Bokelskere.no

Fordi jeg vil ha andre synsvinkler på verden, fordi jeg vil lære og forstå, og fordi jeg elsker ord.

Og fordi jeg må jo gjøre noe mens de rundt meg sitter og ser på tv... Jeg er så lei av tv.

Berre hyggeleg:)

Det gnege på magesåret, hehe jaja..

Ja det tok nokon daga, intense timar og lite søvn, men det lar seg gjere med ein fanatisk interesse for litteratur og ein god kopp kaffe.. :)

Det er sjelden jeg henger meg opp i synsvinkelen i en bok, men jeg er kanskje litt mer obs på variasjonen språket når det er førsteperson. Hvis veldig mange setninger begynner med "jeg" blir jeg lei av boka med en gang, men da er det forfatteren det er noe feil med, og ikke synsvinkelen. Hvis det varierer mellom han, hun, de skal det kanskje mer til før det føles for ensformig? Jeg vet ikke helt. Jeg leste nettopp ei bok som var fortalt i førsteperson, og det var helt riktig for den boka synes jeg.

Og litt på siden: jeg har lest første boka i Twilightserien, og jeg tror ikke jeg ville avskydd den mindre hvis synsvinkelen var en annen. ;)

Det går openbart ikkje an å seie at ei bok er skuld i sjølvmord likevel finn ein bøker hos forfattarar som tilsynelatande er så gjennomsyra med dysterhait og melankoli at ein må kunne spyrje om det er noko samanheng med litteraturen og forfatterens død. Vil her berre legge ut nokon bøker av fofatterar som har begått sjølvmord, ellers legg eg meg ikkje så langt inn i relevansen for kopling mellom litteraturen og sjølvmordet..

All ære til oversetterne!

Det finnes ingen gud. Etter døden kommer det ingenting. Alt kommer før døden.

Dette er de første setningene i Isakskatedralen. Kari Hotakainen (Kari er et mannsnavn i Finland) vant Nordisk råds litteraturpris for debutboka På hjemmefronten, og dette er boka som kom etter den.

Boka er skrevet fra perspektivet til 72 år gamle Paavo, som har glemt hele livet sitt etter et slaganfall. Desperat prøver han å lappe sammen minnene til noe som gir mening. Han har det travelt. Han er gammel, og tiden løper fra ham. Han må videre, men han klarer ikke engang å spise selv. Sakte men sikkert husker han hvem han er. Kona hans Kyllikki. Sønnen Pekka.

Paavo er en pessimistisk ateist som ser verden gjennom to par trøtte øyne. Etter hvert husker han at Pekka er i Russland for å restaurere Isakskatedralen i St. Petersburg, og han har store problemer med å akseptere sønnens nye syn på livet. Når han er frisk nok drar han til Russland for å skvære opp, spørsmålet er bare om det er mulig, og om han kommer seg så langt...!

Isakskatedralen er litt trist, litt morsom, litt absurd og litt alvorlig. Språket er utrolig fantasifullt, og skrivestilen minner litt om en blanding av Knausgård, Muriel Barbery (Pinnsvinets eleganse) og Christopher Moore. Boka er krydret med små historier på siden, livsbetraktninger, og et underholdende persongalleri; som den intellektuelle fylliken Reino, den overentusiastiske og superserviceinnstilte hatteselgeren, og de morsomme romkameratene hans på sykehuset, Tiilikainen og Jormakka. Og ikke minst den nyfrelste Pekko. Boka fortjener virkelig å være i boksamlingen til flere enn seks bokelskere!

Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.

Jeg syns nesten omvendt. I begynnelsen og et par hundre sider utover var den forutsigbar, men leste slutten i natt og sukk og skjelv. Ble helt satt ut av den brå vendingen!

Det var ikkje dumt, takk for tipset.

Ja, den er så søt og morsom! Listene, katten, brødrene, pappaen... mange grunner til å lese denne. :-)

Fant ikkje så mange eksempplara i frå nord-korea hehe, så eg holdt meg rett og slett til sør.

Heisann! Det er ikke noe gærnt med omstillinga di, men kanskje du begynte feil sted? Jeg har også lest Snø - men jeg har ikke samme erfaring som deg. Jeg likte boka, men jeg anbefaler deg å lese Pamuks eneste essaysamling som heter Andre farger - utvalgte essays og en novelle. Det vil kanskje "booste" din leselyst for Orhan Pamuks skriblerier?

Essaysamlingen inneholder politiske analyser (jamfør du likte hijab-problematikken og slikt), litteraturkritikk - han går inn på haugevis med forskjellige romaner som han liker, først og fremst Dostojevskijs romaner (Brødrene Karamasov, De Besatte etc), Stendhal, Albert Camus, Nabokovs Lolita og Ada, kunstkritikk, reiseskildring og m.m).Til slutt så har du en relativt fantastisk novelle.

Essaysamlingen inneholder også to taler - et av dem er nobeltalen som heter "My Fathers Suitcase" (jeg leste den engelske oversettelsen - på norsk så blir det vel Min fars koffert). Som handler om en koffert som faren etterlot han. Pamuk åpnet ikke kofferten før han ble voksen. Kofferten inneholdt farens notatbøker og skriblerier. Faren skrev også og var en flittig "lesehest" - de hadde mange bøker hjemme.

Anyways for å gjøre dette kort. Les den du. Det er korte tekster og til og med noen av dem inneholder morsomme illustrasjoner som når Orhan Pamuk forteller om sin datter Ruquyas (som han har dedikerte noen av romanene til) hverdagshistorier. En av mine favoritt essay var den som heter "No Entry". Teksten handler om hva man tenker og føler når man møter på et dørskilt som sier "No Entry".

Jeg rasket med meg boka fra en billigkasse i troen på at det var en lettlest krim siden den var gitt ut på piratforlaget. Det var ingen krim, men det var en av de fineste romane jeg har lest på lenge. Spennende ikke minst fordi den tar opp temaer som opptar meg om dagen, og med en innsikt og en synsvinkel som for meg ofte var overaskende og ny. Nasjonal politikk på høyt nivå (jeg fikk tanker om Torbjørn Jagland sin ferd fra toppen av Ap), vold mot kvinner og innvandringsspørsmål.

Spennende, velskrevet, klok og reflektert. En veldig god samfunnsroman fra begynnelsen av dette tiåret.

Takk, takk. Bokelskere har nok starta ei ny tidsregning for meg, og dette kjem til og ekspandere til den reinaste galskap, men gledar meg over det..

Jeg leste denne ferdig i dag og jeg må si jeg er mektig imponert. Dette er kvalitet - plot, driv, karakterer, historie, og ingen løse tråder - alt faller på plass. Det er sjelden vare.

Bare hyggelig. Viktig å dele slik informasjon. :)

ja det stemme bra det, det er klart at eg leste gjennomsnittleg 5,5 bøker per dag, det var eigentleg eit mål om å klare 1000 bøker men det balla på seg, det er forresten ikkje noko å anbefale, det var tidkrevande, og det vart lite søvn, i tilleg måtte eg ta fri i frå studiene det året.

Jeg syns i utgangspunktet lite om å rakke ned på andres boksmak, men må innrømme at et venteværelse fullt av selvhjelpsbøker hadde gitt meg kløe... (ups, det gjorde jeg visst nettopp det)