Bokelskere.no

Her er det sol og 20 grader i hytteveggen. Nå leser jeg : Den gamle antikvitetsbutikken av Charles Dickens. Jeg har vært så heldig at jeg har fått en hel serie med bøker av Charles Dickens. Nå skal jeg kose meg med lesing i sola! God helg alle Bokelskere!

Fantastisk bok! Er glad jeg leste den på norsk, det er mye fagterminologi, så jeg tror jeg ville ha ramlet av hvis jeg hadde prøvd med på engelsk.

Det å lese om hvordan medisinen og samfunnet rundt kreft har endret seg er fasinerende - jeg har enda ikke kommet over det han skriver om at malboro-mannen eksisterer i beste velgående, bare at han nå er i India og Kina. Spesielt når man leser om tobakk så slår det meg at "fake news" ikke er noe nytt. Måten tobakksprodusentene kjempet på, med reklame/propaganda som sitt fremste våpen er spesielt å lese om nå som NRA og amerikanske ungdommer har samme informasjonskrigen. Man kan også lure på hva de tidlige legene var gjort av. I et sitat fra boken står det: "at den mann er ikke lege som ikke har tatt livet av mange pasienter, og en kirurg som opererer for magekarsinom, må ofte minne seg selv på det" Boken sier da også at "For å komme frem til en slik logikk - den hippokratiske legeed snudd på hodet må man enten lide av akutt svartsyn eller akutt optimisme". Minner meg om ting jeg ofte har sett, når omgivelsene blir mer ekstreme, så øker ytterpunktene.

I tillegg til å lære en masse om medisin, lærte jeg også mye om statisikk. Det er viet hele tre kapittel i boken til tobakk, og i en tid hvor alle røkte ble røkingen til å begynne med "usynlig" på statistikken. Og som boken sier: "Tidlig på 1949-tallet var det å spørre etter en sammenheng mellom røyking og kreft som å spørre om en sammenheng mellom sitting og kreft". Tenkt 1940! De som selv opererte ut kreftskadete lunger røkte. Det er som om jeg ser gjennom et vindu og rett inn til den gale hattemakeren i Alice. Det er fasinerende å se tallenes tale og jeg likte godt sitatet til Fisher (som forsket på om radikal mastektomi virket): "Vi setter vår lit til Gud. Alle andre må ha data". Det var også kreftforskningen som gjorde en metastudie - noe som i dag er en helg vanlig måte å forske på.

Aller mest spennende synes jeg det er å lese om signalveiene (ras, mek erk), kromosonene - kort sagt cellebiologien. Og aller mest fasinerende synes jeg det er at kreftcellene motstår dødssignalet - at de ikke dør. En slik tanke åpner et voldsomt perspektiv. Det er samme følelsen som når du er i båt og går over fra det grønne, klare grunne vannet til det mørke, blå svimlende dypet. Suget i magen når du ser at nå vet du ikke hvor bunnen er.

Supersjarmerende tegneserie for tweens om venner, kjærlighet og instagram. Morsom for voksne også

Har ikke vært borti forlaget Pedlex før, og bøkene deres selges heller ikke på for eksempel Adlibrisk. Jeg kom over denne boken fordi jeg fikk den anbefalt av en lærer - veldig glad for det. Boken er kort, lettlest og informativ. Det jeg likte best er at boken er faglig oppdatert. Mobbing er jo et allment fenomen, men forståelsen av mobbing varierer av både historiske, kulturelle og kunnskapsmessige grunner. Jeg synes aspektet med at det kan gi status å mobbe (og hvorfor det kan gi det) er det mest interessante. I hovedsak fordi det gir ny forståelse, nye angrepsvinkler og en ny virkelighetsforståelse. For meg personlig er det jo gøy å lese bøker av forfattere fra Trøndelag.

Fantastisk bok! En klassiker. Den er ikke på nybegynner nivå, så den krever litt med tanke på utførelsen. Jeg har bare lest boken og ikke laget maten, men ser på oppskriftene at de er lite detaljerte. Ser også noen små skjønnhetsfeil i oppskriftene, men alt dette overskygges av veldig mange, spennende og orginale oppskrifter! Mye som jeg aldri har hørt om, og også veldig kreative måter å tilberede ting på. Veldig bra informasjon i starten av hvert kapittel - lærte mye.

Viestad har klart det kunststykket å skrive en ujålete bok om molykylær gastronomi. Jeg hadde i utgangspunktet trodd det var umulig. Hatten av! :) Viestad er en dyktig skribent og det er lett å følge ham. For min personlige del har jeg lest en del bøker om dette før og da blir det en del repetisjon.

Morsom bok, med en annen vinkling enn mange andre. Det er viktig å si at dette ikke er en "tenk positivt bok" i god amerikansk selvhjelpsstil. Det er en bok som peker på viktige momenter som for eksempel: Hva som er problemet har ikke nødvendigvis noe med løsningen å gjøre. I vesten er vi fanget av tanken om at vi må kjenne problemet for å finne løsningen. Dette er nok rett når vi eksempelvis snakker om å utvikle nye legemidler, men når det gjelder å endre oppførsel er det vanskelig. Det at man vet hva man ikke skal gjøre, gir ingen forhåpninger om man skjønner hva man skal gjøre.

Jeg tenker at dette er en nydelig, viktig og effektiv bok. Men jeg tenker også at man ved å være så "instrumentell" i måten man omgås andre på kan gjøre noe med relasjonen. Jeg tviler ikke på at dette lønner seg - og jeg vil velge denne måten - hvis jeg har problemer med en sjef, læreren til barna mine, en kollega jeg må jobbe med etc Men til de nære? Jeg er usikker, selvfølgelig kan det tenkes at det er riktig, men jeg tenker også at hvis mennesker ikke har noen selvinnsikt, så spiller det kanskje ikke så stor rolle om man får de til å oppføre seg slik man vil i en bestemt setting. Hva skjer neste gang? Livet består jo av mange variasjoner og jeg tenker at det vil være et fåtall man kan møte på denne måten.

Jeg synes det er veldig spennende å lese Siri Helle - hun skriver om norsk landbruk fra en helt annen synsvinkel enn det jeg vanligvis leser. Leste henne fast i Dag&Tid tidligere. Hun er noe så sjeldent som en som deler ut kritikk mot flere - når det gjelder norsk landbruk har jeg inntrykk av at det er "opplest og vedtatt" hva som er galt og riktig.

Hun tar opp problemstillinger som "grønnmaling" (også motsatt vei! Hun nevner for eksempel at flere av eggene som selger som konvensjonelle er økologiske! Det er jo litt rart at man skal få en "bedre" vare enn man betaler for, selv om det absolutt ikke er et problem for forbrukeren). Som et eksempel på grønnmaling er dette med norske lam, de merkes og selges likt, selv om bonden fritt kan ta de ned til gården og gi de kraftfor før de selges til slakteriet - ikke noe feil med det, men burde kanskje ikke merkingen fortelle hvilke lam som kommer rett fra fjellet og hvilke som har blitt tatt inn og fått kraftfor? Hun legger mye av ansvaret for denne homogene merkingen av produktet på de store organisasjonene som tine, prior, nortura - bøndenes egne selskaper. Gjør de ikke bonden en bjørnetjeneste?

Hun nevner også problemet slik hun ser det med driftstilskutt - hun mener at problemet er at driftstilskuddet er knyttet opp mot produksjon og ikke areal. Hun nevner blant annet dette med kulturlandskapet - dette er en verdi som Norge ønsker seg - dette måles overhode ikke opp mot produksjon. Dette er for så vidt en kjent problemstilling fra NPM (new public management), det viktigste er ikke hva man oppnår men hva man kan måle. Dette har lett for å bli en ren galskapskarusell fordi det man måler ikke har noen som helst sammenheng med hva man vil oppnå.

Jeg synes også det er kjempespennende at hun tar opp problemer med industrialisert dyrking av grønnsaker og korn, og det hun sier om at jorden utarmes av "moderne" korndyrking og at dette er et CO2 problem fordi jorden i seg selv fanger CO2. Jeg er fasinert fordi hun er den eneste jeg har hørt problematisere grønnskaker og korn. Det vil si jeg har hørt bittelitt kritikk av GMO, men det er det eneste.

Anbefales! Her kan man risikere å lære mye!

Fascinerende! Selv om man ikke er interessert i sau eller saueavl. Denne er verdt å lese!

En nydelig biografi om en fantastisk mann. Jeg brukte litt tid på å komme inn i den - av den enkle grunn at jeg trodde jeg hadde tatt med meg en kokebok fra biblioteket og ikke en biografi. Det var for meg en veldig rørende bok, fordi Chul Ho Lee minnet meg om min egen far - alltid optimist, så seg aldri tilbake og så alltid etter muligheter. For å si det slik: Hadde jeg ikke hatt han som far hadde jeg kanskje vært skeptisk til biografien. Mye virker som det ikke er mulig, hun sier det selv, for eksempel i : "En gang de to skulle møtes på Theatercafeen, var Jon litt tidlig ute. Han satt og ventet da han så Mr.Lee komme inn i lokalet og hilse på kjente og ukjente mens han delte ut postkortene sine til alle som ville ha Enhver annen kjendis som uoppfordret delte ut autografen sin, kunne man ha mistenkt for å ha mistet bakkekontakten. Men ettersom det var Mr.Lee, møtte folk ham med smil og glede." Enkelte mennesker kan gjøre uvanlige ting kun i kraft av å være seg selv. Det kan være vanskelig å beskrive det bra, men det synes jeg Irina Lee gjør. Det er selvfølgelig også morsomt for meg å få beskrevet ting jeg husker godt - for eksempel "Tause Birgitte"i Casino og hva som skjedde.

Mat kan jo være hva som helst: Det er ernæring (vi må spise for å leve), det er kontroll (som de som driver med fitnes eller har anoreksia), det er følelsesregulering - vi trøstes av å spise, det er ren nytelse, smaken i munnen og lukten gir oss en ren, sanselig vellyst. Men mat er også vitenskap - det er ingenting som er bedre enn mat for å foklare barn: matematikk: brøk, forholdstall, forskjellen mellom vekt som måleenhet og romslige mål som liter, forskjellige målestokker (gram og oz), men også kjemi og fysikk. Hva er en mekanisk blanding? Hvorfor hever brød. Mat er jo også innovasjon, tradisjon og kunst.

Og det er i den i siste sjangeren dette er. Det er innovative teknikker som lager kunst, lager opplevelser som kan sanses og oppleves.

Dette er delvis en helsekostbok, med helsekost mener jeg ikke nødvendigvis kruskakli, men jeg tenker at dette ikke bare er laget for å smake godt, men også for å gjøre godt. Litt usikker på om jeg ville ha kalt dette en frokostbok selv, mye her kan spises til andre tider (det gjelder vel for så vidt alt av frokoster). Mye som er veldig spennende og orginalt!

Det var spesielt spennende å lese denne etter at jeg hadde lest: "Stå imot: si nei til selvutviklingen". Denne boken omhandler dette med positiv psykologi, det å lete etter det som er bra, det som gir mestring og sin egen evne til endring. Jeg tror nok man må ha begge deler: Både evnen til å lete etter det som er bra, men også evnen til å innse at det ofte ikke er nok, man må også prøve å skape endringer. Boken berører også skillet mellom der personlige og det privatet - noe som igjen får meg til meg til å tenke på dette med personlige relasjoner som en salgsvare - hva er forskjellen mellom det å faktisk være en venn og det å være en terapaut? For meg er dette uklart - en del ligger selvfølgelig i gjensidigheten: En vennrelasjon går begge veier, en terapaut er der for pasienten - en enveiskjøring.

Fin bok i husflidens ånd. Da jeg ble medlem i husfliden ble jeg overrasket over hvor liten vekt de la på selve produktene, men i hvor stor grad de vektla å holde tradisjonene levende, med rødlisteprosjekter og lignende. Denne boken er i denne sjangeren, det følger med historier om hvilken sted mønstret stammer fra, noe om historien bak håndarbeidet. Og selvfølgelig en masse flotte oppskrifter!

Snekrer ikke, men har selvfølgelig lyst. Mange fine prosjekter, stor spennvidde i både vanskelighetsgrad, stil og nytte.

En spesiell bok, du skjønner det allerede når du ser på første side. Trykt bok nr. 1310 av 3000, og sitater som "Jeg har ikke laget denne boka for at du skal skal skape Maaemo hjemme. Boka er en like lite en gjør-det-selv-vok som en bok om arkitektur forteller deg hvordan du skal pusse opp kjøkkenet".

Den er spennende og oppskriftene beskriver det nyskapende, jeg synes også Esben Holmboe Bang er befriende når han disser både hipstere for sylting, ølbrygging og fermentering og Rudolf Steiner for å grave ned horn med kumøkk ... For meg som blir litt ... redd, når folk blir for glødende er det nydelig å kunne lese om et slik engasjement uten at det virker som om han tror dette er noe allmenngyldig, tvert imot presisieres det at dette er norsk, det har hans personlige uttrykk osv. Det gjør det ikke mindre intens, men mindre truende. Det er noe skremmende med mennesker som har alle svarene for alle mennesker

Ønsket meg øyeblikkelig å feire neste bursdag på Maaemo!

Nydelig bok! Anbefales på det sterkeste. Veldig bra skrevet, enkelt forklart, gode eksempler og med en forfatter som er barne- og ungdomspsykolog. Herlig. Emnet er rettet mot småbarnsalderen, som mor til to ungdommer slår det meg hvor lite som egentlig er rettet mot tenåringer.

Det å lese denne boken etter at jeg akkurat hadde irritert meg over den amerikanske sjargonen i forrige bok var en lise for sjelen! Det er også en interessant og morsom bok, den omhandler egentlig kritikk mot mye av selvhjelp, positiv psykologi og er skrevet etter samme mal som selvhjelpsbøker.

Det er selvfølgelig mye substans i en slik bok - på samme måten som en relasjon mellom to mennesker, består av historiene og handlingene til begge menneskene + det unike som oppstår i kombinasjonen, er det slik vi mennesker også forholder oss til samfunnet. Når noe går feil, kan det da være feil hos begge parter eller det kan rett og slett hende at kombinasjonen ikke "treffer". Et typisk eksempel er pappapermisjon - uansett hvordan man legger det opp fra statlig side er det noen som har uvanlige yrker eller er i en midlertidig tilstand som gjør at dette ikke "treffer". Det er alikevel ikke nødvendigvis noe galt med hverken personene eller reguleringene for pappapermisjonen, bare at i dette ene tilfelle var det ikke klaff.

Ulempen med selvhjelpslitteratur er at den hele tiden setter fokus på hva du (som enkeltmenneske og individ) kan gjøre bedre, anderledes eller rett og slett bare mestre (eller "holde ut" Som jeg tror Svend Brinkmann heller ville ha sagt ...) Da er det lett at man skyver vekk strukturene som er det egentlige problemenet. Blir som feminisme - selv har jeg som kvinne opplevd et enkelt og positivt arbeidsliv, betyr det at feministene og deres snakk om glasstaket bare er pjatt? Eller har jeg vært heldig? Eller burde feminismen ha byttet slagmark? Eller er det noe spesielt med meg? Er jeg som en av de selvstendige næringslivslederene som rett og slett ikke kan ta pappapermisjon fordi han risikerer at hele bedriften går ad undas? En liten særing rett og slett. Jeg vet ikke, men jeg vet at det å individualisere alle utfordringer og problemer er oppskriften på psykiske problemer. Ikke bare har du det jævlig, det er til og med din egen feil ...

Jeg synes dette som omhandler at dette med relasjonskompetanske blir en "handelsvare" var spesielt interessant. Og også dette som jeg nevner lengre opp, med at positiv psykologi utnyttes til å lage en skjev skyldfordeling på hvem som reellt sett har ansvaret.

Jeg trodde dette var en bok jeg kom til å elske - det er utrolig mye fjas innenfor denne sjangeren, men John M. Gottman er en anerkjent forsker, så dette var en bok jeg så for meg med mye substans. Jeg opplevde derimot boken som at den slo inn åpne dører - må også innrømme at jeg irriterte meg over den amerikanske sjargongen. Jeg leste boken på norsk, men den hadde den veldig "selvhjelpssjargonen" som er vanlig i mange amerikanske bøker. Så, innholdet er bra, men stilen og formidlingen var ikke en innertier hos meg. Personlig ville jeg ha anbefalt Stein Erik Ulvund til andre. Han er norsk, har en sjargong som "treffer bedre" (og selvfølgelig er eksemplene han bedre tilpasset norske forhold). Han skriver kanskje enda "enklere", begge skriver "enkelt" i den forstand at de gir svarene og ikke hvordan man er kommet frem til de, men Ulvund skriver enda enklere med tanke på form og skrivestil - mulig dette har noe med nasjonaliteten å gjøre enn at det er et personlig uttrykk.