor det oppholder seg en stor frosk som snakker til ham og Murakami skriver om det som om det er helt normalt med store, snakkende frosker. Hvis jeg møter en på busstoppet neste gang jeg skal til bussen, så kommer jeg bare til å så vidt skue på vedkommende.

Jeg så filmen på Barnefilmfestivalen da jeg var liten og hadde en sykt ekkel følelse etterpå, noe jeg da jeg ble eldre tenkte skyldtes at jeg bare var elleve år og ikke taklet at gårdshesten ble sendt til slakteren for å bli lim, men der tok jeg feil. Jeg ble nemlig enda noen år eldre og leste boka, og da var ekkelhetsfølelsen der ennå (og det var ikke pga. hesten).

Jeg har lest flere bøker av Gabriel García Márquez tidligere, blant annet 100 års ensomhet. Jeg likte den og jeg forstod godt at han er Nobelprisvinner i litteratur. Men min veldige entusiasme for ham kom ikke før nå, etter å ha lest Kjærlighet i koleraens tid. Å, den er bare helt fantastisk, det må være en av de beste bøkene jeg noensinne har lest og jeg kommer til å lese den på nytt og på nytt, det bare vet jeg! Jeg er kjempeglad for at denne boka lå fremme på biblioteket den ene dagen og at jeg, selv om jeg hadde en masse andre bøker under armen som jeg skulle låne, tenkte Er ikke dette en sånn must-read-bok? Jeg får vel bare ta med denne også da, selv om jeg egentlig ikke har lyst til å lese den, men jeg må vel. Tenk om jeg ikke hadde tatt den med meg? Da hadde jeg ikke fått vite at jeg elsker denne boka. Så synd det hadde vært!

Anna Sam skriver om sine opplevelser som kassadame - noe hun har vært i åtte år. Denne boka hadde nok vært morsommere hadde jeg ikke lest http://notalwaysright.com/ fra før av. Og det hadde sikkert også vært gøyere hvis det var en norsk person som hadde skrevet en bok som denne i stedet for å oversette denne som er fransk. Flere ting Sam skriver om virker urelevant på norsk.

Jeg har kanskje som intensjon å søke på Skrivekunstakademiet i Bergen en gang i mitt liv, så jeg har ikke noe valg: Jeg kan ikke gi Olaug Nilssen mindre enn fire stjerner. Neida. Jeg synes boka fortjente det. Jeg likte den, jeg. Etter å ha lest bakpå coveret først tenkte jeg, gah, en tullebok, men nei. Den var kanskje litt tullete, men i hvertfall original.

Dette er en samlebok med debattinnleggene Astrid Lindgren skrev på 80-tallet i dyrenes favør. Kristina Forslund var veterinær og stod bak det faglige innholdet. Debattinnleggene er hovedsaklig publisert i svenske Expressen. Kan ikke akkurat si at dette var verken en spesielt morsom eller interessant bok å lese. Lærte ikke noe nytt akkurat, og Astrid Lindgren kan man få nok av gjennom andre bøker. Jeg synes det var en nokså unødvendig bok - mest for spesielt interesserte, tenker jeg, men så lurte jeg på: hvem er de spesielt interesserte? Jeg må vel sies å være en av dem, og jeg synes jo det var kjedelig å lese denne? Anyways, den får tre prikker på terningen likevel, fordi det er Astrid Lindgren og fordi tegningen i boka var søte.

Jeg synes slutten var litt sånn skolestil-aktig. Litt sånn man skriver når man vet at læreren ikke liker åpne slutter.

Plutselig kommer det en tredjeperson inn når boka egentlig bare er to personer, og så skal hun liksom putte mest mulig informasjon inn i et brev. Det blir litt sånn som på film når folk sier ting som de aldri ville ha sagt i virkelighetn, men de bare må si det for at vi seere skal forstå det neste som skjer, bare at i film er det nødvendig for å forstå hva som skal skje videre, mens dette var i et sluttkapittel og altså undødvendig for videre handling fordi det rett og slett ikke er noe videre.

Jeg leste en anmeldelse av denne i Morgenbladet og ut av dimensjonene på denne artikkelen forestilte jeg meg at denne boka var et gigastort epos om en hvit manns barndom på dette minst like gigastore kontinentet. Jeg trodde kanskje jeg skulle få den samme følelsen som den jeg fikk da jeg var liten og vi spilte brettspillet Den forsvunne diamanten. Den gang ei. Dette var en liten flis av en bok og personene i boka befant seg stort sett på de samme områdene i Afrika gjennom hele boka, og tatt i betraktning tittelen på boka var det litt skuff.

Jeg gjør kanskje det, eller så refererer jeg til til et visst avsnitt jeg leste.

Ja, jeg mener lame, ja, som i kjedelig.

Jeg tror ikke forholdet de to kvinnene i mellom er noe jeg ikke setter meg inn i fordi jeg aldri selv har hatt et slikt nært forhold til en eldre kvinne. Jeg klarer rett og slett bare ikke å LESE noe om det i denne boka. Jeg forstår det bare ikke. Hvis det er meningen at vi skal lese mellom linjene, så er det jammen meg mye Olsson ber oss om. Hun kunne likegodt gitt oss en bok uten bokstaver spør du meg.

Jeg kan heller ikke forstå Astrids fortvilelse, jeg tenker at det sikkert er meningen at vi skal synes synd på henne, men likevel tror jeg ikke på det. Jeg kjenner ingen fortvilelse, ingen skam når jeg leser. Jeg føler ingenting. Jeg bare leser setningen, og det er det.

Du har helt rett, jeg skal ikke gjøre det igjen. Det var ikke meningen å komme med en spoiler uten å advare. Jeg hadde nemlig allerede skrevet dette på bloggen min, og en del andre innlegg om bøker, som jeg kopierte over til bokelskere.no, og det gikk tydeligvis litt for fort i svingene slik at jeg postet dette uten å advare. Jeg er så lei for det hvis det har ødelagt for noen.

Herregud: unnskyld, unnskyld, unnskyld! Det var ikke meningen å komme med en spoiler uten å advare. Jeg hadde nemlig allerede skrevet dette på bloggen min, og en del andre innlegg om bøker, som jeg kopierte over til bokelskere.no, og det gikk tydeligvis litt for fort i svingene slik at jeg postet dette uten å advare. Jeg er så lei for det hvis det har ødelagt for noen. Det skal ikke skje igjen. PS: jeg har endret på overskiften nå.