For hun visste at hun med dette forsterket det ubehaget som allerede eksisterte mellom dem fordi det som var godt for den ene, var vondt for den andre, men sånn er det gjerne mellom mennesker.
Når hun hørte bilene deres komme, grøsset hun av sinne men var samtidig redd for å treffe dem, hun unngikk dem for hun visste ikke hva slags ansikt hun skulle møte dem med.
Hun drakk kaffen og leste avisen, det sto så mye rart der, det var virkelig en stor verden.
Men så ble Alma skilt og uten at noe ble sagt, overtok eksmannen søttende mai for han likte bunader og sang og flagg. Et par ganger hadde hun prøvd å stille opp i toget og gått bak den ganske glorete fanen [...]. Og hun følte seg ganske utenfor for eksmannen hadde ny kjæreste, og alle andre var par, for de som skilte seg, giftet seg straks igjen for ikke å være alene slike dager, tenkte Alma, men hun syntes ikke hun kunne legge livet opp etter søttende mai.
Herregud... Om jeg bare hadde vært en annen. En sånn som bare gjør det han vil, og som faktisk vil gjøre det han gjør også. Kanskje kunne jeg levd et annet liv et annet sted...velge et liv, og ikke bare slenge med på det som skjer rundt en. Jeg har ikke valgt dette.
Det er en god stund siden jeg ble førti, og om jeg skal være helt ærlig, har jeg ingen andre minner enn dem min kone ga meg. Hun var den som ville finne på ting, det var hun som ville ut av døren, ut og reise, og oppleve...Jeg ville helst bli sittende hjemme med en bok, eller bare hvile.
Erfaring kan aldri deles. Den kommer i individuelle beholdere.
Når du føler deg ensom, kan det virke som en velsignelse, men i sannhetens øyeblikk kan det by på problemer dersom du ikke er forberedt. Om man skal ta imot andres aktelse, må man ha et klokt hjerte, for det er lettere å ta avvisning enn kjærlighet.Når noen angriper deg, gjør du gjengjeld, men hva gjør du når noen åpent viser deg sin aktelse? Vi kan la kunnskapens båt bli liggende ved bredden, men å la seg elske, det er noe som må læres.
"Vet du hva det verste er? Med å bli forlatt? Det verste er å vite at man betyr så lite at noen kan fortsett som om du aldri var der."
Hun hadde rett. Den som hadde smakt makt, ville klamre seg til den, uansett hva det kostet. Og den som hadde sett kunnskap, ville aldri akseptere uvitenhet.
Bøkene. Biblioteket. [...]
For hyrdene var bøker makt. Selve livet.
Hirka satte seg opp i senga. Folk her var besatt av tid. Som om det aldri var nok av det. Alt hun trengte å gjøre, var å se ut. Himmelen viste hvor lenge hun hadde sovet. Hun trengte ikke tiden i mindre stykker enn det.
[...] noen ganger er det nødvendig å slutte å lete for å klare å finne veien hjem.
-Det er to egenskaper som er spesielt godt utviklet hos menneskene i denne bygda. De ser langt og hører godt [...].
-De sier det aldri har ført noe godt med seg å tenke for mye [...].
-Det er for seint å begynne å pynte på ting. Vi får ikke vært noe annerledes enn det vi er. Det er gjennom sine feil man viser sann styrke.
Kanskje det var det at vi ikke forsto hverandre så godt som gjorde at vi forsto hverandre bedre [...].
Akkurat som det er noe riktig i alt, er det også noe galt i alt, og livet kan aldri bestå av enten eller. Det er kanskje realistene som bygger veiene og bruene i verden, men det er ikke de som driver menneskene fram over dem.
-Timoteus Thorsen var litt av en figur. Eller er litt av en figur. Han har alltid vært en slik mann som bruker hele veien når han går.
Rime forstod med det samme hvorfor Rådet ønsket denne mannen død. det var en mann med overbevisning. en mann som tok valg, og som var forberedt på å møte konsekvensene.
Død har aldri løst problemer. Død er bare død. Det har aldri gjort noe bedre, og kommer heller aldri til å gjøre det.