Da sa kong Olav til Aslak: 'Berre hogg du, din forbanna arming! no hogg du Noreg av handa mi.'
Igår var jeg på månedens handletur til Sverige, så da ble det inget innlegg fra meg først. Siden gårsdagen sto i handlingens tegn fikk jeg kun lest et kapitel i Drager - mellom myte og virkelighet mens jeg ventet på at Bjørn med bilen og medhandler Roy skulle komme og hente meg.
Leser videre på den i helgen, og så skal jeg se om jeg blir ferdig med/kommer meg litt videre i Steinens gåte - en spenningsroman om Kensington-steinen siden jeg ikke fikk fornyet den, dvs at noen andre har reservert den.
Er en tur på biblioteket nå for å hente 2 bøker jeg hadde reservert, The House on Cold Hill av Peter James som skummel Halloween lesing og Norsk attraksjon - guiden til det du ikkje finn i guideboka bare fordi den så morsom ut, så på programmet når det gikk på TV.
Den har jeg på ønskelista mi, og siden jeg er på biblioteket nå sjekket jeg om de har den her (Sarpsborg) og det hadde de, og den er på hylla, så den skal jeg låne med meg hjem. Fant en bok til på hylla som blir med meg hjem, Knut Alvssons krig av Øystein Hellesøe Brekke, også en bok fra ønskelista mi.
Denne helgen leser jeg Steinens gåte - en spenningsroman om Kensington-steinen av TomThowsen, denne boka ble jeg oppmerksom på for 1-2 år siden når jeg så den på hylla for innkomne fjernlån på Sarpsborg bibliotek og la den rett inn på ønskelista. Så at forfatteren også hadde skrevet Den hvite dame som jeg leste i sommer som del av Leseutfordringen for 'en lokal forfatter'.
I tillegg leser jeg Sjokolade - en lidenskapelig nytelse, og hvis det blir noe tid til overs, starter på Korset och halvmånen - En bok om de religiösa minoriteterna i mellanöstern, skrevet av samme forfatter som De små folkens historia - Minoriteter i Europa, Ingmar Karlsson. Likte den så godt at jeg lånte meg to til av samme forfatter på Strömstad bibliotek forrige måned.
Har også så vid begynt på Hva er film siden jeg har valgt meg den som utebok og har 2 sendinger rett om hjørnet, begge med salgsbøker.
Søndag 14. - Det ble bytting av bøker lest denne helgen, leste kun 5 kapitler av 'Steinen gåte' før jeg leste videre i 'Hva er film?', 'Korset och halvmånen' får vente til uka, og jeg har lest ferdig 2 av bøkene som kom i pakka fra Haugenbok fredag, Selger dere strykejern? - og andre spørsmål fra bokhandelkunder og Såntno hakke de i byn, og nå på morgenen har jeg nettopp startet på Romvesener - fredselskere, kidnappere og forførere. Det er mulig jeg leser litt videre i 'Automated Alice' i kveld også.
Finn skaut, og pila råka midt på bogen til Einar, nett som han spente bogen sin tredje gongen, og bogen gjekk i to stykke. Da sa kong Olav: 'Kva brast så høgt der?' Einar svara: 'Noreg or handa di, konge.' 'Så stor brest var det da vel ikkje,' sa kongen, 'ta min boge og skyt med,' og kasta bogen til han. Einar tok bogen og drog han straks fram over odden på pila og sa: 'For veik, for veik er kongens boge!'
Denne helgen leser jeg på to bøker med artikler fra det svenske historiemagasinet 'Populär Historia', Sekelskifte og Medeltid - Drömmen om et enat Europa av red Erik Osvalds. Jeg kjøpte dem begge på Bokbörsen, en svensk side for brukte bøker, tegneserier, plater/cd og filmer, siden jeg allerede hadde lånt og lest de 2 andre bøkene i serien fra Strömstad bibliotek ifjor. Skal også gi dem til str bib så de da vil ha hele serien. De 2 jeg har lest er Stormaktstid - En antologi om svenskt 1600-tal og Idéer och äventyr - En antologi om svenskt 1700-tal av red Magnus Bergsten.
Idag skal jeg en liten tur ut for å hente 2 forsendelser med DVD'er til meg selv og en Blu-Ray box gave på PostNord sitt utleveringsenter, og en bestilt fjernlånsbok på biblioteket. I morgen skal jeg jobbe igjen. Ellers blir det mest tv-titting og lesing resten av helgen.
Fant ut at NRK Radioteateret har podcast av Macbeth tilgjengelig for tiden.
Jeg var på Rockefeller i går og hørte på Fish. Jeg hadde hørt en sang av han som het Little man what now og tenkt på Fallada. På konserten fortalte han at han skrev sangen etter å lest boken :-)
Little man what now
Jeg har fortsatt ikke lest noe av William Shakespeare og det plager meg litt. Vil gjerne ha noen å lese sammen med og foreslår Macbeth da den finnes i norsk oversettelse og bør være lett å få tak i. Egentlig kan jeg være med å lese hva som helst av Shakespeare, men denne har jeg lyst til å lese før jeg leser Jo NesbøsMacbeth
Denne helgen leser jeg på 3 bøker som forfaller på biblioteket neste uke, Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter - portretter fra 68-generasjonens indre og ytre liv 4. utg av Nils-Fredrik Nielsen, Hva er film av Anne Gjelsvik og Forvandlingenes by - Fredrikstad gjennom 450 år.
Jeg svarte på en undersøkelse for mailinglista til The History Press igår, en siden for fagbøker, hvor et av spørsmålene var hvor ofte jeg leste romaner og når jeg så gjennom bøker lest iår fant jeg ut at av 126 leste bøker var kun 13 fiction, og av de var minst 6 tegneserier. Jeg valgte 'ocationly' (av og til) for hvor ofte jeg leste fiction.
Vart forsinka med lesinga, men eg hadde lese Dvergen for mange år sidan - utan at ho gjorde det heilt store inntrykket den gongen. Forsåvidt ikkje nå heller; tematikken er jo velkjent i litteraturen: Dostojevskij, Duun, Golding, Camus, Bjørneboe og andre har behandla det vonde minst like godt. Men romanen er eit viktig innlegg - frå borgarleg-humanistisk synsvinkel - mot krig og fascisme. Reint meisterleg er ironien i skildringa av korleis hovudpersonen ivrar for krig og mot fred.
Tidleg om våren for kong Olav aust til Konghelle til stemning med dronning Sigrid. Da dei møttest, tala dei om den saka som dei om vinteren hadde tala frampå om, at dei skulle gifte seg med kvarandre, og det såg ut som det skulle lage seg. Da sa kong Olav at Sigrid skulle la seg døype og ta den rette trua.
Ho svara: ‘Eg vil ikkje gå frå den trua eg hadde hatt før og frendane mine føre meg; men eg vil ikkje seie noko om det heller, at du trur på den gud du liker.’ Da vart kong Olav sint og sette brått i: ‘Kva skulle eg med deg, din ramme heidning!’ Og han slo henne i andletet med hansken sin, som han hadde i handa. I det same stod han opp, og så gjorde ho med. Da sa Sigrid: ‘Det kunne vel hende at dette vart banen din!’ Så skildest dei; kongen for nord til Vika, men dronninga aust til Sveavelde.
Bøndene tok han til konge over seg, og alle vart samde om at dei skulle leite etter Håkon jarl og fare opp i Gauldalen; dei tykte det var rimelegast at om jarlen var på nokon av gardane, måtte det vere på Romol, fot Tora var beste venen hans der i dalen. Dei for dit og leita etter jarlen både ute og inne, men fann han ikkje.
Da heldt Olav husting ute i garden; han steig opp på den store steinen like ved grisebingen. Da tala Olav til folket, og i talen sa han at han ville gje den mann både gods og ære, som gjorde Håkon jarl mein.
Denne talen høyrde jarlen og Kark. Dei hadde lys med seg. Jarlen sa: «Kvifor er du så bleik, men stundom svart som jord ? Det er vel ikke slik at du vil svike meg?» «Nei,» sa Kark. «Vi vart fødde same natta,» sa jarlen, «det blir visst ikkje lenge mellom døden vår heller.»
Da det kvelda, for kong Olav bort. Og da natta kom, heldt jarlen seg vaken; men Kark sovna og bar seg ille. Jarlen vekte han og spurde kva han drøymde. Han sa: «No var eg på Lade, og Olav Tryggvason la ein gullring om halsen på meg.» Jarlen svara: «Da vil Olav leggje ein blodraud ring om halsen på deg om du råkar på han. Ta deg i vare for det. Men av meg skal du nyte godt som før; svik meg ikkje.» Sidan vakte dei begge to, nett som den eine vakte over den andre.
Men mot dagen sovna jarlen, og brått bar han seg ille, og det så hardt at han skaut hælane og nakken under seg, liksom om han ville rise opp, og skreik høgt og fælsleg. Kark vart redd og fælen og tok ein stor kniv opp av beltet sitt og køyrde han igjennom strupen på jarlen og skar han ut. Dette vart Håkon jarls bane. Etterpå skar Kark hovudet av jarlen og sprang bort med det. Dagen etter kom han inn til Lade og hadde hovudet til jarlen med til kong Olav. Han fortalte da det som hadde hendt mellom han og Håkon jarl, og som her er skrive. Sidan let kong Olav leie han bort og hogge hovudet av han.
Oppvokst på surmelk, og et levende bevis på hver eneste slurk.
(Fra novellen Guvernørene i Wyoming.)
Du ville kanskje likt guvernør Moonlight - han hatet de store ranchene, godtet seg over gutta som bukket under vinteren 1886. Han ville ha små gårder - bitte små frimerkegårder - langs elver og bekker. Sånne bedritne ranchen på 650 mål som øststatsfolka hadde på knappenålshodene sine.
(Fra novellen Guvernørene i Wyoming.)
Det der er Doc Osborne, den første guvernøren for Demokratene. En lynsjegjeng hengte Big Nose George Parrot en gang i 1870-åra. Doc fikk tak i liket, flådde det, garvet huden og fikk laget en toalettmappe og et par sko. Hadde på seg skoa under innsettelsen. De lager ikke sånne demokrater nå lenger.
(Fra novellen Guvernørene i Wyoming.)
Ja, da er vi to...jeg leser nå Åtti-tallet av Ketil Bjørnstad. Han skuffer aldri. En mursten på nesten 800 sider, men det er underholdende og for meg som vokste opp på 80 tallet, er det supert å få en påminnelse om hva som gjaldt den gangen og hva som skjedde i verden,
Det sat ein ven mann der med fagert hår, som han sveipte fram over hovudet sitt, og han rette fram halsen og sa: 'Blod ikkje ut håret!' Ein mann tok håret i handa og heldt fast. Torkjell svinga øksa, men vikingen rykte hovudet så hardt til seg at han som heldt håret, gav etter; øksa for ned på begge hendene hans og hogg dei av, og øksa vart ståande i jorda. Da kom Eirik jarl til og spurde: 'Kven er denne vene mannen?' 'Dei kallar meg Sigurd,' sa han, 'og dei seier at Bue er far min; enno er ikkje alle jomsvikingar døde.' Eirik seier: 'Du er visst og sant son til Bue. Vil du ha grid?' seier han. 'Det spørst kven som byd,' seier Sigurd. 'Han byd,' seier jarlen, som har makt til det, Eirik jarl.' Da vil eg,' seier han. Han vart så løyst frå reipet.
Orka ikke å lese den ferdig engang jeg. Kjeda meg til ca side 200, orka ikke mer. Forstår virkelig ikke begeistringen for denne boka, men vi er jo forskjellige...
Dronning Ragnhild drøymde store draumar; ho var ei klok kvinne. Ein gong drøymde ho at ho stod i hagen sin og tok ein torn or serken; og medan ho heldt i tornen, voks han til ein stor tein, så den eine enden nådde ned i bakken og røtte seg med det same, og den andre enden av treet nådde høgt opp i lufta. Deretter syntest ho treet var så stort at ho snautt kunne sjå til topps på det, og det var overlagt tjukt. Nedste luten av treet var raud som blod, og leggen oppetter var fager og grøn; men greinene var snøkvite. Det var mange store kvister på treet, somme langt oppe, somme lenger nede. Greinene på treet var så store at ho syntest dei breidde seg ut over heile Noreg og enda lenger.