Morsom bok, med en annen vinkling enn mange andre. Det er viktig å si at dette ikke er en "tenk positivt bok" i god amerikansk selvhjelpsstil. Det er en bok som peker på viktige momenter som for eksempel: Hva som er problemet har ikke nødvendigvis noe med løsningen å gjøre. I vesten er vi fanget av tanken om at vi må kjenne problemet for å finne løsningen. Dette er nok rett når vi eksempelvis snakker om å utvikle nye legemidler, men når det gjelder å endre oppførsel er det vanskelig. Det at man vet hva man ikke skal gjøre, gir ingen forhåpninger om man skjønner hva man skal gjøre.

Jeg tenker at dette er en nydelig, viktig og effektiv bok. Men jeg tenker også at man ved å være så "instrumentell" i måten man omgås andre på kan gjøre noe med relasjonen. Jeg tviler ikke på at dette lønner seg - og jeg vil velge denne måten - hvis jeg har problemer med en sjef, læreren til barna mine, en kollega jeg må jobbe med etc Men til de nære? Jeg er usikker, selvfølgelig kan det tenkes at det er riktig, men jeg tenker også at hvis mennesker ikke har noen selvinnsikt, så spiller det kanskje ikke så stor rolle om man får de til å oppføre seg slik man vil i en bestemt setting. Hva skjer neste gang? Livet består jo av mange variasjoner og jeg tenker at det vil være et fåtall man kan møte på denne måten.

Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)