Bokelskere.no

Å samle på feil er farlig tidtrøyte. Det blir mange etter hvert.

Hun beskrev et steinras av hendelser som tilfeldigvis hadde kommet over henne, og hun rullet bare med fordi hun måtte. Slik var det ikke. Rime hørte det hun selv ikke hørte. Han hørte valgene hun hadde tatt. Ikke fordi hun måtte. Heller ikke fordi hun nølte til hun ble tvunget til handling. Hirka hadde tatt mange valg av den enkle grunnen at det var det riktige å gjøre.

"Det finns ikke grenser for hva de tillater seg under Ritet. Prisen dobler seg over natta! Tror de folk blir dummere bare fordi det blir flere av dem?"
"Folk blir dummere når det blir flere av dem", svarte Hirka.

Tilbake i treseteren viklet mistankene seg inn i hverandre og ble etter hvert så innviklede at jeg ikke maktet å ta stilling til noen av dem [...].

Hver morgen begynner i fortiden.

Jeg mister hele tiden noe som blir borte.

Alle dagene er på vei. Fremtiden blir eldre og eldre.

Og hagen, hva i all verden skulle jeg klippe frem den etter; for å vise at jeg er arbeidsfør?

-Viktig å få folk til å føle seg verdifulle, det er da man får mest utbytte av dem.
-Det høres kynisk ut.
-Nei, hvorfor det? Jeg tenker sånn med hvert menneske jeg møter, det er da det skapes noe positivt som også jeg kan hente noe ut av, sier han [...].

Ella, mammas venninne, kommer gående sakte nedover mot oss på stien. Hun smiler med hodet på skakke, spør om det er vi to som er ute og spaserer i det fine været. Jeg svarer smilende at det er det.
- Og du er også ute og i full vigør, spør jeg.
Hun nikker, blir bare stående.
- Og du har fått deg nye møbler, hører jeg, sier jeg.
- Nei. Nye møbler er ikke noe for meg, jeg blir glad bare jeg får en ny dag, jeg, sier hun og ønsker oss god tur før hun rusler videre.

Ni hundre og nittiåtte kroner? Hvem er det som bruker tusen kroner på et par tøfler? For tusen kroner kan man fly til Roma og tilbake. Jeg ville aldri funnet på å bruke penger på tøfler så lenge det finnes storbyer jeg ikke har vært i. Jeg ville aldri funnet på å kjøpe tøfler i det hele tatt. Å kjøpe tøfler er gammeldags og satt. Tøfler kjøper man når man har gitt opp, når man har gjort det man skal her i livet, og er klar for å flytte på pleiehjem og forberede seg på å dø. Når man ikke skal ut av huset mer. Da trenger man tøfler. Ikke før det.

Hvis du ser livet under ett, er mesteparten av oppførselen vår annenrangs. Vi er blinde for det gode noen står klar til å gi oss. Vi lytter halvveis når noen forteller noe de har grudd seg for å si. Døden sender ikke brev med tre ukers varsel. Den kommer når du eter bringebærdrops. Når du skal ut og slå gresset.

Det finnes dem som lever mye og dem som lever litt, og så finnes det dem som nesten ikke lever i det hele tatt. Og tenk om jeg tilhører den siste kategorien! har jeg sagt til meg selv. Tenk om jeg er en av dem som lar livet renne bort mellom klørne mine. Som ikke tar for seg av livets livsgoder før det er for sent. Som ikke drikker av livets livssafter før tiden er ute.

Livet hadde gått så fort at hun hadde bestemt seg for at hun aldri skulle se seg tilbake,. Hun hadde alltid levd i øyeblikket og prøvd å stenge fortiden ute. Hun tok ikke vare på minner, feiret ingen fødselsdager, flyttet hvert annet eller tredje år for ikke å knytte seg til ting eller mennesker. For henne hadde dette alltid vært en betingelse for å overleve.

"Det finnes ingen magisk alder der alle mulighetene dine forsvinner. [...] Du har like mange anledninger til å forandre livet ditt som jeg har. Det jeg sier, er at ingen menneskers liv blir akkurat slik de hadde forventet. Men det er din evne til å håndtere motgangen som avgjør om du er lykkelig eller ikke."

Det var da det hadde gått opp for henne at skjønnhet ligger i øynene som ser.

Lykken finnes sjelden i opplevelsen av lykke. Den bor i forventningen om lykke og nesten bare der.

Hver dag redde hun sengen. Det hadde hun lest tydet på indre stabilitet. Siden lå hun på sengeteppet i den varme leiligheten sin mens timene hopet seg opp.

Å ikke le når man må, er som å ikke få beholde det ene beinet.

Men en ettermiddag ble himmelen underlig, og når himmelen ikke bare blir mørk, men også underlig og lav og vanskelig å lese, er det et tegn i seg selv, et tegn på det verste.