Bokelskere.no

En gang da de var veldig nær hverandre, hadde Ester bedt Olof fortelle hva han følte for henne. Han hadde svart at det mest fantastiske med mennesket var at ingen kunne se hva man tenkte eller følte. Det var det som utgjorde individets frihet overfor andre mennesker.

I likhet med så mange holdt han ikke ut å miste det han ikke ville ha.

"Hva tenker du på akkurat nå?"
"Jeg tenker på at det ikke er de enkelte hendelsene som utgjør livet," sa Ester.
"Hva mener du?"
"Hendelsene er som et fotoalbum.Eller som en antropologs beskrivelse av fremmede folkeslag."
"Er det ikke hendelser, alt som skjer i livet?"
"Vi ser det jo ikke helt slik. Ifølge både antropologen og fotoalbumet synes det som om alt menneskene gjør, er å danse regndans, fylle år, ha krepselag, feire midtsommer, pynte seg til høytider, nedlegge et dyr, spise kake, gifte seg, feire jul, være på ferie, utføre riter. Men slike hendelser utgjør ikke livet, de er unntak, og det er derfor vi tillegger dem vekt ved fotografering og nedtegnelse. Det er strømmen av bevissthet innimellom som er livet, og det er der kulturene utøves. Livet skjer i mellomrommene, når etnografien ikke skildres og familiens kamera ikke tas frem."

"Hva er altså vårt problem etter din mening?"
"At du er fatalist og jeg er eksistensialist," sa Ester. "Det er vårt problem."
"Jeg får gå hjem og slå opp hva det betyr."
"Eksistensialister opptrer som om viljen var fri og valget definert av mennesket. Fatalister lar verden velge for dem. Ikke-handling er deres handling, ikke-valget deres valg til de feies med av andres valg, andres handlinger."

Livet er ikke klart og definert. Det er ullent og kaotisk, uryddig og uordentlig. Kan det ikke bare får være det?

"Jeg har ikke hele dagen på meg."
Ester hadde trodd at de hadde hele dagen og resten av livet, nå når de endelig kunne møtes ordentlig, og det var nettopp hva han hadde følt og hadde villet forhindre, det så hun klart og tydelig. Grensen mot inderlighet trekkes med opptatthet. Å avtale møter etter møtet var den beste demarkasjonslinjen mot den som alltid ville mer.

"Ta folk på ordet, det er det enkleste og mest praktiske. Ikke tolk, gå ut fra at de mener det de sier."

Det livet man lever, velger man selv. Og de valgene jeg har gjort i mitt førtiårige liv, har jeg vært alene om. Jeg kan ikke skylde på noen.

Man henger alltid ved de feilene man gjør [...].

Andre folks gode egenskaper var noe av det skumleste Doppler visste. Hva skal man stille opp mot dem? Ingenting. Det fins ingenting å gjøre. Enkelte er rett og slett bedre enn oss og det må vi lære å leve med.

Tenk at aleneboende kvinner i Klima- og miljødepartementet har lamineringsmaskin i huset, tenkte Doppler, usikker på om han skulle notere seg det som et endetidstegn eller om det i virkeligheten var en positiv tendens som innvarslet en ny storhetstid for mennesket.

Av og til gikk de på kino først, men filmsmaken deres var blitt så ulik at de måtte slutte med det. Solveig ville se filmer om mennesker som utviklet seg og forsto ting de ikke før hadde forstått. Doppler krevde filmer hvor konfliktnivået var så høyt at våpen var eneste rasjonelle løsning.

Det var mye lettere før, tenkte han, da folk fortsatt hadde god tid og ikke så mye å tenke på. Før internett var det ingen sak å være et godt menneske. folk hadde all tid i verden. De kunne tenke på akkurat det de ville.

Unge mennesker som kirurgisk fikser kroppens små og enda mindre skjevheter og mangler - endetidstegn.
Bilder av mat som legges ut på et sosialt bildedelingsmedium - endetidstegn.
At den italienske mafiaen tjener mer på å jukse med bevilgningene til asylmottakene enn på narkotika - endetidstegn.
Fortelle folk man ikke kjenner at man har arbeidet i hagen hele formiddagen, og nå står kanelsnurrene i ovnen og man hopper i dusjen - endetidstegn.
[...]
Blogge om ungene sine og alt det artige de gjør og sier - endetidstegn.
Ta bilde av seg selv mens man ringer sin mann for å si godt natt - og så legge t bildet av seg selv der man ringte til sin mann for å si godt natt sammen med teksten: Ringer min fine mann og ønsker han god natt! - bunnsolid endetidstegn.

Følelser har det med å ese ut om natten hvis du ikke holder dem igjen.

Som mennesker som studerer andre dyr, kan vi bare beskrive og forklare atferden deres ved å bruke ord vi kjenner fra et menneskeorientert ståsted. Så når jeg forsøker å forstå hva som skjer inni en hunds hode, må jeg være antropomorfisk, men jeg prøver å gjøre det fra et hundesentrert synspunkt. Fordi om jeg sier at en hund er glad, eller sjalu, betyr ikke det at han er glad eller sjalu på samme måten som et menneske ville være det, eller som andre hunder for den saks skyld. Å være antropomorfisk er et lingvistisk, eller språklig, verktøy for å gjøre andre dyrs tanker og følelser tilgjengelige for mennesker. Samtidig som vi visselig feiler fra tid til annen, er vi ganske flinke til å gjøre riktige antagelser i det mentale riket.

Faktisk er det noen ganger lettere å se og forstå følelser hos dyr enn hos mennesker, fordi dyrene ikke filtrerer følelsene sine. Det de føler er tydelig skrevet på ansiktene deres, kunngjort gjennom haler, ører og duftstoffer, og vist gjennom handlingene deres. Dyrenes følelser er rå og ubearbeidet og fremme i dagen for enhver å se, høre, lukte og føle. Alle kan vite det.

Nokre år seinare, då skogen hadde byrja å vekse seg stor, spurde broren faren kvifor grannane ikkeje tynna der inne. Det tek til å bli tett, sa broren.
Dei vart planta for livd, i si tid, hadde faren svart.
Men det tek vel utsynet frå gardane, sa broren.
Du kan ikkje berre tynne grana når ho er vorten vaksen, sa faren.
Kvifor ikkje, sa broren.
Ho toler det ikkje, sa faren. Viss ei av dei fell, ryk snart dei andre med, dersom vêret kjem på.
Dei vernar kvarandre slik dei står no, sa mora.

• Det skjer hverken mer eller mindre av at du er redd.

Han fløy aldri, sa han. Ingen arkitekter burde fly. Det hadde ingen hensikt å spotte tyngdekraften, aller minst for mennesker som i sitt daglige arbeid var helt avhengig av den.
"For til slutt kommer den og tar deg," hadde han sagt. "Hvorfor tror du det heter tungsinn? Det er tyngdekraftens hevn."
Han hadde bestilt en øl til.
Karen hadde sagt at det beste var å sette seg. Det hadde han vært enig i, vise tyngdekraften respekt ved å sette seg.