Bokelskere.no

Jeg er veldig glad i lesehelgtrådene!

Denne helgen tilbringer jeg sammen med Stephen King. Han snakker Om å skrive. Jeg har aldri lest noen av Kings romaner, men gjenleser denne med stor glede (og håper at litt av det fester seg).

Først søker jeg i mitt lokale bibliotek. Dersom de ikke har boka, kan det gjøres et "søk i biblioteker i nærheten", som i praksis er andre biblioteker i fylket, tror jeg.
Finnes boka heller ikke der, må jeg søke i ett og ett fylke.
Men når boka er funnet i ett fylke, og jeg trykker på "bestill", søkes det automatisk hvor det vil være raskest å bestille fra.

Enig i at det er litt knotete å måtte søke i et fylke av gangen, men må likevel si at jeg synes fjernlån er et fantastisk tilbud. Jeg er rett og slett veldig glad for offentlige biblioteker!

Når jeg fjernlåner via Norgeslån, som jeg mener det heter, sjekkes det automatisk hvor det vil være raskest å bestille boken fra.

Hva er en gravbøyg?

Jeg er ingen racer på bokomtaler eller anmeldelser, men siden du synes dette høres spennende ut, kan jeg gjerne skrive litt mer om boka til deg.
Tragedien i Svenskhuset kom ut i fjor høst, og er skrevet av historiker Kjell Kjær og overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, Ulf Aasebø. Boka er gitt ut på Orkana forlag og omhandler altså skjebnen til 17 fangstmenn som omkom på uforklarlig vis.
Høsten 1872 ble 124 mennesker, fordelt på flere fartøy, sperret inne av is nord på Spitsbergen. På grunn av knapphet i forsyningene måtte noen dra, og det ble til at 17 menn i alderen 19-52 år brøt opp for å overvintre i Svenskhuset, som hadde fått navnet fordi det var oppført av et svensk selskap noen år i forveien, og som var rikelig utstyrt med proviant og brensel. To båter ble dels trukket over isen, dels rodd. Selve farten fra Isfjorden til Svenskhuset tok en hel uke og må ha vært svært strabasiøs – men så var heller ikke ishavsfangst noen «frøkensport» og dette var karer som bokstavelig talt hadde vært ute en vinterdag før. 14. oktober 1872 var de fremme ved Svenskhuset og alt lå til rette for en trygg og forholdene tatt i betraktning, meget behagelig overvintring.
Mennene var totalt avskåret fra omverdenen. I juni 1873 ble alle 17 funnet døde og de fikk et fryktelig ettermæle. Tromsø Stiftstiendene skrev i nekrologen 27. juli samme år at «det er jo øiensynlig paa Grund af Dovenskab og Uforstand, Isfjordmandskabene er omkommet». Skammen for de etterlatte var stor. I ettertid har det blitt stående fast at de 17 døde av skjørbuk – og det var også en utbredt oppfatning i 1870-årene at fysisk arbeid/mosjon var viktig for å forebygge skjørbuk. Men i 2006 begynte Kjær og Aasebø, grepet av det stygge ettermælet til de 17 mennene, å diskutere om dette kunne bero på en feil. Vi får følge de 17 mennenes skjebne dokumentert gjennom dagboka de førte og får også følge forfatternes jakt etter spor som til sist løste saken.
Fangstmennenes dagbok fra 7. oktober 1872 da reisen fra Isfjorden begynte til 19. april 1873 da bare et par av dem fortsatt levde er gjengitt som vedlegg. Det er få og nakne ord, men gripende likevel, som gir et lite inntrykk av og får tankene til å spinne om hvor ulidelig de må ha hatt det, de som lå i Svenskhuset disse dagene i 1872 og -73.
Et par utdrag:
«Onsdag 30de (oktober)Frisk kuling af S.O. – 3 I dag var 4 Mand paa Jagt, ingen Fangst. Alt vel. Sundhetstilstanden god.»
«Mandag 9de (december) Morgen S Ostlig Vind, Klar Luft. Alt vel undtagen en af Mandskabet syg for 8 Dage siden»
Det første dødsfallet skjedde 19. januar. På det tidspunket var nesten samtlige blitt syke. 25 februar skrives det i dagboka: «Vinden fremdeles stille, klar luft. (…) Jeg har kun en Mand der er frisk og som maa passe hele Huset. Herren hjælpe os i vor Nød.»
Boka er rikt illustrert med bilder, og siden den er bygget opp slik at den virkelige dødsårsaken ikke avsløres før i slutten av boken, skal jeg ikke si noe om den her. Men hvis du googler boktittelen får du svaret. Boka er godt skrevet, synes jeg, Kjær og Aasebø pynter seg ikke med ord, men skriver levende og lettfattelig. Jeg synes historie er meget spennende, herunder også polarhistorie, så jeg nøler ikke med å anbefale Tragedien i Svenskhuset.

Denne helgen leser jeg en bok bare jeg (foreløpig) følger på Bokelskere. Det er Tragedien i Svenskhuset av Kjell Kjær og Ulf Aasebø.
Tragedien i Svenskhuset er historien om 17 norske fangstfolk som omkom på Svalbardundergåtefulle omstendigheter vinteren og våren 1873. De hadde søkt tilflukt i det såkalte svenskhuset - et hus som var godt utrustet med alle nødvendigheter for å overleve i mange måneder uten kontakt med omverdenen. Høsten 1872 ble 124 mennesker sperret inne av is nord på Spitsbergen. Det fantes ikke tilstrekkelig mat til alle, og 17 fangstmenn måtte dra til Svenskhuset på andre siden av øyen. De nådde huset uten dramatikk, men etter noen få måneder ble alle funnet døde. Fra 1873 og til i dag har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Etter et omfattende forskningsarbeid konkluderer forfatterne av boken entydig med at dette er feil. Her fortelles den sanne historien om hva som egentlig skjedde.

Tusen takk, Bjørg. Jeg lånte boken på biblioteket og kunne derfor ikke sjekke selv.
Jeg er enig i det du skriver om Jim.

En veldig god bok som "vokser på en" og blir (enda) bedre med dagene.

I ettertis lurer jeg på hva som skjedde først av hendelsen på skøytebanen og det at Berggren-huset brant? Noen som husker?

Jeg leser svært få blogger, men har glede av Jakob Arvolas blogg, og det vil kanskje andre bokelskere også ha. Han skriver meget godt.

Det er fire bøker som ble utgitt på Gyldendal i 2000/2001. Den første heter "Mannen som fløy", bok 2 er "Et reir av kvinnearmer", bok 3 heter "Harpunsønnene" og den siste heter "Ved hjertets ildsted".

Jeg leser Et reir av kvinnearmer (Bente Pedersen) om steinalderfolket som levde ved Varangerfjorden.
Har nettopp hentet Per Pettersons Jeg nekter på biblioteket og begynner nok på den i løpet av helga. Store forventninger, håper de innfris!

God helg til alle.

Jeg har noen digitale barnebøker liggende på ipaden, men ellers ingen. Foretrekker å fysisk kunne holde bøkene mine i hånden.
For meg er det ikke noe must å eie bøker (selv om jeg riktignok eier veldig mange bøker). De siste årene har jeg blitt flinkere til å låne på bibliotek.
Innbundne romaner jeg har kjøpt får bli så lenge jeg har plass i bokhyllene (vi har to vegger med bokhyller fra gulv til tak i kjelleren). Etter det, praktiseres én inn-én ut-prinsippet. Skal en ny bok inn, må en bok ut...

Jeg er midtveis i Mannen som fløy, første bok av fire eller fem om folket som bodde ved Varangerfjorden i Finnmark rundt år 2000 f.Kr.
Også har jeg nettopp fått i hus Døden ved Verdens ende som er en samling med 18 krimnoveller av bl.a. Tom Egeland, Ingvar Ambjørnsen, Jørn Lier Horst og Kurt Aust.

God helg!

Ikke sant?
Men det er tilfeldig at jeg leser den på den internasjonale kvinnedagen - jeg har hatt lyst til å lese den lenge, og nå var den ledig på biblioteket.

Jeg synes lese-helg-trådene er så fine. Har plukket opp flere boktips fra dem.
Denne helgen skal jeg lese Olaug Nilssens Kjøkkenbenkrealisme.

God helg!

Jeg er straks ferdig med "Kvinner under krigen" av Siri Walen Simensen (den begynte jeg på for lenge siden, men av diverse grunner ble den liggende). Anbefales.
Så skal jeg nok lese litt om den finske innvandringen til Norge i Anstein Mikkelsens veldig tynne lille bok om emnet.
Historie er gøy.

God helg!

Lite originalt, men jeg er veldig betatt av Wuthering heights. Kjærlighet, galskap og besettelse uten happy ending. Ah...

Jeg leser tre bøker akkurat nå:

• Tredve dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth (det gjorde jeg forrige helg også, og med denne farten kommer jeg til å gjøre det neste helg, og helgen etter det og helgen etter det ...)

• Kvinner under krigen av Siri Walen Simensen. Det er sterke historier og jeg orker ikke å lese dem sammenhengende.

• Den nyeste boken i serien "Stina Saga".