Fant ut at NRK Radioteateret har podcast av Macbeth tilgjengelig for tiden.
Jeg var på Rockefeller i går og hørte på Fish. Jeg hadde hørt en sang av han som het Little man what now og tenkt på Fallada. På konserten fortalte han at han skrev sangen etter å lest boken :-)
Little man what now
Jeg har fortsatt ikke lest noe av William Shakespeare og det plager meg litt. Vil gjerne ha noen å lese sammen med og foreslår Macbeth da den finnes i norsk oversettelse og bør være lett å få tak i. Egentlig kan jeg være med å lese hva som helst av Shakespeare, men denne har jeg lyst til å lese før jeg leser Jo NesbøsMacbeth
Jeg har hengt meg litt opp i dette med å være dverg. At det å være annerledes gir en rett til å ikke bidra til alles beste. Et menneske er jo et menneske uansett størrelse og utseende. Hva får mennesker til å forlate fellesskapet "oss" og foretrekke "meg mot røkla"? Hva tenkte egentlig Breivik?
Har også tenk litt på Hitler og hans manglende evne til å føle empati og kjærlighet, avstand til eget opphav, ønske om å bestemme og ordne verden slik at verden passer inn i et bilde han synes var pent og riktig. En ganske latterlig liten mann som får store ting til å skje, slik er jo dvergen også, om enn i mindre skala.
Ellers har jeg sett utallige paralleller til saker i media, særlig mennesker som gjerne vil bestemme hva andre skal tenke og gjøre, hvordan de skal se ut, hva de skal lukte. Jeg synes boken beskriver veldig greit hvordan massene brukes av de få på toppen, hvordan de vekselvis kan utnyttes og senere beskyldes for alt som er galt her i verden.
Dvergen blir nok liggende å surre i bakhodet en god stund og må kanskje leses på nytt om ikke alt for lenge.
Jeg har også fått boka via fjernlån. Har lest et par sider og liker stilen.
I "En sjøens helt" serien til Michelet, mener jeg at blendingslys ble mye brukt.
Jeg henger med så godt jeg kan. Bidrar vel ikke så mye, men har stor glede av andres kommentarer.
Hjerte for hjertet. Nå begynner det å skorte på fantasien..
"Uthuset" består av 5 gamle Moelvenbrakker som er satt sammen og dekket med panel. Det blir mye isolasjon og doble vegger, så luftelukene står åpne hele året. Viduene er vel også litt trekkfulle, så det er tørt og fint.
Jeg leser faktisk mer. Med mindre ork til trening og andre aktiviteter har jeg lest mer enn jeg pleier. Leser ut den siste boken av de jeg lånte på biblioteket i kveld og den siste lydboken er jeg også godt i gang med. Godt jeg har litt ulest i egne hyller også da biblioteket mitt har sommerstengt.
I bøker av Haruki Murakami pleier katter å spille en sentral rolle. Kommer på : Kafka på stranden, Trekkoppfuglen og 1Q84 1-3.
Jeg hentet boka på biblioteket i dag og har begynt. Det virker lovende!
Hos meg ble løsningen bibliotek i "uthuset" med bokhyller fra gulv til tak ordnet alfabetisk - hverdagslykke :-)
Jeg hørte fortellingen på lydbok. Nydelig lest på engelsk av en kvinnelig skuespiller. Jeg tenkte aldri at det var en gutt det handlet om, men det kan jo være på grunn av oppleseren.
Det eneste han ville, var å være til og få fortsette videre med størst mulig risiko og mest mulig forsakelse.
Det holder for meg, har bestilt lydbokutgave denne gangen.
Ferdig! Jeg er glad for at jeg leste hele sulamitten og likte vel "Skraplotter" best av de tre. Det var et eller annet med tempoet i denne siste boken som passet mitt eget.
Det tenker mest på etter å ha lest bøkene er spørsmålet om hva og hvem man skal ta vare på og hva man skal la forsvinne om det gjelder minner, bøker, mennesker eller bygninger. Noen ganger er historien en byrde, andre ganger en berikelse. Jeg holder vel en knapp på holde fokus på her og nå framfor å streve for mye med det som har vært og det som skal bli. Litt vidsyn må man vel ha og jeg er usikker på hva Ekman mener selv.
Tro nu inte at döden drar sig undan för det. Han väntar bakom granarna. Står där och överväger om han skal hugga gubbfan med yxa eller sänka honom i feber. Men han kanske väntar ett tag til.
Jag har en skugga under mig, en skugga som vandrar nere i jorden. Den stannar när jag stannar. Där gör den samma rörelser som jag. Den vandrar i det omänskliga.
Inga tänkte efteråt att det var ingen roll att vara präst. Man skådespelade inte framför altaret. ... Man är, tänkte hon.