Bokelskere.no

God omtale, Anita! Enig med deg i at det er rart det ikke har vært mer blest om denne boka. Lenge siden jeg har blitt så berørt av ei bok.

Enig i at dette er en god roman, og jeg fikk også assosiasjoner til Thomas F. i begynnelsen av boka. Nå venter bok nr. to på biblioteket - ser fram til fortsettelsen!

Håper du liker den :)

En hyllest til nøysomheten

Tittelen kan kanskje få deg til å tro at boka handler om Knut Hamsun, men det er først og fremst Hamsuns nøysomhet som knytter innholdet i boka til den gamle nobelprisvinneren. Hamsun hadde fått tilsendt nye kalosjer av familien siden de gamle kalosjene var revnet. Men han vil heller reparere de gamle:

For Hamsun gir reparasjonene av den gamle kalosjen livsinnhold.
Arbeidet bringer fram minner. Han føler seg nyttig. Han bruker hender
og hode til å løse en praktisk utfordring, og han trenger den
utfordringen, for han er en ensom, gammel mann med slikt å gjøre. De
nye kalosjene truer med å frarøve ham en del av selve livet. De gamle
kalosjene hjelper ham å kjenne på et nennsomt sammenpuslet liv.

Boka er en samling av små kapitler om hverdagslivet i Dickaunsvingen på Byåsen i Trondheim. Dag Hoel filosoferer over det meste mens han som glad amatør driver med hagearbeid, hønsehold, birøkt, grønnsakdyrking eller tenner opp i vedovnen. Tankestrømmen er ispedd historier fra hans 96-årige mor som var oppvokst i Balsfjord. Hun bor i samme hus som forfatterens familie, og er en viktig del av deres liv.

Her er det et vidt spenn i tema fra det nære og konkrete til det mer filosofiske og politiske. I kapittelet Haisommer er han for eksempel i sin assosiasjonsrekke innom både filmen Haisommer, Ibsens En folkefiende, Hurtigrutas noe mislykkede Covid-håndtering, Greta Thunberg, rottebekjempelse i hagen og omsorgen for en litt tilbakestående fugleunge som han prøver å verne.

Hoels budskap om mangesysleriet som livsform er en rød tråd i boka – han mener det er viktig å være kyndig på mer enn ett område, uten at vi trenger å være eksperter. Dette kommer også fram i denne YouTube-videoen.

Jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka, men har kost meg med å lese disse stubbene som er full av morsomme historier og replikker ispedd sitater fra mange hold, alt fra Aristoteles til Peter Wessel Zapffe og Olav H. Hauge.

Så bra at du likte bøkene, Lillevi - det er så flott når man finner bøker som begeistrer! Jeg har også lest bøkene hennes om Lucy Barton. De er også verd å lese, men for meg ble Olive favoritten.

Jeg har ikke lest noe av Jan Phillip Sender, men den første boka jeg tenkte på som en feel good-bok med mening er En uvanlig leser av Alan Bennett. Det er en fornøyelig historie om dronning Elisabeth som en dag besøker en bokbuss og gjennomgår en fullstendig forvandling når hun oppdager bøkenes verden. Hvis du har sansen for britisk humor, bør du prøve denne.

Ellers ser jeg du har fått mange gode forslag her inne. I likhet med Lillevi, vil også jeg anbefale "Med livet foran seg" og "Olive Kitteridge".

Jeg håper du finner noen bøker som faller i smak blant forslagene du har fått, og ønsker deg en riktig god påske!

Skremmende aktuell

Tjue år med «krig mot terror» i Afghanistan har gitt oss så mange nyheter om krigshandlinger at vi ble vant til det. Det blir vanskelig å ta innover seg alle grusomheter, og det berører ikke så mange av oss direkte. Så har Simon Stranger skrevet denne fantastiske romanen på en måte som jeg føler gir ny innsikt, fordi historien presenteres på en måte som gjør det mulig å forholde seg til. Vekslingen mellom historien til Afghanistan-veteranen Nicholas, Taliban-krigeren Arman, referat fra politiske beslutninger før og under krigen samt historiske tilbakeblikk helt tilbake til Djengis Khan, synes jeg er svært vellykket. Nicholas’ historie er basert på en norsk soldats erfaringer, mens Armans historie er fiktiv og basert på flere intervju med afghanske unggutter og menn. Boka illustrerer veldig godt hva avgjørelser på makronivå kan bety for livet til den enkelte innbygger og soldatene som kriger. Dette er opplevelser som gjør at livet aldri kan bli som før.

Han skriver om ulike skjebnesvangre endringer på side 353:

Ingen av oss vet når livet plutselig endrer seg.

Øyeblikket da forhjulet på sykkelen kiler seg i trikkesporet i
asfalten, slik at du sendes på hodet over styret og smeller i bakken.
Øyeblikket da legen ser opp fra svarene på vevsprøvene som ble tatt
noen uker tidligere, og nølende forteller at det ikke ser så bra ut.

Øyeblikket da du løfter graviditetstesten opp mellom lårene og ser det
blå krysset som langsomt vokser frem i det vesle vinduet, at det
finnes et knøttlite foster som vokser inni deg.

Og for Nicolas, øyeblikket da all den oppdemmede angsten fra det siste
oppdraget i Afghanistan får ham til å bryte sammen, litt over to år
etter at han kom hjem.

Hvordan reagerer du når du så vidt har overlevd et angrep, har kommet hjem på perm og det er smørkrise i Norge? Vi får ikke tak i nok smør til å bake de tradisjonelle julekakene våre, og i en trygg hverdag er dette nok til å utløse krisestemning. Hva tenker du når du er i Afghanistan og kriger mot terror, og får høre på nyhetene at det er gått av en bombe i regjeringskvartalet? Litt etter kommer også nyheten om skyting på Utøya. Kan man heller ikke være trygg i Norge?

Selvmord er et tema i boka, både hovedpersonens selvmordstanker og det høye antallet selvmord i Norge. Sitat fra side 258:

Hvert år tar rundt seks hundre nordmenn sitt eget liv. For norske menn
mellom femten og førtini år er selvmord den vanligste dødsårsaken av
alle, og rager øverst på statistikken, før trafikkulykker, overdoser,
kreft og hjertefeil … … I Afghanistan, som for tiden er et av verdens
farligste land å leve i, er selvmordsraten blant de laveste i verden.
Unntaket er det økende antallet selvmordsbombere.

Bakgrunnen for NATOs engasjement i Afghanistan var Atlanterhavspaktens artikkel 5. Den sier at et angrep mot ett eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot alle. Det er foreløpig den eneste gangen denne bestemmelsen er benyttet.

Sa jeg noe om at boka også er språklig veldig god? Han skifter elegant mellom det konkrete, det litt poetiske og det reflekterende, og jeg ble hekta fra første side. Faktaopplysningene «lures inn» slik at det ikke framstår som en oppramsing, og gir historien ekstra troverdighet. Her ligger det nok mye god research bak.

Greit å bli advart :))

Ikke helt enkelt, dette. De tre som var lettest å bestemme seg for er:
- Nattens brød av Johan Falkberget
- Dvergen av Pär Lagerkvist
- Vredens druer av John Steinbeck

Så ble det verre å skille ut de to siste fra veldig mange gode kandidater, men jeg endte opp med disse:
- Kilden av Gabriel Scott
- Historien av Elsa Morante

Jeg tror du kan sende en e-post til admin@bokelskere.no , så får du forhåpentligvis hjelp.

Ja, det er heldigvis stadig god ny litteratur som kommer ut (innimellom veldig mye som ikke er fullt så bra ...). Blant de litt eldre bøkene, var det en bok jeg vurderte å ta med: Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart. Den kom ut i 1959. Min utgave er utgitt i 1974, og jeg leste den nok like etter det. Den gjorde da et voldsomt inntrykk på meg, men siden det er så lenge siden så stoler jeg ikke på at den fremdeles vil holde mål. Stavanger Aftenblad sier imidlertid dette (sitat fra bokomslaget)

Den siste rettferdige er et av de betydeligste skjønnlitterære verker jeg i det hele tatt har lest. Man skal være forsiktig med å spå, men la meg si hva jeg tror: Den hører til de få bøker som vil overleve det århundret de er blitt til i.

Det ser ikke ut som det er særlig mange her inne som har lest den. Jeg har ikke turt å lese den på nytt av frykt for å bli skuffet, så enn så lenge tenker jeg på den som en av de bedre bøkene jeg har lest.

Som flere har vært inne på, så føles det umulig å kåre bare én vinner. Ser at det har kommet mange gode forslag her allerede, og jeg kan i alle fall være enig i at Falkbergets «Nattens brød» og Hamsuns August-trilogi er gode kandidater. Foruten disse, så prøver jeg meg på en ti på topp-liste i urangert rekkefølge, hvor jeg også ser bort fra helt nye bøker. Det kan gjerne være lurt å vente noen år og se om det som begeistrer i dag holder seg over tid.

Veien av Cormac McCarthy
Dvergen av Pär Lagerkvist
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Guden for små ting av Arundhati Roy
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Historien av Elsa Morante
Løgneren av Martin A. Hansen
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Kilden av Gabriel Scott

Og det er fremdeles mange gode bøker som ikke fikk plass her ...