Marit Håverstad som svar til Torill Revheim :
21:15, 12. april 2020 Diskusjon: Felleslesing av Berge av Jan Kjærstad
Det gikk som forventet: Heller ikke denne gangen kom jeg på bølgelengde med Kjærstad. Selv om jeg må skrive under på det andre har sagt her om det elegante, lettflytende språket hans, tror jeg det nettopp er språket som butter imot for meg: Det blir for elegant. Her har vi tre ulike personer som forteller om seg sjøl og sitt forhold til forbrytelsen og ofrene:
Først Ine Wang, som ser saken med tabloide øyne og regner med en opptur yrkesmessig. Det er hennes innskytelse å bringe Berge inn i fortellingen, og det er hun som tipser politiet, etter alt å dømme. Hennes beretning synes jeg er troverdig.
Dernest gis ordet til dommeren, som jeg ikke greier å tro helt på. Tilbaketrukket nerd som helst ikke vil fram i rampelyset, men briljerer med lindress og stråhatt på promenaden, letter på hatten når han hilser (på 2000-tallet!), mimrer om sitt ekstatiske sexliv i London flere tiår tilbake og har en eneste venn, såvidt vi får rede på: En lærer med spillegalskap som fører han helt ned i rennesteinen. Peter Malm påstår å være en framifrå menneskekjenner, takket være skjønnlitteraturen.
Og så er det Berge sjøl. Jeg tror ikke på han heller. Enten lyver han for Ine, eller han lyver for seg sjøl. Sannsynligvis begge deler. Han forbauses av vitnenes bedømmelse av hans personlighet, men nekter altså å forklare seg i retten.
Det avsluttende grepet er genialt: Kommer Berge til å ta ordet? Hva vil han i så fall si? Vil retten tro på det han sier? I motsatt fall: Hvilken konklusjon vil retten komme til hvis Berge holder seg taus?
Som så ofte før avslutter jeg altså med spørsmålstegn. Vi lesere får hver for oss bruke fantasien og velge hvor punktum skal settes. Når det gjelder terningkast, var jeg lenge innstilt på 3, men høyner til 4, hovedsakelig på grunn av den åpne slutten. Takk for samlesinga!
Norah siterer Mot nasjonalt sammenbrudd av Halvor Fosli (side 368)
23:08, 9. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Båten bærer ennå. Jeg vil avvise alarmisme. Det blir galt å forvente at Norge vil rakne over natten. Men jeg vil like sterkt advare mot at vi tilrettelegger for et samfunn få eller ingen innfødte trives i og som heller ikke er økonomisk bærekraftig. Innvandringspolitikk må ikke gjøres om til en fordummende og forenklende verdikamp. Å passe på at forutsetningene for et fortsatt trygt og godt velferdssamfunn opprettholdes, kan aldri bli uetisk og egoistisk, rasistisk og intolerant. Det er å snu opp-ned på den politiske moralen. Å kjøre et velfungerende land i grøfta kan aldri bli moralsk riktig.
Norah siterer Mot nasjonalt sammenbrudd av Halvor Fosli (side 369)
12:07, 9. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Konservative liker føre var-prinsippet og at man evaluerer samfunnsutviklingen nøye og usentimentalt - og uten nostalgi. Nostalgi betyr nemlig at man forskjønner og fordreier fortida. Konservative lager budsjett på fakta, matematikk og de faglig beste prognoser, ikke på tro, håp og kjærlighet. Konservative tror på - som det ofte sies - et nasjonsfellesskap mellom de døde, de levende og de ennå ikke fødte.
Norah siterer Mot nasjonalt sammenbrudd av Halvor Fosli (side 366)
09:35, 9. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Det er uetisk å søke beskyttelse og en ny start i en nasjonalstat som Norge for så å frykte at man selv eller barna skal bli "for norske". Da bør man flytte hjem igjen, før eller seinere - og ikke insistere på at "jeg er like norsk som deg".
Marit Håverstad som svar til Linda Rasten :
14:10, 7. april 2020 Diskusjon: Linda Rasten om Armfeldts armé historien om en katastrofe av Geir Pollen av Geir Pollen
Jeg forstår deg godt! Men jeg fikk da lest ferdig, på et vis. Blant de mange detaljerte skildringene var det mye interessant, men jeg må innrømme at jeg ble temmelig mett av all statistikken og det enorme persongalleriet. Dette er nok ei bok for helt spesielt interesserte!
Marit Håverstad siterer Armfeldts armé av Geir Pollen
14:00, 7. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Den jemtlandske armeens manglende fortrolighet med sjøen var påfallende. Her stod en armé på 10 000 mann i fjæresteinene til en av Norges mest fiskerike fjorder og stirret hungersnøden i hvitøyet. Likevel ble det ikke gjort organiserte forsøk på å få tak i all den proteinrike maten som svømte rundt i bølgene. Det er tydelig at svenskene og finnene stort sett var innlandsfolk. De var ikke vant til å leve ved og av havet. Kjøtt og korn, ikke sei og torsk og sild, skulle slukke armeens næringssorger.
Det ser ikke ut som at det blir krimlesning denne påska. Etter å ha lest ferdig If you tell av Gregg Olsen for en liten stund siden trengte jeg litt lettere litteratur. Det ser ut som at jeg har nok lesestoff denne helga og påska etter å ha begynt på Philip Pullmans univers om Den mørke materien. Her er det tre bøker i en bok. Foreløpig holder jeg på med Det gyldne kompasset, og jeg liker boka så langt. Jeg har planer om å få sett serien som heter Den mørke materien, og jeg har hatt boka i hylla i en del år, så siden serien kom ut i fjor er det en fin mulighet til endelig å ta seg tid og få muligheten til å lese bøkene.
God helg og god påske!
Marit Håverstad som svar til Helge Immerstein :
22:32, 24. mars 2020 Diskusjon: Helge Immerstein om Norsk data-bibel fullversjon
Det ser ut som du må bestille hele "pakka".
Marit Håverstad som svar til Ingunn S :
22:48, 23. mars 2020 Diskusjon: Felleslesing av Berge av Jan Kjærstad
Jeg er også godt i gang med Ine Wang og gjesper ofte. Det blir forhåpentlig klarere etter hvert hva som er hensikten med de langdryge beskrivelsene av ambisjoner, håp, mismot og andre følelser. Med den anseelse Kjærstad har som forfatter, regner jeg med at han har en plan for oppbygginga av dette dramaet. Jeg er for øvrig ganske enig med Hilda i at det hadde gjort seg med litt flere avsnitt. Men det er kanskje også en del av planen at dette skal være tett og kompakt? Vi får vel streve oss videre ...
Norah siterer Terror i Europas hjerte av Vibeke Knoop Rachline (side 248)
22:29, 20. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
"Frykten er terrorismens grobunn. Den nærer seg av frykt, tvil og usikkerhet. Terrorismens verste fiende er besluttsomhet", sier Yasmina Khadra. Frykt bidrar samtidig til at vi overlever. Det er den som utløser vår alarmberedskap og som gjør at vi flykter unna faren - i den grad det er mulig.
Marit Håverstad som svar til gretemor :
20:40, 19. mars 2020 Diskusjon: gretemor om Bokhandleren i Kabul et familiedrama av Åsne Seierstad av Åsne Seierstad
... og enda flere år før jeg omsider kapitulerte. Som deg har jeg stor forståelse for at bokhandleren følte seg krenket av dama han hadde behandlet med vennlighet og gjestfrihet. Selve innholdet i boka var interessant inntil et visst punkt, da det faktisk begynte å kjede meg.
Norah siterer Mot nasjonalt sammenbrudd av Halvor Fosli
09:27, 19. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
De nordiske velferdssamfunnene er skjørere konstruksjoner enn vi liker å tro.
Elin Ørjasæter
Førstelektor ved Markedshøyskolen,
Aftenposten 27.november 2014
Norah siterer Mot nasjonalt sammenbrudd av Halvor Fosli (side 128)
09:07, 19. mars 2020 2 har det som favoritt.
Ingen annen religion enn islam brukes til å legitimere drap på "vantro" europeere.
Norah siterer Terror i Europas hjerte av Vibeke Knoop Rachline (side 237)
15:30, 17. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Terrorisme er aldri vakkert, og for terrorister er menneskelivet ikke mye verdt. Ved å ta liv vil terrorister alltid oppnå noe, enten terroren er islamistisk, høyreekstrem eller revolusjonær.
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
18:39, 16. mars 2020 Diskusjon: LS 2014. Valg av Nn10. Frist: 15/3, kl. 21.00
Etter én roman av Kjærstad for atskillige år siden har jeg også holdt meg på (ærbødig?) avstand. Men i det siste er jo fyren blitt krimforfatter, slik jeg har forstått det, så jeg tar sjansen. Berge er bestilt, sammen med Heim, som var ditt forslag.
Norah siterer Selvmordsparadigmet av Ole Jørgen Anfindsen (side 374)
00:01, 14. mars 2020 2 har det som favoritt.
Demokrati forutsetter ikke minst ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet, enhet og samhold i befolkningen, en fungerende samfunnsøkonomi, gode skoler, frie og ærlige medier, gjennomsnittlig IQ over et visst nivå, og håndhevelse av lov og orden. Den multikulturelle ideologien er i konflikt med, eller har et anstrengt forhold til, samtlige av disse punktene. Alt i alt er det vanskelig å se hvordan demokratiet kan overleve dersom multikulturalistene skal få fortsette å omskape samfunnet i sitt eget bilde. Helt spesielt har de ikke noe annet valg enn å undertrykke de sannhetene som ikke passer inn i det antirasistiske verdensbildet, hvilket altså tvinger dem til å gå i totalitær retning.
Norah siterer Selvmordsparadigmet av Ole Jørgen Anfindsen (side 384)
23:49, 13. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Nasjonalstaten er den eneste politiske konstruksjon som har vist seg å kunne gi opphav til stabile, fredelige og bærekraftige demokratier med rimelige garantier for innbyggernes trygghet og menneskerettigheter.
Etter å ha lest ei temmelig krevende bok var jeg klar for noe mer "lettbeint". Men dette ble for mye av det gode. Tidsklemme, problemer med sjefen, problemer med foreldre, søsken og svigerforeldre, problemer med barnas lærere, problemer med "vellykka" bloggevenner - jeg ble helt svett av alt som ble dynget på hverandre her. Nå skal jeg lese gammeldags krim.
Alf van der Hagen har valgt en særdeles passende tittel på denne boka. Aldri har jeg forestilt meg at et menneske kan ha en slik lesekapasitet - og attpåtil huske bortimot alt han har lest! Skjønnlitteratur fra "tidenes morgen" og fram til vår tid, filosofi, religion, essays om de forskjelligste emner. Teksten er lagt opp etter samme oppskrift som tidligere bøker av samme forfatter: En samtale der forfatteren sjøl er diskret til stede med spørsmål og kommentarer iblant, men der hovedpersonen er den som fører ordet.
Henning Hagerup er barnebarn av Inger; sønn av Helge og nevø av Klaus. Kanskje ikke så underlig at han endte opp som leser? Vi får del i livet hans fra barndommen og fram til i dag; et omskiftelig liv med gleder og sorger, seire og nederlag, men med litteraturen som kontinuerlig følgesvenn og lidenskap.
Jeg burde muligens ha gitt en sekser for gleden jeg hadde av å lese boka, men må innrømme at en god del av referansene gikk meg hus forbi siden jeg ikke er en leser av samme kaliber som Henning Hagerup. Men jeg har ingen problemer med å anbefale denne boka til alle som setter pris på god litteratur!
Norah siterer Selvmordsparadigmet av Ole Jørgen Anfindsen (side 426)
18:25, 11. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
De siste tjue årene er sannsynligvis de mest framgangsrike i menneskehetens historie. For verden går framover, og framtidspessimistene tar feil.
- Jens Stoltenberg
Sist sett
