Stå imot

si nei til selvutviklingen

av (forfatter) og John Erik Frydenlund (oversetter).

Press 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.56 (16 terningkast.)

66 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Overalt i dagens samfunn møtes vi av kravet om forandring. På jobben skal vi rasjonaliseres, omorganiseres og effektiviseres. Hjemme skal vi alle være sunnere, friskere, gladere og mer positive. I bunnen for alt ligger kravet om selvutvikling. Det holder ikke bare å være den samme gamle lenger. Alle må vi utvikle oss. Alle må vi hele tiden ustanselig arbeide for å bli bedre versjoner av oss selv.

I sin skarpe og frigjørende lille bok Stå imot tar den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann et bitende oppgjør med denne tenkemåten. Hva om vi ikke bør utvikle oss - men heller lære oss å stå stille? Hva om livet ikke handler om å finne seg selv - men i stedet om å avfinne seg med seg selv? Hva om det er klokere å tenke negativt enn positivt? Og hva om plikt, dyd og verdighet er mer fruktbare begreper enn entusiasme, ambisjoner og omstillingsevne? Stå imot er et befriende, overbevisende og vittig forsvar for en alternativ måte å se livet på - og samtidig en krass kritikk av noen av de viktigste samfunnstendensene i dag.

Bokdetaljer

Forlag Press

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788232800025

EAN 9788232800025

Språk Bokmål

Sider 191

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

2 8 3 3 0 0

Bokomtaler

TAKK, Brinkmann, for denne :-D Et herlig, treffende, vittig motsvar til den massive, fordummende selvhjelpslitteraturen og dens iboende tilbedelse av det hellige selvet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg hadde store forventninger da jeg benket meg til med den danske professoren Svend Brinkmanns bok "Stå imot, si nei til selvutviklingen". Yes! tenkte jeg, her har vi en som kanskje vet hva han snakker om. Bøker om å gjøre ditt og datt så blir du lykkelig, slank, pen og in og gudene vet hva, blir vi pepret med, og jeg har kjent at det til tider er et hysteri som ofte skaper flere bekymringer istedet for den lykken og tilfredsheten alle går og higer etter i en stresset hverdag.
Etter å ha startet lesingen blir jeg imidlertid introdusert for sju steg for et bedre liv der jeg skal: slutte å kjenne etter, fokusere på det negative, ta på meg nei hatten, undertrykke følelsene, gi coachen sparken, lese en roman og dvele ved fortiden.
Tilsynelatende forfriskende oppfordringer som han begrunner og argumenterer for med forskning. Noen av oss kjenner kanskje for mye etter og blir vel opptatt av oss selv, - men ikke alle. Noen trenger faktisk å kjenne etter, og ikke undertrykke følelsene som han oppfordrer til lenger ut i boka si.
Langt på vei er jeg også enig i at det er godt å fokusere på det negative noen ganger, men ikke alltid, og absolutt flere må bli flinkere til å si nei. Noen ganger kan man dvele ved fortiden og lære av den, både personlig, sosialt og politisk. Å lese en roman bifaller jeg absolutt, men for variasjonens skyld kan det kanskje være greit også å skifte litt her?
Poenget med boka synes å være at noe er uforanderlig, og at vi mennesker også skal få være litt uforanderlige og ikke strekke oss etter bedre, flinkere, best hele tiden. Ikke en ueffen ide, og i faser av livet er nettopp en slik tilnærming helt nødvendig. Bra nok er bra nok store deler av tiden, men etter å ha strukket meg så langt stopper det litt opp i min forståelse av forfatterens intensjoner.
Professoren tenderer i svart-hvitt tenkning i denne boka, og er like oppfordrende og belærende som enhver annen selvhjelpsbok. Han lister opp bøker som leseren burde få med seg, sikkert godt ment, men det skaper bare irritasjon hos undertegnede.
"Kronen på verket" i denne boka kommer når leseren blir introdusert for stoisismen. En hellenistisk filosofiretning som fremelsker ro, verdighet og plikt framfor "føleri". Fornuften er den fremste autoritet når det gjelder beslutninger innenfor denne retningen, og uansett hvordan livet arter seg skal man ta det med stoisk ro og ikke vise følelser.
Når forfatteren så avslutter boka si med inngående beskrivelser av tenkere fra denne filosofien har jeg fått nok. Jeg er skuffet, sur og sint, og får lyst til å komme med følelsesutbrudd som professoren absolutt ikke vil jeg skal gjøre, og som trosser hans hellenistiske idoler.

Svend Brinkmann, du har helt glemt at vi mennesker er forskjellige og har behov for ulik tilrettelegging, i samspill med omgivelsene våre. De kjappe, enkle oppskriftene du belemrer leseren med tar ikke hensyn til dette og du presterer å blande inn en filosofiretning som langt på vei ønsker at vi skal gå rundt på en robotaktig måte med masker som ikke forteller noe om vårt følelsesliv. Selvfølgelig må man tilpasse følelsene etter omgivelser og situasjon, men for all del, å vise følelser er så mye bedre for den som har dem og dem de omgås. Alt annet blir analyserende gjetteleker som kan lede til konklusjoner basert på gedigne misforståelser.
Svend Brinkman, du er absolutt inne på noe i boka di, men du har glemt en viktig tenker når du ramser opp dine sju steg til et bedre liv: Aristoteles og hans gyldne middelvei. Likevel tar jeg deg på ordet; jeg tar på meg "nei" hatten og sier nei til boka di mens terningen lander på en trist treer.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det å lese denne boken etter at jeg akkurat hadde irritert meg over den amerikanske sjargonen i forrige bok var en lise for sjelen! Det er også en interessant og morsom bok, den omhandler egentlig kritikk mot mye av selvhjelp, positiv psykologi og er skrevet etter samme mal som selvhjelpsbøker.

Det er selvfølgelig mye substans i en slik bok - på samme måten som en relasjon mellom to mennesker, består av historiene og handlingene til begge menneskene + det unike som oppstår i kombinasjonen, er det slik vi mennesker også forholder oss til samfunnet. Når noe går feil, kan det da være feil hos begge parter eller det kan rett og slett hende at kombinasjonen ikke "treffer". Et typisk eksempel er pappapermisjon - uansett hvordan man legger det opp fra statlig side er det noen som har uvanlige yrker eller er i en midlertidig tilstand som gjør at dette ikke "treffer". Det er alikevel ikke nødvendigvis noe galt med hverken personene eller reguleringene for pappapermisjonen, bare at i dette ene tilfelle var det ikke klaff.

Ulempen med selvhjelpslitteratur er at den hele tiden setter fokus på hva du (som enkeltmenneske og individ) kan gjøre bedre, anderledes eller rett og slett bare mestre (eller "holde ut" Som jeg tror Svend Brinkmann heller ville ha sagt ...) Da er det lett at man skyver vekk strukturene som er det egentlige problemenet. Blir som feminisme - selv har jeg som kvinne opplevd et enkelt og positivt arbeidsliv, betyr det at feministene og deres snakk om glasstaket bare er pjatt? Eller har jeg vært heldig? Eller burde feminismen ha byttet slagmark? Eller er det noe spesielt med meg? Er jeg som en av de selvstendige næringslivslederene som rett og slett ikke kan ta pappapermisjon fordi han risikerer at hele bedriften går ad undas? En liten særing rett og slett. Jeg vet ikke, men jeg vet at det å individualisere alle utfordringer og problemer er oppskriften på psykiske problemer. Ikke bare har du det jævlig, det er til og med din egen feil ...

Jeg synes dette som omhandler at dette med relasjonskompetanske blir en "handelsvare" var spesielt interessant. Og også dette som jeg nevner lengre opp, med at positiv psykologi utnyttes til å lage en skjev skyldfordeling på hvem som reellt sett har ansvaret.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

I et sekularisert samfunn kan vi ikke lenger regne med en evig, paradisisk tilstand i det hinsidige. I stedet forsøker vi å proppe så mye som mulig inn i våre fortsatt relativt korte liv. Å fylle livet sitt på denne måten er selvfølgelig et fortvilet prosjekt som er dømt til å mislykkes. Det er nærliggende å tolke samtidens epidemier av depresjoner og utbrenthet som individets reaksjon på den konstante akselereringens nådeløshet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Mange liker selvhjelpsbøker, og sjangeren selger godt. Det finnes selvhjelpsbøker for stort sett alle problemer. Nå (i 2016-2018) har vi en følelse av at trenden er bøker som gir bedre tid, ro i sjelen og som setter fokus på grunnleggende verdier som familie, natur eller spiritualitet. Her anbefaler vi våre favoritter innen denne mangfoldige sjangeren.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Ståsteder - 10 gamle ideer til en ny verden" av Svend Brinkmann
  • ""Det er innover vi må gå" - en kulturpsykologisk studie av selvhjelp" av Ole Jacob Madsen
  • "Gå glipp - om begrensningens kunst i en grenseløs tid" av Svend Brinkmann
  • "Den femte revolusjon - mennesket i hjerneforskningens tidsalder" av Lone Frank
  • "Marshmallowtesten - nøkkelen til viljestyrke" av Walter Mischel
  • "Indre stillhet - å leve mindfulness" av Viggo Johansen
  • "Energityver - i familien, i forholdet og på jobben" av Ingalill Roos
  • "Gjør ingen skade - fortellinger om liv, død og hjernekirurgi" av Henry Marsh
  • "Mens du hviler" av Tomas Sjödin
  • "Norske tenkemåter - tekster 2002-2016" av Terje Tvedt
  • "Snu deg til meg! - det du gjør i løpet av ett mikrosekund, avgjør hvor relasjonene dine ender opp" av John Gottman
Alle bokanbefalinger for dette verket