Bokelskere.no

Jeg oppfattet disse to bøkene som veldig, veldig forskjellige også i stil. Forever war opplevde jeg som en slag karikert historie, der man gjør litt narr av vietnamkrigen. Forever Peace på sin side har en helt annet stil og utforsker helt andre ting.

Hvordan skaper man fred? Kan man faktisk gjøre noe slik at ufred ikke lenger er mulig?

Det hadde vært spennende å forsøke løsningen i denne boka, hadde det ikke?

De døde som våkner er på en måte litt den ultimate sci-fi tenker jeg - finnes det et "liv etter døden" så er jo det også ute der. Og uten det hadde vel ikke denne boka hatt noe plot i det hele tatt? Det slo meg også at temaet har vært oppe i mange av de bøkene jeg har lest i det siste: De siste bøkene i Earthsea av Le Guinn og i Pullmann sin triologi om den mørke materien. Og begge har egentlig også det samme temaet - de døde er fanget et sted og kommer seg ikke "videre".

TEmaet med besettelse ser det også ut til at jeg svømmer litt i om dagen, The Body Thief som er en del av vampyrbøkene til Rice, The Hoste av Meyer og i alle fall en novelle av Gaiman.

Slutten ble veldig "Deus ex machina" ja. Og man må vel bare kjøpe det, og for min del gikk det greit for det var ett eller annet som rørte meg og ga meg en del å tenke på.

Jeg er ikke helt enig. Til syvende og sist er det jo sånn det er: smaken er som baken. Én ting er å begrunne hvorfor man liker eller ikke liker en bok, men når begge eller alle har begrunnet hva de mener om boka gidder ikke jeg å diskutere smaksløker fram og tilbake. Det interesserer meg ikke. Det blir det samme som å diskutere musikk med noen som ikke har samme musikksmak som meg; i lengden synes jeg det bare blir kjedelig. Da hopper jeg heller over til en annen diskusjon.

Ja, det virker som at en del fokuserer på at han har skrevet 3000 sider "bare om seg selv", og i antijantenorge kan vi jo ikke ha noe sånt... Så da nekter de å lese bøkene og kritiserer i stedet konseptet. Men de må vel få lov til det også. :)

Jeg kommer nok ikke til å lese en bok om kampfenomenet i alle fall. Jeg er litt skeptisk til bøker om bestselgere; virker som de er skrevet fordi man vet at de sannsynligvis selger bra fordi boka/bøkene den handler om solgte bra. Som med Da Vinci-koden. (Sikkert en teit sammenligning siden den handler om noe litt mer allment enn en tilfeldig fyr fra Arendal, men.)

Jeg gleder meg i alle fall til å lese de neste bøkene! :)

Nå har jeg fått svar fra bokklubben... "Det er beklagelig at det er feil i boken, men vi har dessverre ikke flere av den på lager, så da får vi ikke sendt ny."

Et forsøk verdt i alle fall. :)

Eg for prøve meg på noko som ikkje er sagt eg då..

Raymond Queneau-stiløvingar Michel Houellebecq-Utvidelse av kampsonen Jean Cocteau-De skrekkelige barna Boris Vian-Dagenes skum Georges Perec-Livet bruksanvisning Maurice Blanchot-Dødsdommen Andre Breton-Nadja Francois Mauriac-Ormebolet Anais Nin-Venusdeltaet Andre Gide-Immoralisten

Noen bøker har man lyst til å si så mye om at man aldri får startet...

Da jeg startet på denne serien var den så skummel at jeg for første gang i mitt voksne liv hadde mareritt om en bok jeg leste. Etter å ha avsluttet bok tre så satt jeg igjen med en opplevelse av fremtidsopptimisme og håp.

Jeg slet litt med alt det tekniske i bøkene, alle slagene og jeg kunne også bli lei av at det var så veldig mange paralelle historier og følge og så enormt persongalleri, selv til lang, lang romanserie å være.

Til gjenngjeld fikk jeg ikke bare gode historier, men også litt snacks for feministen i meg - så mange hovedkarakterer som er kvinner det har jeg knapt sett før i en bok av en mannlig forfatter. Det var faktisk utrolig befriende.

Den gule serie er ei samling av litteratur som vart gitt ut av redaktør Sigurd Hoel.

Heime hadde eg liggande ein del av desse bøkene, så eg tenkte eg skulle sette dei opp i ei liste.. så her er lista, lest og ulest..

Blindeutgaven er superfin, fungerer like fint for seende. :-)

Pinnsvinets eleganse!

Ufattelig flott om det mer hverdagslige livet. Full av tristesse, nydelige observasjoner og bittesmå nyanser. Rett og slett vakkert.

Her gjør du det. :) Du finner linken til høyre på "finn bøker" også.

Hvem i all verden har råd til å kjøpe, lese og kaste bøker etterpå? Bortkasta trær er det i alle fall ikke. Innholdet i en bok er det samme enten det er pocket eller innbundet, så da får man jo den samme leseopplevelsen selv om det kanskje ikke ser like pent ut.

Jeg kjøper helst innbudne bøker, men noen ganger blir det for fristende når jeg kommer over en pocket til 69 kroner... Og da legger jeg vekk kresenheten min og slår til. :) Og de skal ikke kastes!

Virkelig, lar du hunden tygge på boka? :D Morsomt. Hunden min tygget på en av yndlingsbøkene mine da han var valp, da ble jeg nesten litt sinna...

Fascinerende at du "sliter ut" bøker med vilje, det hadde jeg aldri tenkt på. Men det er vel ikke mer sært enn å behandle bøkene sine som glass, når jeg tenker meg om.

Jeg må innrømme at når jeg ser en bok med kaffeflekker, tenker jeg "her er det noen som ikke passer på bøkene sine", men jeg skjønner jo at det ikke nødvendigvis er derfor. For min del kan en bok man liker godt, like gjerne være en man er ekstra forsiktig med og tar godt vare på. Folk er forskjellige. :)

Og nå minte du meg på at jeg må lese Genanse og verdighet. :) Har lenge hatt lyst til å lese den.

Da jeg gikk på videregående kom læreren min med en bunke bøker han anbefalte meg å lese. En av dem hadde kaffeflekker på omslaget, eselører hist og her, og en drøss med notater på de blanke sidene bakerst. Da skjønte jeg at det måtte være ei virkelig god bok - så brukt som den var. Og jeg hadde rett: "Genanse og verdighet" av Dag Solstad ble min nye favorittbok - og er det fremdeles!

Det er godt å høre. :) Venter spent på svar fra bokklubben...

Oioioi, det var visst feil ja. Han var selvfølgelig bare nominert. Kremt...