Bokelskere.no

Da har vi hatt februartreffet vårt med en fin diskusjon omkring Frode Gryttens novellesamling «Menn som ingen treng.» På møtet i mars skal vi snakke om boka «Gjenferdet av Alexander Wolf» av Gajto Gazdanov, ei bok som har fått god omtale her inne. Vi har fremdeles plass til flere deltakere - det er bare å ta kontakt.

Zulejkha åpner øynene

Nok en fantastisk bok fra Brekke, solid forfatter👍❤️

Jeg har lest ferdig boken og har ikke stort annet å si enn at den har vært godt selskap. Koser meg veldig med Stefanssons språk og personer.

Jeg leser som regel flere bøker samtidig, en lydbok og to 2 bøker, eventuelt på lesebrett. Jeg hører eller leser nesten alltid en krim/spenningsbok. Hovedprosjektet mitt er å komme gjennom de uleste bøkene jeg har i hylla (for tiden 294). Det står det hummer og kanari og jeg velger litt etter humør og leselyst. Nå holder jeg på med en diktsamling og en fra Hamsuns samlede verker. Jeg forsøker å variere sjanger, land og språk, men det blir mest skandinavisk.
Lydboken er med meg hit og dit, mens de andre bøkene blir lest på sengen. Det er viktig å få lagt seg tidlig!

Boken er ferdig lest.
Jeg har i den siste tiden kun lest et kapittel hver dag for å forstå og fordøye innholdet bedre, uten at det hjalp noe særlig. Mye av innholdet i boken er for meg en uforståelig grøt, så jeg gleder meg til flere leser ut boken og kanskje letter litt på sløret for meg.

Jeg har begynt på del 3 Flintsten og gravsten og forstår vel mindre og mindre av boken. Kanskje har jeg lest for fort. Historien er underholdende og artig skrevet, jeg har fått et bedre bilde av hvordan det var i Gdansk før og etter andre verdenskrig. Men spørsmålet er hva er greia med å bestemme seg for å slutte eller fortsette å vokse, og å spille tromme fremfor å snakke, å se ned på så og si alle andre uten å ha en positiv side selv? Hva er det som gjør at forfatteren velger å gjøre teksten så vanskelig å tolke?
Jeg har mange spørsmål, men ingen svar. Noen ganger tenker jeg at forfatterne har så lite å formidle at de luller det inn i uforståeligheter for å gjøre seg selv mer interessante. Jeg tar selvfølgelig feil! For å slutte å irritere meg og snu oppmerksomheten mot andre ting googler jeg steder, gater og annet. Blant annet leste jeg meg opp på kunsthonning. Jeg har tidligere lest om erstatningskaffe, margarin av sildeolje, krisekrem og barkebrød, men kunsthonning var ukjent. Her er oppskriften.

Jeg har også forbundet plassen under stakken med trygghet, et godt sted å være. Ellers er jeg enig i at boken er vanskelig å tolke. Først trodde jeg at Oskar ville forbli liten pga av ondskapen han så rundt seg, men så er han jo ondskapen selv der han hygger seg med å ødelegge vinduer, friste folk til å bli tyver etc. Hva er poenget da?

De fleste av oss blir vel fanget i hverdagen og gjør ikke så ofte de store omveltningene i måten vi lever på. Hovedpersonen i denne boka har nok strukket det litt lenger enn de fleste: Mann på snart femti, med sterk morsbinding, som sitter fast i sine daglige rutiner mens årene går. Dette er en herlig tragikomisk satire hvor moteordet «mulighetsrommet» dukker opp med jevne mellomrom. (Kan det være at flere enn meg synes dette er et språklig virus som det er fristende å latterliggjøre?)

Jeg får assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Elling når jeg får se verden gjennom hovedpersonens øyne. Han forblir navnløs gjennom boka, og hans forsøk på å rykke ut av de hverdagslige vanene får meg både til å le og å synes litt synd på ham. Som når han tilbyr en japansk turist skyss ved en fjellstue. Han har egentlig ikke lyst til å ta ham med, men vil være snill. Turisten vil heller ta bussen, og avslår tilbudet. Det gjør at hovedpersonen blir bare mer insisterende og til slutt rasende over slik utakknemlighet, selv om de begge egentlig har mest lyst til å slippe å sitte i samme bil i flere timer med en ukjent.

Hans forhold til kvinner er også et kapittel for seg. Han er temmelig ubehjelpelig, mens tankene hans og assosiasjonsrekkene er ganske fornøyelig lesing, som for eksempel på side 96:

Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det
ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker,
fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det.
Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær
og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener,
da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra.

Jeg måtte le høyt flere ganger mens jeg leste denne boka. Bjørn Olaf Johannesen var en ukjent forfatter for meg. Han skriver godt, viser oss mange hverdagspussigheter og forstørrer små problemer som mange kan kjenne seg litt igjen i. Jeg ser at dette er hans andre roman, og jeg leser gjerne mer av ham.

Jeg bruker lydbøker når jeg går tur eller driver med kjedelige sysler f.eks. arbeid i hus og hage. På den måten føler jeg ikke at jeg kaster bort verdifull lesetid på langtekkelige bøker. Andre bøker må jeg lese for å nyte setningene. Er med på felleslesing av Blikktrommen nå og den er et godt eksempel på den type bøker som får meg til å stoppe opp og lese om igjen fordi det er så godt formulert.

Jeg er enig i at Tatt av vinden var en pine å komme seg gjennom og må dessverre si det samme om Ulysses. Jeg har More than complete hichhikers guide i hylla, men har ventet fordi jeg liker filmen så godt. Den bør kanskje få stå i fred noen år til..

Godt at du tar initiativ til å gjøre siden vår mer interessant! Jeg har ikke avbrutt så mange kjente bøker, mest pga av trass. Jeg har bestemt meg for å lese dem, men du verden så mange jeg har hatt lyst til å slenge i veggen underveis. Når jeg har avbrutt bøker vil jeg tro at jeg valgte feil tidspunkt å lese dem på. Det er noe med å være i rett modus. Jeg har også med vilje valgt lydbøker, når jeg tror innholdet kan blir litt langtekkelig (Min kamp 1-6 Karl Ove Knausgård).

• Absalom, Absalom av William Faulkner Mener å huske at setningene var så lange at jeg ikke klarte å få mening i dem.
• Ukjent soldat av Väinö Linna Her ble det bare skog og personer jeg aldri fikk noe forhold til.
• Relativitetsteorien - en populærfremstilling av Albert Einstein Jeg hang med et godt stykke på veien, men så ble det ikke så lettfattelig allikevel.
• Foucaults pendel av Umberto Eco Så vidt jeg husker litt for mye geometri og litt for lite handling i starten.

Både Relativitetsteorien og Foucault pendel er på min "skal lese" liste. Jeg har ikke gitt opp. Jeg skal også gi Erlend Loe en sjanse til. Har forsøkt et par ganger og blitt like irritert. En dag er forhåpentlig hodet stilt inn på rett kanal.
Tilfeldigvis snakket jeg med søsteren min om bøker vi ikke hadde lest ferdig i forrige uke og hun nevnte Ulysses og Don Quijote. Catch 22 hadde hun lest både på engelsk og norsk uten å fatte poenget :)