Før i tiden kunne hun aldri ha forestilt seg at hun noensinne skulle bry seg om vekten sin. Og her var hun! Jo mindre hjemme hun følte seg i sin egen kropp, desto sterkere følte hun seg forpliktet til å ta seg av den. Den var hennes ansvar, og hun stelte den med en bekymret hengivenhet, som en gammel venn som var svekket og uheldig stilt, og som trengte henne.
Folk sier: Alderdommen finnes ikke, det er ingenting å bry seg om; eller til og med: Den er så vakker, så rørende. Men når de støter på den, dekker de den bluferdig til med løgnaktige ord.
God omtale, Anita! Enig med deg i at det er rart det ikke har vært mer blest om denne boka. Lenge siden jeg har blitt så berørt av ei bok.
Veldig enig med deg. Ingen sjarmtroll her og ikke hennes beste bok. Elsker alle de andre bøkene hennes, men absolutt lesverdig😘
Jeg har vært lite aktiv i lesesirkelen i det siste. Noen bøker har jeg lest før og andre bøker ha jeg lite å si om. Jeg ønsker allikevel å være med i sirkelen, er veldig takknemlig for jobben du gjør og har stort utbytte av hva dere andre skiver.
Kjøpte denne boka på AdLibris, Farväl, DDR : terror, övervakning och vardagsliv i Östtyskland 1945-1989 av Guido Knopp.
Jeg har aldri riktig vært i vinden. Da jeg var barn, var ikke barn viktige. Da jeg studerte og arbeidet, var det en klar fordel å være mann. Og nå, når jeg er virkelig gammel, skal man visst være ung i denne verden.
Enig i at dette er en god roman, og jeg fikk også assosiasjoner til Thomas F. i begynnelsen av boka. Nå venter bok nr. to på biblioteket - ser fram til fortsettelsen!
Håper du liker den :)
Tittelen kan kanskje få deg til å tro at boka handler om Knut Hamsun, men det er først og fremst Hamsuns nøysomhet som knytter innholdet i boka til den gamle nobelprisvinneren. Hamsun hadde fått tilsendt nye kalosjer av familien siden de gamle kalosjene var revnet. Men han vil heller reparere de gamle:
For Hamsun gir reparasjonene av den gamle kalosjen livsinnhold.
Arbeidet bringer fram minner. Han føler seg nyttig. Han bruker hender
og hode til å løse en praktisk utfordring, og han trenger den
utfordringen, for han er en ensom, gammel mann med slikt å gjøre. De
nye kalosjene truer med å frarøve ham en del av selve livet. De gamle
kalosjene hjelper ham å kjenne på et nennsomt sammenpuslet liv.
Boka er en samling av små kapitler om hverdagslivet i Dickaunsvingen på Byåsen i Trondheim. Dag Hoel filosoferer over det meste mens han som glad amatør driver med hagearbeid, hønsehold, birøkt, grønnsakdyrking eller tenner opp i vedovnen. Tankestrømmen er ispedd historier fra hans 96-årige mor som var oppvokst i Balsfjord. Hun bor i samme hus som forfatterens familie, og er en viktig del av deres liv.
Her er det et vidt spenn i tema fra det nære og konkrete til det mer filosofiske og politiske. I kapittelet Haisommer er han for eksempel i sin assosiasjonsrekke innom både filmen Haisommer, Ibsens En folkefiende, Hurtigrutas noe mislykkede Covid-håndtering, Greta Thunberg, rottebekjempelse i hagen og omsorgen for en litt tilbakestående fugleunge som han prøver å verne.
Hoels budskap om mangesysleriet som livsform er en rød tråd i boka – han mener det er viktig å være kyndig på mer enn ett område, uten at vi trenger å være eksperter. Dette kommer også fram i denne YouTube-videoen.
Jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka, men har kost meg med å lese disse stubbene som er full av morsomme historier og replikker ispedd sitater fra mange hold, alt fra Aristoteles til Peter Wessel Zapffe og Olav H. Hauge.
Mor mener briller er noe en skal se med, ikke på, så designerbriller forstår hun ikke hensikten med. Hun stoler mer på Clas Ohlson, som har råd for det meste, og hvor det ikke koster en hel frikirkekollekt for et par briller.
Ved en anledning var jeg ute på Sommarøya, et samfunn i havglefsen vest av Tromsø, og kom i prat med en eldre mann med «kasjetthua» som lurte på hva jeg var for en kar. For ikke å miste all troverdighet med at jeg kom fra Toten, fortalte jeg om familien i Balsfjorden. Han svarte med ærefrykt: «Balsfjordingan, har dæm mat og tørre klea, ja så døyr dæm næsten aldri!»
Så bra at du likte bøkene, Lillevi - det er så flott når man finner bøker som begeistrer! Jeg har også lest bøkene hennes om Lucy Barton. De er også verd å lese, men for meg ble Olive favoritten.
Jeg vil denne gangen foreslå et skuespill, nemlig Hedda Gabler. Jeg har flere ganger i de siste hørt det har blitt referert til Hedda Gabler og har oppfattet karakteren som en sterk og utradisjonell kvinne, men jeg har aldri lest eller sett skuespillet. Det er jo litt flaut at folk på den andre siden av kloden kjenner Hedda bedre enn meg, Ibsen var tross alt norsk. Håper flere kan tenke seg å bryne seg på et skuespill, Ibsen er best på deling!
Riksteateret reiser for tiden rundt med Hedda Gabler forestilling. Kanskje det passer for noen?
Ho ville ikke ha levd livet sitt omigjen, det ville ho ikke. Men ho ville heller ikke ha byttet det bort. Ikke for alt i verden.
Det er fraværet av mening i det man opplever i det øyeblikket man opplever det, som gjør at det finnes så mange muligheter når man skriver.
Jeg har ikke lest noe av Jan Phillip Sender, men den første boka jeg tenkte på som en feel good-bok med mening er En uvanlig leser av Alan Bennett. Det er en fornøyelig historie om dronning Elisabeth som en dag besøker en bokbuss og gjennomgår en fullstendig forvandling når hun oppdager bøkenes verden. Hvis du har sansen for britisk humor, bør du prøve denne.
Ellers ser jeg du har fått mange gode forslag her inne. I likhet med Lillevi, vil også jeg anbefale "Med livet foran seg" og "Olive Kitteridge".
Jeg håper du finner noen bøker som faller i smak blant forslagene du har fått, og ønsker deg en riktig god påske!
Vi enes tyst - av det vi eide før:
Og hvad vi føler nu, er selv lik minner.
Halvt ligner det et liv som i oss dør,
Halvt ett som vokser fra oss og forsvinner.