Den sjuende boken i kategorien Nyere verdenslitteratur er:

Mister Pip av Lloyd Jones

Leseperiode:
Mandag 7. mai - søndag 27. mai

LESESIRKELENS HOVEDTRÅD finner du HER

Velkommen med innlegg om boken og andre relevante emner!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 21 svar.

BOKEN ER LEST

Jeg mener det var Finn Carling som sa noe sånt som at å skrive romaner, er å finne fortellinger til sine erfaringer. Disse tankene kom til meg etter å ha lest «Mister Pip». Her har vi en forfatter som vil flette sine åpenbart store kunnskaper om Charles Dickens, og spesielt verket «Store forventninger» inn i en fortelling langt fra Dickens-land. En god idé, men etter mitt syn fungerer den bare delvis. Fint i begynnelsen når Mr. Watts leser høyt for ungene, og om hvordan Matilda søker tilflukt i Pips verden. Også den konflikten som «Store forventninger» utløser mellom Matilda og moren er troverdig og godt skildret. I disse partiene synes jeg Lloyd Jones bruker Dickens på en meget god måte. Men etter hvert opplever jeg bokens rolle i boken mer haltende, nesten litt påtatt eller søkt.

Mr. Watts, som har påtatt seg oppgaven som lærer, inviterer foreldrene til skolen for å fortelle om sine kunnskaper og erfaringer. Og mye interessant, lokal kunnskap får vi lesere del i. Men også her er det noe som skurrer for meg. I et samfunn av denne typen, med lite formalisert skolegang, vil kunnskapsoverføringen foregå som en naturlig del av dagliglivet. Slik det var her til lands for rundt hundre år siden. Jentene var med mor i kjøkkenet og fjøset, guttene med far på sjøen eller i annet arbeid. Kvinnene lærte av hverandre, mennene av hverandre. I boken lar forfatteren øyas eneste hvite mann få rollen som en slags katalysator for denne kunnskapsutvekslingen. Mulig jeg leser med vel strenge briller, men jeg kan ikke fri meg fra tanken på dette som et fikst fortellergrep mer enn som noe nødvendig i det virkelige livet.
Ligger kimen til konflikten mellom Matildas mor og Mr. Watts her?

På mange måter er «Mister Pip» en fin, interessant og godt skrevet bok. Av nevnte grunner når den likevel ikke helt opp hos meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Så har eg lese nesten 1/4 av Mister Pip, og likar godt det eg les. Dette er ei bok eg ikkje visste noko som helst om på førehand, så både innhaldet, miljøet og forteljarstemma (14 år gamle Matilda) var heilt ukjende for meg. Men, opplever det som triveleg selskap- så triveleg at eg vurderer å kjøpe mi eiga utgåve av romanen.
Når det gjeld " Store forventninger " av Dickens, så har eg ei flott utgåve av boka - har lese den minst to gonger + at eg har sett den på TV!
Dette er kjekt!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg lurer på hva det er som gir meg assosiasjoner til Drep ikke en sangfugl (Harper Lee) når jeg leser Mister Pip.

Stilen? Fortellerstemmen?
Raseskille-problematikk?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Eg tenkte ikkje over dette før du skreiv det, men eg er samd i at stilen og forteljarstemma kan likne. Forteljarstemma er litt naiv, men samstundes reflekterande, eg meiner forfattaren har skapt ein forteljar som er ei truverdig framstilling av ei oppvakt ungjente.

Vidare tykte eg at grepet med å la Mr Watts kalle inn dei vaksne til klasseromet for å dele lokalsamfunnet sin felles kunnskap var veldig bra. Her får ein god innsikt i kva slags kunnskap som betyr noko for desse øybuarane.

Det er ikkje så lenge sidan eg las Great Expectations. Derfor vekkjer sekvensane med gjenfortellinga av denne Dickens-historia til live kjenslene eg hadde då eg las boka. Dette gjer at eg liker Mister Pip ekstra godt.

Er det nokon av felleslesarane som ikkje har lest Dickens-boka, eller ikkje kjenner til handlinga i den? Er dette i såfall hemmande for lesinga?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg leste Store forventninger (Verdensbiblioteket, 2002) for flere år siden.

Når jeg leser Mister Pip og referansene til Dickens-romanen, husker jeg ganske mye av personer og handling. Men på langt nær alt.

Skulle gjerne lest Store forventninger på nytt, parallelt med Lloyd Jones-romanen, men det har jeg ikke tid til nå.
Det jeg skal gjøre er å lese det innledende essayet (Henning Hagerup) i VB-utgaven + John Irvings etterord: "Romanens konge".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Irvings essay er meget interessant, både når det gjelder det han skriver om Store forventninger og om Dickens.

Lesesirkelen vår ble startet i 2014, og første bok vi leste sammen var Middlemarch.

I den forbindelse siterer jeg følgende fra essayet:

Han [Dickens] var blant de første som lot seg begeistre av George Eliots diktning, og han var også blant de første som gjettet at hun var kvinne. "Jeg har observert det jeg betrakter som så utpreget kvinnelige trekk," skrev han til henne, "at navnet på tittelbladet ennå ikke har vært i stand til å overbevise meg. Hvis disse trekkene ikke springer ut av en kvinnes sinn, er jeg av den oppfatning at aldri før har en mann maktet å gjøre seg så lik en kvinne i sin tankegang, ikke siden verden ble skapt." Selvfølgelig falt hun for disse ordene - og hun ga seg til kjenne for ham.

Vel, dette er jo en digresjon, men den viser jo hvor mangfoldig litteraturens veier er.
Og så kan vi jo fundere på om Lloyd Jones makter å gi en troverdig stemme til jenta Matilda i Mister Pip.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

«Og så kan vi jo fundere på om Lloyd Jones makter å gi en troverdig stemme til jenta Matilda i Mister Pip.»

Nettopp disse tankene har også jeg gjort meg. Inntil forfatteren eksplisitt sier at bokens jeg-person er en svart jentunge, oppfattet jeg intuitivt jeg-personen som en hvit gutt. Jeg er nå kommet til side 65, og for meg er det fortsatt ikke en jente som forteller sin historie. Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig på hvorfor - mangel på noen små referanser til noe typisk feminint, noen «jentegreier»?

Som du referer Kjell: «Han [Dickens] var blant de første som lot seg begeistre av George Eliots diktning, og han var også blant de første som gjettet at hun var kvinne. "Jeg har observert det jeg betrakter som så utpreget kvinnelige trekk (...)».

Så kan man jo spørre seg hva som er typisk feminint og «utpreget kvinnelig trekk». Svarene i dag er neppe de samme som på Dickens og George Elliots tid. Likevel er det «noe» jeg savner i Lloyd Jones fortellerstemme. Andre synspunkter?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Når jeg leser jeg-romaner, er det mange ganger at jeg blander sammen forfatter og forteller(stemme). Det blir jo feil, men det skjer nok ofte intuitivt.
Er det flere som har det sånn?

Jeg er kommet halvveis i Mister Pip, fortelleren har presentert seg selv med navn etc., så nå er det ikke noe problem å vite hvem hun er. Om Lloyd Jones greier å gi en troverdig og ekte stemme til Matilda, er jeg ikke sikker på. Jeg har i grunnen ikke så mange forutsetninger for å bedømme det.

Jeg regner med at jeg blir enda bedre kjent med Matilda og de andre i siste halvdel av romanen, så da blir det forhåpentligvis enklere å uttale seg om Jones' evne til å gi stemme til en svart jentunge.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ikke lest Great Expectations, og til tross for at jeg egentlig ikke har tid, ble fristelsen for stor og jeg hiver meg inn på en dobbelt/parallell-lesing av de to.

Jeg har kommet et stykke inn i Mister Pip, og jeg tror nok at den fint kan leses uten å ha Dickens som bakteppe. Det er jo veldig direkte referanser til boken, men jeg tror at det å lese «forelegget» vil gi en ekstra dybde. Jeg har en teori om at Mister Pip kan leses inn i en postkolonial omskrivning av den klassiske (særlig britiske) litteraturen, slik som også Wide Sargasso Sea er et postkolonialt svar på Jane Eyre. Det handler om hvordan de kolonialisert selv forteller sin historie, mot koloniherrenes diskurs som har vært den rådende. Jeg vet ikke om dette er en fruktbar lesning, men jeg ble nysgjerrig.

Så får vi se om tiden strekker til...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har heller ikke lest Great Expectations, og følger ditt eksempel med å prøve å lese de parallelt. Amazon hadde Great Expectations helt gratis! Foreløpig (er nå i tredje Dickens-kapittel, og har lest ca. 15 % av Mister Pip) tror jeg parallell lesing gir et bedre utbytte av Mister Pip,og er godt fornøyd med dette valget, takk for tipset!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det er en forbindelse der. Kanskje tonen i historien? At det handler om å stå opp for noe; borgerrettigheter, utdanning, anstendighet. Altså store og viktige prinsipper sett fra et barneperspektiv. De er dannelseshistorier som i beste fall blir sittende.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, då kom eg akkurat heim frå biblioteket med mi lånte utgåve av Mister Pip. Dei måtte bestille den inn frå ei av nabokommunene. Tydeleg at den er lite kjend.
No gler eg meg til å lese den saman med lesegruppa! Og forresten ...God helg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det var likedan da jeg lånte boka. Så oppdaget jeg at den er filmatisert med Hugh Laurie i rollen som Mr Watts. Samme tittel. Det er litt ålreit at det dukker opp slike uoppdagede skatter. Mr Pip og Stoner og senere; for min egen del; kanskje "Store forventninger" av Charles Dickens.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Onsdag 9. mai 2018.

Mister Pip ankommet.

200 siders pocketutgave. 10-15 sider pr. dag gjør susen.
Tar boka med ut i solskinnet og starter lesinga.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det samme her. 26 grader og sol uten vind i Trøndelag.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Stol aldri på en hvit mann som sier: "Radioen melder regn." Stol først og fremst på krabbene.

(Side 43 i min pocketutgave (Cappelen Damm AS, 2013))

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Laaaang dag på jobb i dag, ny by, nytt hotellrom, og så oppdagar eg at her er det stort boblebad på soveromet. Nei, ikkje på badet, men på soveromet. Sprang ut og handla raudvin (australsk for anledninga), og skal no setje meg godt til rette i boblisen og starte på boka. Dette blir bra!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vi kan jo starte med en liten assosiasjon - men "vår" landsby i Bougainville framstår neppe så idyllisk som dette?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne historien har den virkningen at du plutselig er der. Nå har jeg sett at den planten kan vokse i Norge, bare den får overvintre innendørs. Litt magi, bare. Som historien vi leser.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg klarer ikke å fri meg fra bildet av Bougainville lodge utenfor Ngorongoro i Tanzania... Riktignok er det et stykke fra høylandet i Tanzania til en øy i Osceania, men flotte blomster må det da være.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har kjøpt meg en Kindleversjon på engelsk, og er snart i gang! Må gjøre meg ferdig med Huckleberry Finn først, men regner med å avslutte godt innafor "fristen" uansett.Tror denne er bra!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Therese LierAud- HelenGeir SundetHarald KSimenAvaEgil StangelandIngri EriksenStrindinEmilie GeistWenche VargasBård StøreLeseaaseTorill Elisabeth RevheimNeda A.Jostein RøysetIda HeiseldalEivind  VaksvikEster SkaroghGitte FurusethNorahmoiraJolinaHildeLilleviKristin F. JørgensenTrygve JakobsenGrethet87MarteAnniken LRandimgetove NessDagfinn JakobsenMargrethe  Haugenerlend kongsvollLine DahleBeathe SolbergNina Fredrikke