Vent til våren, Bandini!

av (forfatter) og Johan Borgen (oversetter).

Gyldendal 2000 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.90 (29 terningkast.)

128 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Sorgmunter roman om tolv år gamle Arturo Bandini, John Fantes alter ego og gjennomgangsfigur i fire romaner, og hans familie. Familien Bandini er italienske immigranter i USA. Det er vinter. Familien er i ferd med å gå i oppløsning. Arturo hater faren, fordi han søker trøst utenfor hjemmet, og han hater moren, fordi hun lar seg tråkke på. Han er heller ikke så sikker på seg selv som han gjerne vil ha det til. Lojaliteten hans slites i alle retninger, samtidig som han sliter med et litt for stort ego. Romanen er filmatisert. Dette er den første romanen i kvartetten om Arturo Bandini.

Omtale fra forlaget

Bøkene i Den gule serie kom ut i perioden 1929 til 1959 og omfatter i alt 101 titler. Serien ble redigert av Sigurd Hoel, som hadde et uttrykt ønske om å tilby norske lesere oversettelser av de mest betydelige verkene i sin samtid. Ettertiden har vist hvor godt Hoel hadde fininnstilt sitt sikte. Det var f.eks. her Franz Kafka og Ernest Hemingway ble oversatt til et annet språk for første gang. Vent til våren, Bandini! (1938) kom ut i Den gule serie i 1940. Romanen var John Fantes debut, og den skildrer en italiensk innvandrerfamilie i deres daglige strev for å få endene til å møtes. Faren, Svevo Bandini, er en fattig og drikkfeldig murer som sliter seg gjennom en vinter med få oppdrag. Men en stor del av historien er fortalt gjennom sønnen Arturos øyne, den bøllete drømmeren som lengter etter våren og kjærligheten. Vent til våren, Bandini! er et usentimentalt innsyn i outsiderens kammer, en nådeløs beretning fra utkantens USA. Boken ble filmatisert i 1989 med Faye Dunaway og Joe Mantenga i hovedrollene. John Fante (1909.1983) ble lite lest mens han levde, men bøkene hans opplevde en renessanse etter hans død. Han var et forbilde for amerikanske forfattere som Charles Bukowski, Richard Ford, Tobias Wolff og Raymond Carver, og en av forløperne til litteraturen som har blitt betegnet som «dirty realism». Foruten et lite knippe romaner og noveller, skrev Fante også manus til en rekke mindre kjente filmer i Hollywood fra 1930- til 1960-tallet.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2000

Format Heftet

ISBN13 9788205275300

EAN 9788205275300

Serie De ti beste fra den gule serie

Genre Klassisk litteratur

Omtalt tid 1918-1939

Omtalt sted USA

Språk Bokmål

Sider 218

Utgave 2

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

5 16 8 0 0 0

Bokomtaler

Ein liten skatt av ei bok. John Fante var son av fattige italienske immigrantar, og brukar nok sin eigen bakgrunn som modell for denne forteljinga. Arturo Bandini er tolv år, har 2 yngre brødre og ei superreligiøs og til tider apatisk mor. Faren Svevo er murar, men det er midt på vinteren og dårleg med murararbeid, og dermed trange kår i heimen. Svevo får likevel oppdrag hjå ei rik dame i byen for å sjå på ein peis, men det viser seg at dama er meir opptatt av peisen til Svevo.

Arturo har, i tillegg til vanskane i heimen, også stort sett vanskar ellers også. Han prøver å fange interessa til Rosa, ei av jente på skulen, men det gjeng ikkje så bra. Han spekulerer også mykje over religiøse spørsmål, om synd og syndsforlatelse og slikt. Det einaste som held han oppe er draumen om å bli baseball-spelar.

Det er eit enkelt, men likevel fantastisk språk i boka. Elendet og fattigdomen blir skildra på ein usentimental men likevel nesten poetisk måte. Personskildringane er også strålande. Utan store fakter viser Fante fram kor kort veg det er mellom gode forsett og dårlege val. Der er også ein viss humor i boka, dette viser seg til dømes når Fante, slik eg opplever det, kritiserer katolisismen.

Men var Fante likevel religiøs? Dio cane sver Svevo i starten av boka, «Gud er ein hund». Det er nok meint som gudsspott frå Svevo sin side. Likevel er det ein hund som bidrar til at ting betrar seg litt mot slutten av boka. Let Fante Gud tre inn i forteljinga i form av ein hund, eller er det ein ny spott frå Fante sjølv? Uansett opplevde eg det som eit genial element i avslutninga av historia.

Dette er ei av fire bøker om Arturo Bandini, bøkene er kjende som «Bandini-kvartetten». Eg kjem garantert til å lese dei andre tre også.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Hans navn var Arturo, men han avskydde det og ville kalles John. Etternavn Bandini, men han ønsket det var Jones. Mor og far italienere, men han ønsket de hadde vært amerikanere. De bodde i Rocklin, Colorado, ti tusen innbyggere, men han ønsket han bodde i Denver, fire mil borte. Han var fregnet i fjeset, men han ville være ren. Han gikk på katolsk skole, men han ville gått på alminnelig skole. Han hadde en pike som het Rosa, men hun avskydde ham. Han var korgutt, men han var en dævel og avskydde korgutter. Han ville gjerne være snill gutt, men han var redd for å bli snill gutt, fordi han var redd vennene hans ville kalle ham en snill gutt. Han var Arturo og var glad i sin far, men han levde i redsel for den dag han ville være så stor at han kunne dra til faren.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jumbo kom settende ut av tykningen. Den hadde en død fugl i munnen, en svært død fugl. Den hadde vært død i mange dager.
"Den fordømte bikkja!" sa Bandini.
"Det er fin bikkje det, pappa. Den er litt fuglehund."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Jeg må ikke glemme å betale Dem," sa hun. Hundre dollar. Han talte dem og stakk dem i baklomma. "Er det nok?" spurte hun. Han smilte. Hadde han ikke trengt disse pengene, ville ikke en million vært nok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Arturo Bandini var temmelig sikker på at han ikke ville komme til helvete når han døde. Til helvete kom en når en begikk en dødssynd. Han hadde begått mange, trodde han, men skriftemålet hadde reddet ham. Han kom alltid til skrifte i tide - det vil si før han døde. Og han banket i bordet hver gang han tenkte på det - han ville alltid sørge for det i tide - før han døde. Derfor var Arturo temmelig sikker på han ikke ville komme til helvete. Av to grunner: skriftemålet, og det faktum at han var god til å løpe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Den gule serie er ei samling av litteratur som vart gitt ut av redaktør Sigurd Hoel.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Fleirbindsverk eg har starta på, men ikkje fullført enno.
Tel ikkje med krim-seriar o.l.
Lista er meint som ei hugseliste for eigen del.

Sortert etter kor truleg det er at eg kjem til å lese fleire bøker i verket.
Kvart punkt i lista er den første boka eg las av det aktuelle verket.


Verk som er sjekka ut av lista:
- Napoli-kvartetten av Elena Ferrante
- Slåttekar i himmelen og dei tre påfølgande bøkene i Edvard Hoem sin slektskrønike.
- Nattens brød av Johan Falkberget


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Drømmer fra Bunker Hill" av John Fante
  • "Veien til Los Angeles" av John Fante
  • "Et hus til Mr. Biswas" av V.S. Naipaul
  • "Spør støvet" av John Fante
  • "Querelle" av Jean Genet
  • "Hvem har ligget i denne sengen? - og andre noveller" av Raymond Carver
  • "Canada" av Richard Ford
  • "Belgias sorg" av Hugo Claus
  • "Dommens dag - noveller" av Flannery O'Connor
  • "Nostromo - en fortelling om kyststaten" av Joseph Conrad
  • "Den unevnelige" av Samuel Beckett
  • "Forblindelsen" av Elias Canetti
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver