Bokelskere.no

har lest alle av Fiorato, jeg liker dem fordi dem er lettlest og grei underholdning. opplagt og klisjeer ja, men veldig avslappende "reise-bøker". kan ikke si annet enn at mest sannsynlig vi du synes det samme om Glassblåseren også, men du kan kanskje gjøre ett forsøk?

Puuhhh...utslitt! greide ikke legge fra meg boka (selv om det var noe dødt innimellom), holdt nesten pusten på slutten. så, ja anbefales!! Elsker Assad , Rose og Carl. Usikker på om jeg liker Gordon... :-) avdeling Q i mitt hjerte

"Huset du elsket" av Tatiana de Rosnay, "Leon og Louise" av Alex Capus (hele denne boken foregår ikke i Paris, men mesteparten..), "April i Paris" av Michael Wallner er de jeg kommer på i farten :)

Dette var faktisk boken som fikk meg til å begynne å lese biografier. Før det syntes jeg biografier var kjedelige saker som forhelliget en eller annen sitt liv og fortalte om hvor teite alle andre var (de biografiene jeg hadde lest før var politiske må jeg nesten legge til). Men denne den var - og er - fantastisk. Bare fjeset til Erling Kagge er verdt pengene. Tror til og med jeg lærte noe om filosofi etterhvert. Og tegningene, utrolig utrykksfulle.

Link til hjemmesiden til tegneren.
Han hadde noen virkelige store mål. Tenk å skape rotter med ekstensiell angst! Bildet fra boken (hentet fra siden jeg linket til)

Jeg leser lite krim, men denne var spennende.
Jeg kommer helt sikkert til å lese flere bøker av Jo Nesbø.

likte boka godt. Trodde jeg visste hvem morderen var, ble ført på ville veier, og så var det den jeg først trodde . slik krim liker jeg

Noe var galt.
Den kvinnelige passkontrolløren hadde først smilt bredt:
How are you, mate?
Flaggermusmannen av Jo Nesbø.

Jeg har operert foten i vinter, ute er det så glatt at det er umulig å gå med krykker. Nå har jeg lest nesten alle bøkene i bokhyllene. Aldri så galt, så er det gått for noe.

Usikker på hva jeg mener. Jeg har lest boken, men det å lese denne boken er som å lese strikkeoppskrifter, uten at man gjør noe mer blir det ikke noe resultat. Boken er rett og slett ett oppskriftshefte for å drive på med matematikkoppgaver. Og da oppgaver som ikke her helt skolerettet. Mye gøy. Kakuro er typisk noe jeg ville ha innført i skolen hvis jeg var mattelærer.

I dag har jeg kjøpt to bøker, Flaggermusmannen av Jo Nesbø og Sprengeren av Liza Marklund.

Denne helgen leser jeg om flaggermusmannen av Jo Nesbø.

Kjøpte boka til jentene mine, og det var et veldig bra valg. Masse søtsaker - som de elsker - men også ting de kan utvide reportoaret sitt med. Til deres aldergruppe (8 og 11) synes jeg oppskriftene var veldig bra. Ikke så veldig mange indigrenser. Bra steg-for-steg forklaring med bilder. Liker også godt utstyrslisten (som er bra for nybegynnere). Det er også advarselstegn (utropstegn) hvor ting kan være farlig. Kun en ting som jeg direkte mislikte, og det er at de har et par matretter med frityrsteking. Det synes jeg ikke hører hjemme i en kokebok rettet mot barn, det er etter min mening alt for brannfarlig.

Boka er rettet mot matpakker til barn, men jeg har kjøpt den mest til meg selv. Og det er veldig mange "voksne" matpakker i denne boka etter min mening. Fin, informativ og med bra spennvidde: Her er både søtt og salt, sunt og usunt og varierende vanskelighetsgrad.

anbefales. Veldig god krim!

Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.

Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?

For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.

Denne helgen leser jeg Trøbbel av Fay Weldon. Fin bok å lese innimellom all sporten.

Hør her. Sanktuariet, befriernes hellige kloster på Shotover Scarp, er oppkalt etter en forbannet løgn, for derfra blir ingen befridd, og aldri blir noen beskyttet der.

Guds venstre hånd av Paul Hoffman.