Bokelskere.no

Lenke til felleslesing av Profetene i Evighetsfjorden i Lesesirkelen våren 2017.

Jeg er usikker på hva jeg synes om den nye, britiske filmatiseringen av Les Misérables (NRK 1).

Sitter musikken og sangen så fast i kropp og sjel at det er vanskelig å løsrive seg og vurdere en annen dramatisering på fritt grunnlag? Slik det hevdes i denne artikkelen. Spesielt kan det være vanskelig siden den nye filmatiseringen, i hvert fall så langt, i stor grad baserer seg på de samme utdragene fra boken som musikalen.

På den andre siden opplever jeg filmatiseringen mer realistisk og brutal når den får stå for seg selv – uten sang og musikk. Flotte kostymer og flott scenografi. Litt stillestående og langdrygt?
Skal bli spennende å se hvordan serien utvikler seg videre.

Andre synspunkter?

Du har så rett. Jeg ble visst litt revet med her; har oppdaget at begge bøkene er for gamle, jeg også.

Når jeg blar i min ønskeliste, finner jeg mange gode bøker, bøker jeg mer enn gjerne vil lese og diskutere sammen med dere.
Fuglene var hans har jeg i foreslått i hvert fall to ganger, så den får jeg belage meg på å lese alene.
Nye stemmer i Norge er alltid spennende, Ikkje ver redd sånne som meg. Interessant av en uredd og reflektert ung kvinne.
Siden vi ikke har hatt såkalte barnebøker i lesesirkelen, og jeg setter Tove Jansson meget høyt, vil jeg slå et slag for Sent i november. Tove Janssons bøker rommer dype innsikter, verdifulle for mennesker i alle aldrer. Derfor benevnelsen «såkalt barnebok».
Så har vi den lokkende Leseren, også en ny sjanger her i lesesirkelen.

Og sånn kunne jeg fortsette!
Er det mulig å gå litt utradisjonelt til verks denne gangen? Se om jeg får respons på noen av disse titlene før jeg velger en hvilken bok skal foreslå?

Ja, så var det Island da.

Har dere noen synspunkter?

Bare hyggelig!
Har du forresten sett at NRK begynner å sende Les Misérables i morgen, søndag 6.1., NRK 1 kl. 21.35. Ser ut som det er en ny serie.

Da har vi noe å se frem til!

Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.

I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.

Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.

Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger. 

MULIG SPOILER

Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.

Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.

Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.

Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).

For en gangs skyld vil jeg si at du trygt kan se både film og musikal før du leser boken. Selv leste jeg «De elendige» etter å ha sett flere musikalske oppsetninger, og det ødela på ingen måte gleden for meg. Boken rommer så mye, mye mer. Og, som du sier, det kan være greit å kjenne de grove trekkene i handlingen før du leser.

En god bok – lykke til med lesingen!

Men hvorfor skal du "få bukt med dette etterslepet", Jostein? Er det ikke deilig å vite at du har et ulest bibliotek du når som helst kan forsyne deg av.

Vet ikke hvor mange uleste bøker det finnes her i huset. Ingen hast med dem; ser på dem som en skattkiste eller et "nødlager", alt etter som :-)

Om kanskje ikke direkte et årsskiftedikt, så noe å tenke på i hvert fall :-)

Det eneste riktige

Når klokken er 11 i Danmark,
er den 5 i USA,
10 i London, og 18 i Kina,
og 13 omkring Moskva.

Hvor er vi danske et udvalgt folk,
at vi netop er født i selve
det lille velsignede land, hvor klokken
er 11, når den er 11.

Piet Hein

Jeg har landet på samme beslutning som Ingunn. Og i romjulen vil jeg lese julegavene mine :-)
Vi ses på nyåret. Lykke til med juleboklesingen!

Enig med deg! Det tok et par kapitler før jeg kom inn i boken, men den tok seg godt inn. Et artig tidsbilde fra provinsen, ført i en frisk penn (som du jo sier). Kanskje må man ha et forhold til Trondheim for å få fullt utbytte. Vaklet mellom 4 og 5 på terningen, men boken er underholdende, interessant og velskrevet, så jeg slår til med en 5-er.

Noe annet – jeg ser at du leser biografien om Cathinka Guldberg. Hva syns du om den? Har du lest "Rikke Nissen, i kamp og kjærlighet" av Berit Hovland og Kitt Austgard. Interessant og velskrevet. Anbefales.

Her finn du verka til Dickens med fine kommentarar.

Endelig i mål, jeg også. Dessverre var boken en skuffelse. Ikke direkte dårlig, men langt mindre engasjerende og tankevekkende enn jeg hadde forventet. Når sant skal sies, har jeg hatt lite kapasitet, så lesingen har blitt oppstykket. Men lell … Marits bakgrunnsinformasjon var til god hjelp, takk for den.

Som andre har vært inne på, fremstår boken dels som en rammefortelling for forfatterens tanker og refleksjoner, dels som en folkelivsskildring (som undertittelen lyder). Om det er tiden eller meg som har vokst fra de filosofiske betraktningene, vet jeg sannelig ikke. De inspirert i hvert fall ikke til så mye ettertanke. Flere har påpekt bokens grunnleggende negative kvinnesyn. Som Ingunn påpeker, må det ses i datidens lys. Mer problematisk synes jeg det generelt negative menneskesynet er. Bortsett fra hovedpersonene blir «den gemene hop» skildret negativt og fordømmende. Flere forfattere mestrer kunsten å skildre menneskers dårlige sider med forståelse og varme (kommer i farten på Dickens, Falkberget, Britt Karin Larsen). Her synes jeg Kazantzakis svikter. For meg er dette romanens største svakhet.

Jeg er glad for å ha lest boken som ga grunnlaget for filmen, og ikke minst inspirerte til musikken, som betød så mye for en hel generasjon. Det er ikke vanskelig å se bokens potensiale som filmmanus. Her er alle ingredienser. Selv om jeg her har lagt mest vekt på de svake sidene, triller jeg en 4-er.

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne boken, Tone. Jeg har lest Olafsdottirs "Arr", som jeg likte svært godt. "Stiklingen" (underfundig tittel) er herved ført opp på ønskelisten!

... som vi las for sju år sidan, men berre fint å ha boka som juletradisjon.

Takk for oppmuntringen, Torill!
Jeg henger etter (er kommet til s. 70) og synes så langt boken rett og slett er litt kjedelig. Det er ikke bare kvinneforakten som er et problem, men også et negativt menneskesyn generelt sett. Det skjer lite både på det ytre og indre plan, i beste fall er jeg-personens utvikling lite overbevisende. Nå leser jeg fortrøstningsfullt videre - og håper jeg oppdager det samme som du har gjort!

Et godt svar! En 14-åring og en 14-åring er langt fra det samme. Takk i alle fall.

Jeg ser at mange av dere liker denne svært godt, men - er det en bok du/dere vil anbefale til en 14 år gammel jente? (Spør fordi hun ønsker seg den; jeg får inntrykk av at det er en bok for voksne.)