Bokelskere.no

Carsten Jensen forteller her historien om den danske øya Marstal og dens innbyggeres forhold til havet. I boka følger vi fire generasjoner over 100 år frem til den andre verdenskrigs slutt. Mennene hadde stor utferdstrang og det var ikke uvanlig at de som valgte sjømannsyrket ble borte i 2-3 år av gangen. Tilbake satt kvinnene, og ikke sjelden opplevde de ikke å få mennene sine hjem fordi havet tok liv. Samtidig lå fremtidshåpet nettopp i havet og spesielt i sjømannsyrket.

På mange måter er dette en reiseskildring. Vi følger flere skikkelser og deres ferd mot fjerne farvann. Og det er de mest fantastiske historier - både morsomme, grufulle og triste - vi får innblikk i. Albert som leter etter sin forsvunnede far, som har bosatt seg med ny familie på Samoa, den grusomme styrmannen O´Connor som treffer fatale beslutninger for besetningen på skipet, Klara hvis største frykt er at sønnen skal bli sjømann ... Mange historier flettes inn i hverandre. Bakteppet i boka er Marstals vekst og fall som sjøfartsby, herunder også skipsfartens utvikling.

Boka er glitrende og anbefales sterkt!

Det er et år siden jeg leste "Menn som hater kvinner", og omsider har jeg kommet i gang med resten av triologien.

I denne boka er Lisbeth Salander virkelig ute i hardt vær. Etter et lengre opphold i utlandet og aktiviteter som har gjort henne økonomisk uavhengig, velger Lisbeth å etablere seg i Stockholm, selvsagt under dekknavn.

Parallelt følger vi Mikael Blomkvist, journalist i Millennium, mens han jobber med kontroversielle avsløringer av trafficing. Flere politikere, politifolk og kjente personer skal avsløres som horekunder.

Da journalistene Dag Svendson og Mia Bergman, paret som har kommet med avsløringene, blir funnet drept og dessuten liket av advokat Bjurmann - Lisbeth Salanders verge - dukker opp, peker alle spor mot Lisbeth. En storstilt politijakt er innstilt på å finne Salander. I tillegg lekker politiet til media, som gasser seg i detaljene i saken.

I denne boka kommer vi mer under huden på Lisbeth Salander. Jeg fant begynnelsen av boka noe langtekkelig med vel mye av uvesentlige detaljer. Etter hvert tok imidlertid boka seg opp, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg gleder meg til den tredje boka!

Lisbeth Salander og faren Alexandr Zalatsjenko er innlagt på samme sykehus med alvorlige skader; hun med en skuddskade i hodet og han med skader etter datterens øksehugg. Lisbeth må gjennom en risikabel operasjon, og det er uvisst om det kommer til å gå bra.

Samtidig forbereder påtalemyndighetene rettssak mot Lisbeth, hvor hun er tiltalt på en rekke alvorlige punkter, blant annet drapsforsøk på faren.

Mikael Blomkvist sitter på omfattende dokumentasjon som skal avsløres i neste nummer av Millennium, som ledd i en plan om å renvaske Lisbeth Salander en gang for alle.

Boka er åndeløst spennende, og det var ganske enkelt ikke mulig å legge den fra seg. Som jurist koste jeg meg med gjengivelsen av rettssaken og i særdeleshet vitneutspørringen av psykiateren som sto bak innleggelsen av Salander da hun var i 12-13 årsalderen. Aktoratet har bygget hele sin strategi på psykiateren. Men hvilke motiver har han når det kommer til stykket? Dette er uten tvil den beste krimserien jeg noen gang har lest!

Vi følger Ines Suarez, som i 1953 forlater Spania og drar til Peru for å lete etter sin forsvunne ektemann. Mens mennene som reiser av gårde er besatt av tanken på gull og rikdommer, oppnår Ines å komme bort fra et svært begrensende kvinneliv i Exstremadura, et liv som så langt stort sett har bestått av å vente.

Og Ines´ liv skal bli mer spennende enn hva hun kunne ha drømt om på forhånd. Dramatiske møter med indianere, menn det ikke er trygt å være alene med som kvinne, nye elskere ... Senere blir hun også en sentral skikkelse når Chile og hovedstaden Santiago grunnlegges. Lenge er hun barnløs og dette gir henne større frihet enn det som selv i den nye verden ble kvinnene til del.

Ines, bokas jeg-person, forteller sin historie til datteren Isabel. Selv om Allende har tatt seg visse kunsteriske friheter i boka, er det besnærende å tenke på at Ines er en kvinne som faktisk har levd. Dette er en roman av det slaget vi forventer av Allende, og denne gangen leverer hun! Gisken Armand som oppleser fungerte svært godt!

Gutten Mino lever i pakt med naturen sammen med familien sin i jungelen. Faren forsørger familien ved å jakte på sjeldne og vakre sommerfugler, som han preparerer og selger. Den kapitalistiske verden nærmer seg faretruende, og skogen hogges ned uten at urbefolkningen får ta del i rikdommene.

En dag blir alle i landsbyen massakrert, og kun Mino overlever. Han står nå helt alene og må klare seg selv. Hatet mot gringoene er stort, og nå starter en reise gjennom flere land. Mino blir terrorist, og det gode formålet er redning av regnskogen og menneskeheten. Kjærligheten til Maria, som sitter i fengsel pga. ham, holder ham oppe.

Boka kan leses som et oppgjør mot kapitalismen, som en vekker mht. alt vi moderne mennesker har mistet ved å fjerne oss fra naturen, og den er ikke minst et oppgjør mot vår oppfatning av hva terrorisme egentlig er. For hvem er nå egentlig "terroristene" i vårt samfunn? Boka gir mellom linjene også en forklaring på hvordan verden skaper terrorisme. Når "den siviliserte" verden truer et samfunn eller en minoritet, skapes det et hat som er egnet til å forrykke alt vi i dag kjenner til. Først og fremst er imidlertid dette en vakker og godt skrevet bok!

Dette var den første boka jeg leste av Nygårdshaug, men etter dette har jeg lest mange!

Det som først og fremst gjorde inntrykk på meg i denne boka, var stemningen rundt hovedpersonene. En mellomkrigs-tristesse som var til å ta og føle på ...

Ellers handler boka om ikke gjengjeldt kjærlighet, og om en mann som strekker seg langt i håp om å få noen smuler. Som leser forstår jeg ikke hvorfor han fascineres av denne 100% egosentriske kvinnen som kun kommer krypende de gangene hun ligger nede for telling, og som selv ikke da gir ham det han vil ha.

Dette er boka Hemingway - slik jeg har forstått det - aldri ble helt ferdig med før han tok sitt eget liv. Etter å ha lest de fleste av Hemingways bøker, er det like fullt denne som for meg står som den beste.

Tittelen på boka er dypt ironisk. "Et ekteskap fra helvete" hadde vært mer dekkende. Forfatteren som drar på bryllupsreise med sin kone, og har ambisjoner om å skrive, blir stadig forsøkt avledet av sin unge kone. Hun går til slutt alt for langt i sin iver på å dra ham bort fra skrivingen, og det får fatale konsekvenser for ekteskapet.

Det var en veldig positiv opplevelse å "lese" denne som lydbok! Duc Mai-The er uovertruffen som oppleser! Han burde benyttes mer som oppleser!

George har blitt førtidspensjonert og alt ligger til rette for en behagelig tilværelse, hvor han kan dyrke sine interesser i full harmoni med seg selv og sine omgivelser. Han og kona Jean har det svært godt sammen, tror han ...

Sammen har de barna Katie og Jamie, som for lengst har flyttet hjemmefra. Vi følger familien Hall i ukene før Katies bryllup. Skjønt hvorvidt det blir bryllup når det kommer til stykket, er lenge et åpent spørsmål. Ingen i familien kan for øvrig fordra hennes utkårede - Ray - som anses som for enkel og lite intellektuell. Katie selv lider store kvaler; elsker hun virkelig Ray, er hun betatt av ham fordi han er så flink med sønnen hennes eller er hun mest av alt bare ute etter å ergre foreldrene gjennom sitt valg av ektemann?

Jamie er homse. Dette er et ikke-tema i familien, og han klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta med seg kjæresten Tony i bryllupet. Usikkerheten rundt dette fører til at Tony gjør det slutt, og Jamie er helt knust i kjærlighetssorg.

George oppdager samtidig hudforandringer på hoften sin, og er overbevist om at han har kreft. Dette kombinert med andre avsløringer, bringer ham inn i en eksistensiell krise. Uten å røpe mer av alle forviklingene som oppstår underveis, er det imidlertid betimelig å stille spørsmålet: kan det bli verre?

Historien er fortalt med bøttevis av engelsk humor og varme, og innblikkene i Georges´ katastrofe-tanker er rett og slett fornøyelige. Dette er en bok det er komplett umulig å legge fra seg når man først har begynt, og jeg er ikke i tvil om hvilken bok som blir den neste for mitt vedkommende; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter ...

Philibert bor i en fantastisk stor og flott leilighet i påvente av et arveoppgjør i familien hans. Leieboeren Franck er ikke blant de enkleste å leve sammen med. Og enklere blir de ikke den dagen Philibert redder livet til Camillie, som bor på et råkaldt rom oppe på kvisten. Han flytter den febersyke og avmagrede jenta inn i leiligheten sin, og bestemmer seg for at hun skal bo sammen med dem.

Camille og Franck avskyr hverandre fra fra første stund. Men det viser seg snart at hun og Franck og også den stammende Philibert har en ting til felles; de er ensomme, forferdelig ensomme.

Med humor og varme skildres et gryende vennskap mellom de tre. Og det skal vise seg at det går lenger enn som så ... Oppe i alt dette introduseres vi for Camilles sutrende og umulige mor, samt Paulette som er i ferd med å bli senil. Underveis får vi også svar på hvem Colette egentlig er, og hva hun har flyktet fra. Colette som har slike kunstneriske evner som tegner, og som arbeider som vaskehjelp om nettene ... Det var veldig, veldig trist å bli ferdig med denne boka.

I boka følger vi tankene og refleksjonene til en mann, påfallende lik forfatteren selv, som ser tilbake på sin barndom og da spesielt den høsten på 60-tallet da han hadde fylt 13 år. Han kan ikke si "r", og er nokså ensom og fåmælt.

Drømmen hans er å kjøpe en spesiell gitar - en rød Stratocaster. For å tjene penger til gitaren, begynner han som blomsterbud hos Finsens Flora. Hans far mener at han bør bruke pengene til noe mer fornuftig, som for eksempel et leksikon. Kanskje er dette hans første opprør mot faren, som har en nokså fjern rolle i livet hans.

Jeg ble fascinert av boka, og kom ganske raskt til at det var helt "riktig" at det nettopp var forfatteren selv som leste. Jeg er en ganske fersk Saabye Christensen-leser, og er egentlig ganske forundret over at jeg ikke har fått øynene opp for denne forfatteren tidligere.

Dette er en dyster bok om gutten Adrians oppvekst på beste vestkant i Oslo på 60-tallet. Den starter med at faren, patentingeniøren, tar livet av seg, og deretter forsvinner moren hans brått ut av livet hans. Først legger hun seg til sengs, for siden å forsvinne for godt - mest sannsynlig inn i psykiatrien.

Adrian har aldri delt en eneste viktig samtale med sine fjerne foreldre. Hyggestundene med foreldrene er korte og overfladiske, og avløses av uhygge uten forvarsel. Han er og blir et barn som er i veien.

Etter at moren forsvinner for ham, overtar hans magre og humørløse tante, farens søster, ansvaret for ham. Forholdet mellom Adrian og tanten er preget av gjensidig fiendtlighet. Adrian har ingen nære venner, uten at han egentlig plages veldig av dette. Han er en enstøing som kommer på kant med de fleste, og han føler seg mest levende når han gjør det motsatte av det som forventes av ham.

I perioder under lesingen hadde jeg problemer med å like Adrian, samtidig som jeg på sett og vis beundret ham for at han tross manglende opplevelser av ekte varme fra noen nekter å bli et offer. Han tar igjen med tanten, som virkelig fortjener å bli satt på plass. Hun er et meget dobbelt og falskt menneske, som utad forsøker å gi inntrykk av å føle kjærlighet til gutten, mens hun ellers bare hundser ham. Prisen Adrian "betaler" for denne kalde oppveksten, er imidlertid høy.

Jeg opplevde klare paralleller til Johan Borgens "Lillelord". Selv om historien mest av alt er en tragedie - ingen komedie - hadde den et driv som gjorde det vanskelig å legge den (lydboka) fra seg.

Dette er den første av i alt fire bøker, hvor forfatteren har lagt handlingen til Vest-Afrika. Bruce Medway er pengeinnkrever i Benin. Dette er en farlig måte å tjene til livets opphold på, noe Bruce snart skal få oppleve. Han havner i konflikt med Madame Severnou, og ender opp med å jakte på det han tror er liket av Steven Kershaw.

Denne boka kjedet nesten livet av meg. I ettertid skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg gadd å lese den ferdig. Kanskje håpet jeg på at den på et eller annet tidspunkt skulle ta seg opp, men det gjorde den altså ikke.

Jeg har likevel tenkt å prøve meg på "Et lite drap i Lisboa" og "Den blinde mannen i Sevilla" senere. Disse bøkene har fått meget god omtale, og er skrevet etter disse fire bøkene fra Vest-Afrika. Men jeg lar det altså bli med denne ene Vest-Afrika-boka ...

I denne herlige boka, som Anne-Kat Hærland skrev mens hun sonet straffen sin for fyllekjøring, harselerer hun med alt og alle - også seg selv. I typisk Anne-Kat-stil slynger hun ut påstander både om alvorlige og mindre alvorlige temaer, og hun gjør narr av bl.a. fordummende journalistikk og kjente mennesker. Særlig Bondevik og Svarstad Haugland får gjennomgå.

Å høre Anne-Kat Hærland lese selv, gjorde boka ekstra morsom! Hun er munnrapp, svært morsom, lite selvhøytidlig og byr på seg selv så det holder!

Alt i alt en fin bok som et herlig avbrekk mellom mer alvorlige bøker og seriøs litteratur!

En hel bygd er slaktet ned og hele Sverige er i fullstendig sjokk. Saken vekker også internasjonal oppmerksomhet. Politiet står helt uten spor, og har absolutt ingenting å gå etter.

Dommeren Birgitta Roslin er i slekt med noen av ofrene, og hun starter sin egen etterforskning. Dette fører henne helt til Kina. Under oppholdet i Kina opplever hun merkelige ting. Det hele starter med at hun blir utsatt for veskenapping, og det kinesiske politiets håndtering av saken er høyst besynderlig. Hvilke motiver har de, og hva skjuler de? Har hendelsen noe å gjøre med det som skjedde i den svenske bygda?

Det viser seg etter hvert at noe av svaret på gåten rundt massakrene er å finne tilbake på 1800-tallet, både i Kina og i USA.

Boka gir et interessant bilde av dagens Kina og problemer med overbefolkning samt vestens måte å betrakte den kinesiske kulturen på. Et liv synes lite verdt. og det kan koste dyrt å komme i veien for større interesser.

Selv om boka er svært velskrevet, ble jeg ærlig talt litt skuffet. Skuffelsen skyldes nok i det alt vesentlige at denne boka har blitt for oppskrytt etter min mening.

Journalisten Annika Bengtzon blir øyenvitne til mordet på Nobelkomiteens leder Caroline von Behring. Morderen unslipper, men Annika får i farten med seg noen essensielle ting; morderen er en kvinne og har helt spesielle øyne. Til Annikas store frustrasjon får hun munnkurv, og avisen hun jobber for kan dermed ikke skrive noe om mordet.

Flere måneder senere er mordet like uoppklart. Annika begynner å lete, og hun finner ut at løsningen er å finne i Nobels testamente. Hun stiller seg spørsmålet om hvorfor Caroline von Behring ikke virket overrasket idet den dødbringende kulen rammet henne i hjertet. Kjente hun morderen?

Jo mer Annika graver, jo mer går det opp for henne at morderen er ute etter nettopp henne. Samtidig knirker ekteskapet hennes faretruende i grunnvollene.

Det tok tid før spenningen i boka tok seg opp, og dette trekker helhetsopplevelsen noe ned. Samtidig opplevde jeg boka som godt skrevet, og Lena Meieran var en flott oppleser!

Adam, Håkon, Fats og Einar har kjent hverandre helt siden de gikk på barneskolen. Nå har de blitt 40 år og har bestemt seg for å fullbyrde en gammel drøm; en reise rundt i Amerika. Einar trekker seg i siste liten, men de andre reiser av gårde.

Vel fremme kjøper de en gammel pickup og setter av sted. Målet er Golden Gate-brua i San Francisco. Alle tre har forlatt sine noe miserable liv i Norge, men opplever at det ikke er mulig å flykte fra fortiden.

Under veis møter de mange - skumle typer, rasistiske politifolk, paranoide som er vel lette på avtrekkeren, voldelige etc. Amerika blir ikke helt slik de har tenkt.

Dypest sett er dette en historie om vennskap, savnet av kjærlighet, funderinger over livet og det de har oppnådd så langt i livet - eller aller mest om det de ikke har klart å oppnå. Levi Henriksen har igjen levert en flott roman!

Denne boka kommer ikke helt opp mot "High Fidelity". Mulig min opplevelse av boka ble preget av oppleseren - Trond Peter S. Munch - som jeg syntes var litt slitsom i sin iver på å gi de ulike jeg-personene forskjellige stemmer.

Jeg valgte å "lese" denne boka som lydbok. Og FOR en bok! Det er ikke ofte jeg synes det er en fordel at forfatteren selv leser, men her kunne jeg ikke tenkt meg noen andre! Det faktum at nettopp Edvard Hoem leser, løfter boka enda høyere. I tillegg er det et pluss at den er skrevet på nynorsk, fordi dette ganske enkelt gjør den poetisk.

Dette er en modig bok. Hoem skriver om sin egen families dypeste hemmeligheter. Spesielt det han forteller om sin far, som ble presset til å overta odelsgården - noe som gjorde at han måtte gi slipp på den kvinnen han elsket og hadde lovet en fremtid - og måten moren hans spilte ham ut, gjorde inntrykk på meg. Forfatteren selv prøver å forstå sin farmor, og fordømmer henne ikke. Dette er styrken i boka, dvs. den manglende fordømmelsen av mennesker som handlet på en måte som var naturlig i sin tid, men som i dag ville vært ansett som pur egoisme.

Jeg endte opp med å lese det meste av det Hoem har skrevet etter denne boka.

Benoni Hartvigsen er postbud i en liten nordnorsk kystbygd. Som statsansatt har han en posisjon i bygda, selv om han ikke kan måle seg med de mer pengesterke. Han er svært betatt av prestedatteren Rosa, men skjønner at han ikke har noen mulighet til å oppnå hennes gunst.

På grunn av noen uheldige omstendigheter, hvor han selv bidrar til å nøre opp under rykter om at det har skjedd noe uanstendig mellom ham og Rosa, mister han stillingen som postbud. Men når det ser som svartest ut, kommer handelsmannen Mack ham til unnsetning. Plutselig er han i en posisjon hvor han faktisk er Mack sin kompanjong, og endelig blir også han invitert i selskaper på Sirilund.

Rosa er egentlig forlovet med unge Arentsen, som studerer juss, men Rosa svikter ham til fordel for Benoni. Med kløkt, dyktighet og ikke rent lite flaks blir Benoni etter hvert en velstående mann, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer unge Arentsen tilbake til bygda og etablerer seg som prokurator, og nå har Rosa "glemt" sine forpliktelser overfor Benoni.

Dette er en av Hamsuns perler! Boka er fornøyelig skrevet, og jeg gleder med til å lese fortsettelen i "Rosa"! Riktignok savnet jeg Nils Johnsons oppleserstemme, men Wenche Strømdahl kom ikke så verst ut av dette.

"Drømmen" fortsetter der "Den usynlige muren" sluttet. Den dagen det ankommer Amerika-billetter i posten, får Harrys mor endelig oppfylt sin store drøm om å flytte til USA. Dessverre følger den fordrukne faren med på lasset ...

Vi befinner oss midt under depresjonen, og jobber vokser ikke på trær. Familien Bernstein sliter med å holde hodet over vannet, særlig når det lille moren klarer å legge til side alltid blir drukket opp av faren.

Moren drømmer om at guttene hennes skal få seg en utdannelse, men også det viser seg å bli vanskelig. Harrys arkitektdrømmer legges på is, og etter at han gifter seg med Ruby, håper han å slå gjennom som forfatter. Heller ikke det lykkes, og i stedet må han livnære seg med å lese mengder med bøker for et forlag og avgi anbefalinger. Moren klarer aldri å frigjøre seg helt fra sin fordrukne mann, til sønnenes store fortvilelse.

Til slutt får vi også greie på hvem som sendte Amerika-billettene, og hvorfor vedkommende gjorde det.

Boka gikk rett hjem hos meg. I den grad noe trekker ned, må det være at jeg synes forfatteren er vel overtydelig når han skal forklare ting. Samtidig er det beundringsverdig at han skrev både denne og den forrige selvbiografien mens han nærmet seg 100 år.