Her er de 25 finalistene til New York Times Book Review Best Book of the Past 125 Years.
Alt som ble borte er stemplet som en thriller, men den kan også fint leses som en roman. Grunnen er at den har ikke den samme intensiteten som thrillere pleier å ha, men likevel var den svært så engasjerende. Selv om det ikke føltes som noen thriller, hadde boka et godt driv som holder leseren fanget. Det gjorde ikke noe at det ikke føltes som å lese en thriller, for andre gode faktorer spilte inn som gjorde denne boka til en sjelden vare.
Julia Phillips har hittil vært en ukjent forfatter for min del. Jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere for å få litt variasjon, og det fikk jeg med denne.
Fenglsende fra begynnelse til slutt
Bakgrunnsteppe i denne korte boka er om to søstre som forsvinner mens de er på vandringstur. De går ofte meningsløst rundt omkring, og de befinner seg på Kamtsjatkahalvøya. De er ofte alene sammen om dagene mens moren deres er på jobb. Det siste noen ser til dem er at de blir med en mann i en svart SUV. Grunnen til at øyevitnet husker de,t er for at bilen hans var skinnende ren. Etter mye leting, har ikke politiet mye å hjelpe seg med. I mellomtiden leser vi skildringen til forskjellige kvinners dagligdagse liv som observerer det hele gjennom media, eller som nevner det til hverandre. De fleste kapitlene er oppdelt etter måned eller begivenheter og det skiftes perspektiv. Perspektivene er fra kvinner.
Svært gode karakterskildringer
Det Phillips er god på, er karakterbeskrivelser, både når det gjelder de gamle og de unge, og omgivelsene deres. Selv om boka ikke akkurat oppfattes som en thriller, hadde den en annen type driv. Grunnen var nok at det var fengslende å lese om et sted man kjenner så lite til, og at karakterene var svært forskjellige. Det var spennende å få et innlibkk i deres dagligdagse liv både midt i leteaksjonen og når det hele begynner å trappe ned. Har politiet gitt opp håpet om å finne jentene i live?
Dette ble kanskje en kort anmeldelse fra meg enn det som er "normalt", men dette er en bok man bør oppleve i stedet for å lese om. Det er derfor jeg ikke vil gå nærmere inn i handlingen, fordi jeg ikke vil si for mye. Alt som ble borte var en fengslende bok på mange måter, og da er det ekstra kjekt å komme over ukjente bøker som denne.
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: Jordskjelv av Dag Otto Lauritzen og Frode Eie Larsen. Leseeksemplar fra forfatterne
Hannah er datter av selveste politisjefen, og en ivrig syklist. Hun får med seg vennene på sykkeltur. Der havner de midt oppi et mysterium. Hun kontakter faren sin. Likevel klarer ikke Hannah og vennene og holde seg helt borte, og de starter sin egen etterforskning.
Fin bok hvor handlingen er spennende, og historien er lettlest med stor skrifttype. Dette er en veldig fin serie for både barn og ungdom, og som høytlesingsbok.
siljehusmor siterer Obie is Man Enough av Schuyler Bailar (side 217)
20:30, 11. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
I think about Dad’s words from the car. Their insults, those are about who they are, not who you are. And then something Mrs. Salmani had written on my first draft: Just because they are mean to you doesn’t make it okay for you to be mean to you, too. I should probably make that a sticky note.
siljehusmor siterer Obie is Man Enough av Schuyler Bailar (side 112)
20:26, 11. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
The water feels infinitely safer than the pool deck. I strap my goggles on and I’m in my own world, held inside by the tight silicone cap. Sometimes I wonder why I’ve always felt safe in the pool, so exposed in my swimsuit, despite all the difficulty I’ve had with my body. But this—this feeling I have in the water—this is why. When I swim, the only parts of my body I can see are my hands—and that’s usually only out of my peripheral vision and only if I’m watching for them. Ninety-nine percent of the time, when I’m swimming, I’m just swimming. I am the act of swimming itself, and that’s it. I get to disappear into the movements, the water, the feelings. I don’t have to be a body or a gender. I can just swim.
I sink into this, listening carefully to the rush of the water and the way my hands slice into the waves created by all the other swimmers around me. I’ve discovered over the years that focusing on how the water feels rushing against my skin, instead of focusing on the exact times I want to achieve or the people around me, actually makes me swim faster. Mom calls this a “mindfulness practice.” I call it swimming.
siljehusmor siterer Obie is Man Enough av Schuyler Bailar (side 106)
20:24, 11. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
The pool there is a pretty fast pool. “That’s a fast pool” is really something I guess only a swimmer would say. It’s always a good temperature, and the walls are really nice.
siljehusmor siterer Obie is Man Enough av Schuyler Bailar (side 51)
20:23, 11. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
“I didn’t destroy myself.” I’m so calm I’m surprising myself. Everyone’s attention is on me. Amar looks stunned. “I was destroying myself before—living as the girl everyone else told me to be. Transitioning did not destroy me. Pretending to be someone I am not almost did.”
siljehusmor siterer Obie is Man Enough av Schuyler Bailar (side 14)
20:21, 11. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
I think a lot of people don’t understand how painful it is to be called a name that doesn’t fit. Some people even think it’s okay to call me Sarah when they’re talking about me in the past. But it’s not okay. It’s just as painful. I only ever want to be called Obie.
siljehusmor siterer Usynlighetens historie av Martha Batalha (side 49)
07:38, 11. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Men denne historien handler ikke om Maria das Dores. Maria das Dores dukker faktisk bare орр her gang iblant, når det er tallerkener som skal vaskes eller senger som skal res. Dette er historien om Euridice Gusmão, kvinnen som kunne ha vært.
Hekser er et fascinerende tema på sin måte, både i bøker og på film. Men er de egentlig så ondskapsfulle som folk trodde på den tiden? Hva er egentlig hekser?
I natt leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls, og leste den i en ukestid. Har sett en del negative tilbakemeldinger om den, og kan godt skjønne hvorfor. Det kan ha noe med språket å gjøre, som jeg også ikke var noen fan av, men jeg likte handlingen.
Stort press på en ung dame
Handlingen tar oss med tilbake til 1600 - tallet, nærmere bestemt i 1612. I Lancaster, England møter man Fleetwood Shuttleworth. Hun er kanskje bare 17 år, men hun har vært gjennom mye allerede. Hun er gift, er husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, sikkert på grunn av hennes unge alder. Det største presset er graviditet. De har allerede hatt tre mislykkende forsøk, og nå som hun er gravid for fjerde gang, håper hun på det beste. Ektemannen ønsker seg en arving og hun vil så gjerne gi ham det. Men Fleetwood kommer over et brev, der hun får vite at hun muligens ikke vil overleve en fødsel.
På eiendommen sin møter hun en ukjent kvinne. Alice Grey viser seg å være en klok og ung, men som har mye greie på urter og diverse som kan lindre diverse helseplager. Fleetwood har aldri hatt en slik tillit til noen, og spør henne om å være hennes jordmor. Men ting tar en drastisk vending da Alice Grey viser seg å stå på en liste over kvinner som er beskyldt for å være heks. Klarer Fleetwood å redde henne og få henne renvasket? Hun er avhengig av denne kvinnen for selv å overleve og gi ektemannen en arving. Alice Grey er kanskje også den eneste venninnen hun noen gang har hatt.
Mystisk og interessant om en annen tid
Personlig er jeg ikke så interessert i å lese om graviditet. Det er noe kjedelig, men heldigvis handlet ikke boka bare om det, men om mye annet også. Likte å lese om klasseskille i England på den tiden, hvordan kvinner med mye kunnskap ble stemplet som hekser, og båndet mellom Fleetwood og Alice, som er svært forskjellige på mange måter. Synes også det er spennende å lese om en annen tid og er for dårlig til å lese historisk litteratur generelt, dessverre. Men denne ville jeg gjerne få med meg siden temaet var hekser. De kan være både interessante og skremmende.
Boka handlet nok ikke så mye om hekser som jeg hadde håpet på. Det er det bare en liten del av og det var et savn. De kunne godt å ha fått et større spekter i boka. Heksejakten er mest om Fleetwoods daglige liv enn hekselivet på den tiden. Kunne ha tenkt meg et større innblikk i det. Var heller ikke overbegeistret over språket som er veldig rett frem. Om det hadde noe med oversettelsen å gjøre eller ikke, er jeg usikker på. Syntes det var noe ungt med språket. Det ville ha kanskje passet bedre inn i en ungdomsbok i stedet for en bok for voksne?
Men det ødela ikke stemningen i boka og det var interessant å lese om de fleste relasjonene, og Fleetwoods hig etter å redde venninnnen sin som attpåtil er hennes eneste sjanse til å overleve. Språk er kanskje viktig, men ikke alltid det viktigste. En bok kan være både engasjerende og interessant av helt andre grunner. Så leser mer enn gjerne mer av Stacey Halls.
Fra min blogg: I Bokhylla
Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.
Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.
Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.
I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?
Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.
Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.
Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.
Fra min blogg: I Bokhylla
Mitt eget lesemål for 2019 var å lese en klassiker i måneden. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.
Mitt eget lesemål for 2020 var å lese ei bok i måneden skrevet av en kvinnelig forfatter som har vunnet nobelprisen i litteratur. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.
Mitt eget lesemål for 2021 var å lese ei novellesamling i måneden. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.
BOKOMTALE: Stomvakt av Kristina Ohlsson. Leseeksemplar fra Gyldendal
Agnes jobber som lærer. En kveld som hun skal ut å gå tur, kommer hun ikke tilbake. Det blir en stor leteaksjon, og politiet gjør alt de kan. Sønnen Isak, mener at de likevel ikke gjør nok. Han får med seg vennen, Karl, og de leter ytterligere. Samme dag kommer August med flyttelasset sitt fra Stockholm. Han trenger en ny start, og skal åpne bruktbutikk på stedet. Snart skjønner vi at huset som August leier kan ha noe med forsvinningen å gjøre.
Ny krim fra den svenske forfatteren, som er den første i en ny serie. Dette var en bra start på leseåret 2022 når det gjelder sjangeren krim. Boka kom ut på høsten i 2021, så den er fortsatt ferskvare.
Sist sett
