Bokelskere.no

Anbefalar Mantel på det varmaste. Har lest Ulvetid og Falkejakt og skal ta til på den etterlengta Speilet og lyset med det fyrste. Men brutalt, det er det. Det er ikkje noko "kjekt" å lesa om straffemetodar som bålbrenning og halshogging. Tudortida var brutal, sett med våre dagars auge.

Jeg har en følelse av at Eliot kanskje ikke nærmet seg så mange av disse kattene. (Løse rykter om heltemodig og/eller aggressiv atferd plukkes vel opp - og brukes - av en oppmerksom åndsstørrelse?) At han sannsynligvis heller ikke kjente til så mange hunnkatter, kan man jo også ha en mistanke om. I hine hårde dager sto de vel på kjøkkenet og fødte levende unger, i likhet med annet hunkjønn.

Jeg skulle nok hatt Eliots original ved sida av Paal Brekkes gjendikting, ikke minst for å sammenlikne kattenavn! Men det hadde jeg ikke, så jeg lot meg glatt begeistre over Brekkes sprelske og kreative rim. Det er altså ikke gjendikterens feil at denne sagnomsuste klassikeren bare får terningkast 4 fra meg. Det er Eliots skyld - for her er det bare hannkatter det dreier seg om. Shame on you, Eliot!

Jeg husker at jeg i ungdommen leste noen bøker av Hans Martin, lånt på biblioteket og brakt tilbake dit etter kort tid. Svært lettleste og ikke særlig minneverdige, etter hva jeg husker. Å google navnet hans gir magert resultat, så jeg antar at han ikke har satt dype litterære spor etter seg. Men les den, du, og fortell gjerne hva du synes!

Enig med deg! Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg ble så betatt av denne boka - kanskje det var den nøkterne skrivestilen. Det skjedde dramatiske ting både før og under den drømmeaktige reisen, men de er fortalt på en så udramatisk måte at man smiler mens man leser. Og utviklingen i forholdet mellom kvinnen og gutten er jo rørende og bidrar til en bedre forståelse av hovedpersonens utvikling. Jeg ser at det er ulike meninger om boka, men jeg likte den faktisk bedre enn både Arr og Frøken Island som begge er gode bøker.

Jeg tror du kan ta det helt med ro - bøkene er såpass surrealistiske på individ-nivå at de færreste vil avskrekkes - ikke engang tvilling-farmødre. Gratulerer, forresten!

Har du lest den første boka, veit du litt om ytre omstendigheter, men de to neste bøkene snur opp ned på en del av inntrykka fra den første. Jeg syntes bok nummer to kanskje var et hakk mer mystisk enn de to andre, men her skal jeg ikke røpe mer. Håper du får leselysta tilbake!

Vi er flere som har registrert en del litt eiendommelige bokomtaler i det siste; jeg prøvde meg med en aldri så liten bemerkning i sakens anledning, men enten falt den ikke i god jord, eller så har den gått "hus forbi" eller blitt misforstått. Ingen stor sak - folk får vel holde på med sitt hvis de har glede av det.

Ingen omfangsrik trilogi, disse tre bøkene jeg nylig har fullført. Til gjengjeld er den både innholdsrik og tankevekkende: Hvordan arter livet seg for et menneske som bare har vage minner om barndomsopplevelser som har etterlatt et savn av de mest grunnleggende behov: Tilhørighet og røtter?

Et tvillingpar blir skilt fra hverandre i tidlig barndom, men ikke så tidlig at de visker ut minnet om hverandre. Resten av livet bruker de tida til å lage fantasibilder av hvordan livet kunne ha vært og hvordan de kunne ha takla alle utfordringene de fikk. Alltid er de på leiting etter hverandre i et krigsherja område der språk blir fremmede, der grenser blir flytta og der myndighetene stadig innfører nye restriksjoner.

Fascinerende og brutalt å lese om barns usentimentale fantasi og kreative evner. Nesten surrealistisk, men i høy grad troverdig når man sammenholder alle "løgnene" og relaterer dem til barnesinnets opplevelser og til de konkrete fakta. Her vekkes det blanda følelser, alt fra beundring til vemmelse.

Denne trilogien anbefales sterkt, men husk å lese bøkene i riktig rekkefølge! I denne tredje boka avsløres det etter hvert fakta som gir bakgrunn for noen av gåtene i de første bøkene, så ikke les denne først!

Og så må jeg tilføye: Disse bøkene hadde jeg aldri hørt om før jeg leste en omtale her på Bokelskere. Jeg husker ikke hvilken bokelsker det var, men "til den det måtte angå": Mange takk!

Joda, jeg skjønner hva du mener. Vi er vel noen som har prøvd å hinte litt der også - og raskt erfart at elefanter er det best å overlate helt til seg sjøl.

Det første som falt meg inn, var: Uff da! Etterpå tenkte jeg at du har tatt et forståelig valg. Jeg har også bøker som har stått på vent altfor lenge, og har av og til følt at lesesirkelbøkene sniker i køen. (Men de fleste av dem har gitt meg leseopplevelser jeg ikke ville unnvært!)

Det er et raust tilbud du gir oss, og jeg aksepterer det uten forbehold: Du har administrert oss så saklig og ryddig at jeg gjerne ser at du fortsetter med det.

Takk for innsatsen så langt, og god jul! Håper vi ses utpå nyåret!

Jeg vet ikke hvilket inntrykk nye bokelskere får når de ser forsida her for første gang. Noen ser iallfall ut til å ha en nokså romslig forståelse av hva en bokomtale innebærer. Et vennlig lite hint må vel være lov av og til?

Oskar Magnusson forteller i denne boken hva som faktisk skjedde med han i tysk fangenskap! Det er et særdeles viktig vitnesbyrd som ingen andre kunne fortalt! Det er ikke Magnussons oppgave å være historiker eller komme med "mer generelle tanker over hva som faktisk skjedde".
Det må og skal være opp til faglærte historikere. Det å kalle boka for naiv og typisk norsk - sier ALT om den som har skrevet dette. Dette er antageligvis det tåpeligste innlegget jeg har sett på denne siden noen gang!

Litt unødvendig sarkasme, kanskje?

Bokelskere er riktignok et forum for diskusjon av bøker, men kan godt brukes som et sted hvor man bare registrerer og sorterer bøkene sine. Det er ikke nødvendig å publisere hvis du ikke vil si noe om hva du mener om bøkene.

Langt på vei enig i dine betraktninger om innholdet i denne boka.
Nå ser det ut til at det kan bli litt "oppvask" om innholdet og påstandene hennes også. Familiene til grenselosene og medlemmer av hjemmefronten, og de få som er igjen av de som var med på los-trafikken, liker selvsagt ikke å bli mistenkeliggjort og hengt ut som krigsprofitører og jødehatere.
Jeg leste for ikke så lenge sida Grenselosene av Hege Kofstad, som jeg syns gir et veldig godt innblikk i hvor slitsomt og vanskelig los-arbeidet virkelig var under krigen.
Hvis du ikke har lest den, kan jeg varmt anbefale boka.